Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR)

Utvidet land-for-land rapportering (ULLR) er en rapportering av skattebetalinger i sin naturlige sammenheng; investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte; land for land i selskapets konsernregnskap for alle land. ULLR inkluderer kravene som allerede inngår i regnskapstandarden Land-for-land rapportering (LLR), men setter i tillegg krav til innhold og til form. Dette gjør rapporteringen egnet til å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning og motvirker bruk av skatteparadis. Forslag om innføring av ULLR i Norge har vært fremmet på Stortinget fire ganger[1].[2][3]

BakgrunnRediger

Utvidet and-for-land-rapportering er en videreutvikling av regnskapsstandarden "Land-for-land rapportering (LLR)" og har sitt utspring i ønsket om å forhindre skatteunndragelser ved hjelp av skatteparadiser. Multinasjonale selskaper kan utnytte sin flernasjonale tilhørighet til å flytte overskudd til land og jurisdiksjoner med lav skatt, og på denne måten unngå beskatning. Ved å kreve at multinasjonale selskaper oppgir de data som land-for-land-rapportering krever vil man gjøre det mye vanskeligere å undra skatt ved bruk av skatteparadis. Tiltaket er utarbeidet av Publish What You Pay Norge (PWYP Norge) i 2010.

Hva er utvidet land-for-land rapportering?[4][5][6]Rediger

Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR) er rapportering av skatt satt i kontekst med særlig investeringer, inntekter og kostnader for alle land. Hensikten er at ULLR kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning ved at selskaper må oppgi: Reviderte regnskapstall for investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatt for ALLE land. Reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet.

Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i sin naturlige sammenheng og synliggjør hvor pengestrømmer ender opp. Informasjon om investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte, land for land, skal oppgis i notene til selskapets konsernregnskap for alle land. Når skattebetalinger settes inn en meningsfull kontekst, blir det mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte. Hovedformålet er at investorer, borgere og media, alle legitime brukere av finansiell informasjon, har mulighet til å holde både myndigheter og selskaper ansvarlige for at de håndterer ressursene de har fått til disposisjon på best mulig måte.

For å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning er det nødvendig å først bryte ned fem regnskapsstørrelser land for land:

  • Investeringer
  • Produksjon
  • Inntekter
  • Kostnader (lønn og andre driftskostnader, samt kjøp av varer og tjenester)
  • Skatter

I tillegg må selskapene rapportere hva de faktisk har betalt i skatt. Dette gjøres ved å rapportere disse tre regnskapsstørrelsene:

Betalbar skattegjeld 1.1. + betalbar skatt i resultatregnskapet – betalbar skattegjeld 31.12.

ULLR innebærer at selskapene må rapportere reviderte selskapstall fra årsregnskapene sine. Dette er i tråd med hvordan gruveselskaper allerede i dag konsoliderer sine regnskaper.  All informasjonen utvidet land-for-land rapportering etterspør finnes allerede lett tilgjengelig i selskapenes konsernregnskap og skatteopplysninger som er samlet inn i forbindelse med levering av skatt selvangivelse i hjemland.

Hvorfor er utvidet land-for-land rapportering (ULLR) viktig?[7][8]Rediger

Enkel land-for-land rapportering (LLR) kan synliggjøre korrupsjon, dersom det viser seg at skattebetalinger til myndigheter ikke stemmer med det myndighetene sier at de har mottatt. Men det finnes betydelige svakheter ved denne formen for rapportering. I dag kan selskapene velge ganske fritt hvilke tall de sender inn til rapporteringen, i stedet for å bruke tall fra sine egne regnskap. Dette svekker kvaliteten til LLR-en, ettersom det gir mulighet for at selskapene kan manipulere disse tallene.

Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i kontekst og viser i hvilke land pengestrømmer ender opp, gjennom å dokumentere sammenhengen mellom bl.a. investeringer, inntekter, kostnader og skatteinngang. Det blir dermed mulig å verifisere hvorvidt skattebetalingene er korrekte og hindre uønsket skattetilpasning. Skattetilpasning er samfunnsmessig skadelig ved at samfunnet går glipp av skatteinntekter som kan brukes for å finansiere fellesgoder. I tillegg er det en konkurranseulempe for selskaper som ikke bedriver skattetilpasning, blant annet fordi oppbygging av finansielle muskler i skatteparadiser utenfor det åpne markedet ofte konverteres til politisk innflytelse der særinteresser (skatteparadiser) beskyttes på bekostning av fellesskapets interesser (åpenhet).

