Utsira vindpark
Utsira vindpark er et vindkraftverk på Utsira, 18 km vest for Haugesund, etablert i 2004 av Norsk Hydro (i dag en del av Equinor) og Enercon. Kraftverket består av to vindturbiner på 600 kW hver. Den første ble installert i 2004, den andre i 2010.
| Utsira vindpark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Utsira kommune | ||
| Byggestart | 1. juli 2004 | ||
| Operatør | Solvind prosjekt | ||
| Tekniske data | |||
| Antall turbiner | 2 | ||
| Effekt | 1,2 megawatt[1] | ||
| Årsproduksjon | 3.5 GWh[1] | ||
 Utsira vindpark 59°18′09″N 4°54′35″Ø | |||
Anlegget ble etablert som et vindkraftverk med hydrogenlagring, for å demonstrere hvordan isolerte samfunn kunne bli selvforsynte med fornybar energi.[2] I perioder med god vind, kunne overskuddskraft fra vindturbinene brukes til å produsere hydrogen fra vann gjennom elektrolyse, som kunne lagres i trykktanker. Når vindturbinene ikke kunne produsere strøm på grunn av for lite eller for mye vind, kunne strøm i stedet produseres fra forbrenning av lagret hydrogen. I 2010 ble hydrogenprosjektet avviklet, men vindturbinene ble stående, og i september 2011 ble de overtatt av Solvind.[2]
Vindturbinene er to E-40 fra den tyske produsenten Enercon GmbH med 600 kW, 46 m navhøyde og 44 m rotor. De ble bragt til Utsira med Statkrafts spesialskip M/S Elektron.
Hydrogenproduksjon foregikk i en elektrolysør fra NHEL, som kunne produsere opptil 10 Sm³/h. Hydrogengassen ble komprimert til 200 bar, og lagret i en tank som kunne holde 2400 Sm³. For kraftproduksjon fra hydrogen, ble det installert en 10 kW PEM-brenselcelle og en 55 kW forbrenningsmotor, noe som skulle kunne dekke strømforbruket til de ti husholdningene på øya.[3][4] Det oppsto imidlertid ulike problemer med brenselcellen, og holdbarheten var også dårlig, noe som gjorde at den samlet var i drift i under 100 timer. Forbrenningsmotoren fungerte bedre, men måtte erstattes i 2009 etter et sammenbrudd.[4][5]
En studie gjort over perioden 1.–30. mars 2007, viste at systemet gjorde øya 100 % selvforsynt med strøm omtrent 65 % av tiden,[4] mens studier over lengre tid viste at selvforsyning ble oppnådd rundt 50 % av tiden.[4][5] Resten av tiden måtte strøm trekkes fra sjøkabelen til land. I mars 2007 produserte vindturbinene i snitt 53 kW. Systemeffektiviteten for hydrogenproduksjon lå på 53 %. Selve elektrolysøren hadde en effektivitet på 73 %, men i tillegg kom tap fra transformator, hydrogenkompressor og annet (vannpumper, tørking, avoksidering, kjøling, etc.). Effektiviteten på hydrogenforbrenning lå på 17–18 %, noe som kunne vært kraftig forbedret med en god brenselcelle.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, «Utsira vindkraftverk»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lie, Øyvind (11. juli 2011). «Statoil selger Utsira-møllene». Teknisk Ukeblad.
- ^ «Det første hydrogensamfunn». Statoil. 28. november 2007. Arkivert fra originalen 21. september 2012.
- ^ a b c d e Ulleberg, Øystein; Nakken, Torgeir; Etéc, Arnaud (2010). «The wind/hydrogen demonstration system at Utsira in Norway: Evaluation of system performance using operational data and updated hydrogen energy system modeling tools». International Journal of Hydrogen Energy. 35 (5): 1841–1852. doi:10.1016/j.ijhydene.2009.10.077.(Abonnement påkrevet)
- ^ a b «Utsira Wind Power and Hydrogen Plant : IPHE Renewable Hydrogen Report» (PDF). International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy. mars 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 31. januar 2017. Besøkt 22. september 2012.
Eksterne lenker rediger
- «NVE Atlas». Vindkraftverk – utbygd. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 2015-08-12
- NVE vindkraftverk