For at investorer, myndigheter og borgere skal få vite hvordan pengene og samfunnets ressurser benyttes trenger man å vite:

  • hvor mye naturressurser utvinningsselskapene tar ut i løpet av et år
  • hvor mye naturressurser som er igjen
  • hva utvinningsselskapene hadde av profitt før skatt
  • på hvilken måte selskapene har flyttet på den økonomiske gevinsten før den blir gjort til gjenstand for beskatning og hvilken type kostnader som er påløpt
  • hvilke typer selskaper de setter opp i ulike jurisdiksjoner
  • hva selskapene heter
  • hvem som står som eiere av selskapet
  • hvilke salg selskapet har gjort innad i selskapet selv og til hvilken prissetting de har benyttet
  • hvilke salg som er gjort utenfor selskapet og hvilke eiendeler de har

Robustheten i en utvidet land-for-land rapportering ligger i at det er knyttet kontroll til uttak av råvarer og informasjon om hver jurisdiksjon selskapet er i. En utvidet land-for-land-rapportering vil produsere data av høy kvalitet. Disse dataene er sammenliknbare for selskaper som opererer på tvers av landegrenser. ULLR gjør det derfor mulig å likebehandle selskapene. I dag er det fritt frem for de som opererer med de mest utspekulerte teknikker for å spare skatt og misbruke midler som er stilt til disposisjon av investorer eller av nasjonalstater.

Utvidet land-for-land rapportering (ULLR) i Norge[9][10]Rediger

Norge er ett av de to landene som har kommet lengst med utvidet land-for-land rapportering. Norge har kommet lengst i forhold til utvinningsselskaper og Frankrike for finansselskaper. I Norge trengs det kun små justeringer i forskriften (ALLE land må rapportere, uavhengig av om skatt er betalt og reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet) før utvidet land-for-land rapportering er fullstendig. Forslag om innføring av ULLR har vært fremmet på Stortinget fire ganger[1].[2][3]

PWYP Norge har analysert Norges største oljeselskap Equinor (tidligere Statoil) sin rapportering over fem år[11]. Disse analysene viste at selskapet enkelt kunne ha rapportert på utvidet land-for-land rapporteringskrav på én side. Equinor i etterkant av analysene endret sin rapportering.

Lovforslag om ULLR har fått bred støtte fra blant annet over halv million fagorganiserte i Norge, KLP, utenriks- og forsvarskomiteen, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Telemark AUF, Sosialistisk Venstreparti (SV), og Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge som representerer om lag 240 finansbedrifter med rundt 50 000 ansatte flere sivilsamfunnsorganisasjoner, Global Financial Integrity, en amerikansk tenketank, Norsk Økoforum, en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet, Global Witness, en internasjonal sivilsamfunnsorganisasjon som arbeider for å bryte sammenhenger mellom naturressursutnyttelse, konflikt, fattigdom, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd over hele verden.

ReferanserRediger

https://www.publishwhatyoupay.no/utvidet-land-land-rapportering-ullr

https://www.publishwhatyoupay.no/nyheter/apenhetsloven-utvidet-land-land-rapportering

https://changemaker.no/full-forvirring-om-land-for-land-rapportering

https://attac.no/tag/utvidet-land-for-land-rapportering/

https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillingar/Stortinget/2013-2014/inns-201314-004/30/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---land-for-land-rapportering-for-skatteformal/id2465431/?expand=horingsbrev

  1. ^ a b Tønessen-Krokan, Borghild (03.07.2019). «Vil regjeringen be selskaper rapportere om skatteparadiser?». Dagsavisen. «Opposisjonen støtter en merknad for utvidet land-for-land-rapportering, men regjeringspartiene nøler. Dette til tross for at regjeringen klart støtter formålet med lovforslaget: Å bekjempe ulovlig kapitalflukt. Det ble klart i en debatt i Stortinget forrige fredag der også finansminister Siv Jensen deltok. Ulovlig kapitalflukt fører til ustabile finansmarkeder, kriminalitet, korrupsjon, hemmelighold og fattigdom. Derfor må regjeringspartiene mandag støtte åpenhetsforslaget til revidert nasjonalbudsjett om utvidet land-for-land-rapportering som inkluderer skatteparadiser. Ellers når ikke regjeringen målet sitt: Å stanse ulovlig kapitalflukt.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 309 (hjelp)
  2. ^ a b Stortinget. «Innst. 355 L (2014–2015), 21.1 Land-for-land-rapportering». ««Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskriften om land-for-land-rapportering som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, herunder forslag om utvidet land-for-land-rapportering som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»» 
  3. ^ a b Stortinget. «Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014 – lovsaker: 30.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)». ««Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av loven om land-for-land rapportering slik at de berørte selskapene også må rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner, herunder skatteparadis, og legge fram et forslag om dette senest i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.» «Stortinget ber regjeringen utrede om formålet med loven om land-for-land rapportering skal utvides til også å omfatte skatteunndragelse, og legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.»»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 325 (hjelp)
  4. ^ Årsnes, Frian (2019). «10». Making Transparency Possible: An Interdisciplinary Dialogue. Norge: Cappelen Damm Akademisk. s. 100–101. ISBN 9788202637293. «Extended country-by-country reporting should report key financial numbers in addition to the publishing of taxes paid country-by-country. It is fully possible to demand more, but reporting less than the key financial numbers below for all countries will result in some sort of information failure (depending on which key financial number(s) is/are not reported)....»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 218 (hjelp)
  5. ^ «Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR)». 
  6. ^ «https://www.publishwhatyoupay.no/nokkelbegreper».  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  7. ^ «Vil bremse skatteparadiser, men bare for to bransjer». 
  8. ^ «Utvidet land-for-land-rapportering (ULLR)». 
  9. ^ Speed, Jan (17.01.2017). «Finans avviser at de beskytter skatteparadiser». Bistandsaktuelt. «Problemet er at Finansdepartementet har ”låst” plikten til å gi opplysninger til kun å gjelde land der selskaper har betalinger til myndighetene over 800.000. PWYP Norge ber derfor om at bindingen mellom §4. 3. ledd og §4. 2. ledd oppheves, og at utvidede opplysninger etter §4, 3. ledd må rapporteres for alle land. Det er fint at det må rapporteres en del opplysninger etter §5. 3. ledd , men dette er tilleggsopplysninger som ikke kan kobles til utvidet land-for-land rapportering etter §4. 3. ledd. La oss gjøre en gjennomgang av rapporteringen etter §5. 3. ledd: Etter a) skal det oppgis hvor datterselskapet er hjemmehørende. Det er etter PWYP Norges oppfatning et minimumskrav at det skal oppgis hvor datterselskaper er hjemmehørende, men i dagens situasjon hvor eierskap fremtrer i helt andre former enn som datterselskap, er dette ikke egnet til å gi den fulle oversikt over konsernstrukturen i multinasjonale selskaper eller landene de er tilstede i. Etter b) skal det oppgis antall ansatte. Dette er også et krav i utvidet land-for-land rapportering. PWYP Norge setter pris på at disse opplysningene inkluderes i rapporten, men gjør oppmerksom på at selskaper i skatteparadiser normalt ikke har ansatte, men at ansatte i andre land utfører «arbeidet» til skatteparadisselskapene. Etter c) skal det oppgis rentekostnad til andre foretak i samme konsern som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn datterselskapet. Dette er misvisende i forhold til skatteparadisselskaper som normalt står som mottaker av renteinntekter. Disse renteinntektene må de ikke oppgi, og siden de ikke har rentekostnader så vil det ikke bli noen rapportering her. Etter d) skal det oppgis en kortfattet beskrivelse av datterselskapets aktiviteter. Dette vil for skatteparadisselskaper bli meget kortfattet. Trolig vil man ikke vil kunne lese ut av beskrivelsen hva som faktisk foregår i skatteparadisselskapet (støtte til finansierings- og markedsføringsaktiviteter?). Etter e) skal netto omsetning, inkludert omsetning med foretak i samme konsern, oppgis. Netto omsetning avviker fra inntekter i land for land rapporteringen, og så lenge investeringer, inntekter og kostnader ikke rapporteres etter §4, 3. ledd, så blir ikke land for land rapporteringen komplett. En ikke komplett rapportering lar seg ikke etterprøve. Punktene f), g) og h) er skatterelatert, og her vil det ikke være noe å rapportere fra skatteparadiser. Etter i) skal akkumulert fortjeneste inkluderes i rapporten. For den som fortsatt ikke har sett tegningen for de selskapene som ønsker å skjule informasjon (hvorfor er de i skatteparadiser med total taushetsplikt?), så lar akkumulert fortjeneste seg manipulere med kontrakter og finansielle instrumenter. »  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 322 (hjelp)
  10. ^ «https://www.publishwhatyoupay.no/utvidet-land-land-rapportering-ullr».  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  11. ^ «Statoil/Equinor og LLR/ULLR gjennom 5 år». 

LitteraturRediger

"Rødt lys" (Marianne Marthinsen og Maria S. Walberg, 2019)[1]

  1. ^ Marthinsen/Walberg, Marianne/Maria. Rødt lys. Cappelen Damm. ISBN 9788202598365.