Utdanning i Nederland

Utdanning i Nederland er preget av mangfold, og er orientert mot behovet og bakgrunnen til eleven. Utdanningen er fordelt over skoler for ulike aldersgrupper, og videre delt inn i ulike utdanningsnivåer. Skoler i Nederland er enten offentlige skoler (openbaar onderwijs), såkalte spesialskoler (bijzonder onderwijs), eller private skoler (particulier onderwijs). Offentlige skoler blir ofte styrt av en kommune. Spesialskoler blir ofte styrt av en stiftelse eller en forening, og de tilbyr undervisning ut fra bestemte filosofiske, religiøse eller pedagogiske plattformer. Både offentlige og spesialskoler får lik støtte fra staten.

Private skoler (particulier onderwijs) får ikke støtte fra staten, og er fullstendig avhengige av andres bidrag.

Historie rediger

Nederlands eldste universitet er Universitetet i Leiden, som ble opprettet i 1575. Det yngste universitet er Universitetet i Maastricht (1976).

Dagens nederlandske utdanningssystemet er sterkt påvirket av den såkalte skolekampen (schoolstrijd), som fant sted i 18-hundretallet, og begynnelsen av 19-hundretallet. Likestillingen av offentlig og spesialutdanning har vært nedfelt i grunnloven siden 1917.

Skolekampen var en av elementene av «pilariseringen» (de verzuiling), et segregert samfunn, som vokste frem i løpet av 18-hundretallet. Ulike religiøse grupper, sosialdemokrater og liberaler dannet sin egen «pilar» med egne skoler, politiske partier, kringkastingsselskaper‎, fagforeninger, aviser, universiteter, sykehus, og til og med idrettsforeninger. Nederland har fremdeles tre ‘spesialuniversiteter’. Det katolske universitet i Nijmegen (1923), Det katolske universitet i Tilburg (1927), og VU-universitetet i Amsterdam (1880), som er protestantisk. I dag er det veldig liten forskjell mellom 'spesialuniversiteter' og offentlige universiteter. Det gjelder også mange spesialskoler. Men spesialskoler kan nekte å akseptere en elev, når de synes at foreldrene ikke respektere visjonen og prinsippene av skolen. Når det gjelder grunnskoler går om lag 30% av elevene går på offentlige skoler, og ca 70% går på spesialskoler (ofte katolsk eller protestantisk).[1] Få elever i Nederland som går på private skoler.

Generell rediger

Utdanningen blir koordinert av departementet for utdanning, kultur og vitenskap (Ministerie van Onderwijs, Cultuur en Wetenschap).[2]

I Nederland er grunnskolen forpliktet for alle fra 5 opp til og med 18 år, til man får en ‘startkwalificatie’ (grunnleggende kvalifisering). Denne grunnleggende kvalifisering tilsvarer følgende utdanningsnivåer: HAVO, VWO, eller MBO-nivå 2 diplom eller høyere (se nedenfor). Alle skoler, enten offentlige skoler (openbaar onderwijs), spesialskoler (bijzonder onderwijs), eller private skoler (particulier onderwijs) blir inspisert av utdanningstilsynet (Inspectie van het onderwijs), som kan kreve at skoler endrer utdanningspolitikken og kvalitetet. Ellers risiker skoler nedleggelse.

Den nederlandske karakterskala går fra 1 (svært dårlig) til 10 (utmerket).

Skoler rediger

Basisschool (grunnskole) rediger

Fra deres fjerde til ca 12. år går barna på grunnskolen. Skolen har 8 grupper. Gruppe 1 og 2 blir kalt kleuterschool (barnehagen). Fra gruppe 3 lærer barn å lese, skrive og regne. I gruppe 8 gjør de fleste elevene CITO-testen. På grunnlag av resultatene av CITO-testen velger elevene, sammen med læreren og foreldrene, den videregående utdanningen, som er fordelt i forskjellige utdanningsnivåer.

Voortgezet onderwijs (videregående utdanning) rediger

Videregående utdanning varer i 4, 5 eller 6 år. De første tre årene (for VMBO de to første) blir kalt basisvorming (grunnleggende utdanning).

VMBO (Pre-yrkesrettete utdanning) rediger

Pre-yrkesrettete utdanning (VMBO) varer i fire år og for 12 - til 16-åringer. VMBO blir delt inn i fire retninger, hvorav det teoretiske programmet er det høyeste nivået. Herfra kan elevene gå videre til HAVO.

HAVO (Høyere videregående skole) rediger

Høyere videregående skole (HAVO) varer i fem år og for 12 - til 17-åringer. Herfra kan elevene gå videre til HBO eller MBO.

VWO (Pre-universitetsutdanning) rediger

Pre-universitetsutdanning (VWO) varer i 6 år og er for 12 - til 18-åringer. Med en VWO-diplom får elever tilgang til høyskole eller universitet.

VWO er delt inn i:

MBO (Yrkesrettete utdanning) rediger

De MBO programmer er yrkesrettet. Mange studenter fra VMBO går videre til MBO etter å ha fått diplom. En yrkesopplæring varer i fire år. Deretter går studenter til arbeidsmarkedet eller høyskole.

Høyere utdanning rediger

HBO (høgskole) rediger

Med en MBO, HAVO eller VWO diplom får elever tilgang til høgskolen. Høgskolen består av to deler. En bachelor varer i fire år, og en master varer ett eller to år.

Universitet rediger

Med en VWO diplom eller HBO propedeutik (propedeuse), som tilsvarer det første året av HBO-studien, får man tilgang til universitetet. Universitetsstudier består av to deler: en bachelor-og masternivå, som kan være et eller to år.

Referanser rediger

  1. ^ Jaarboek onderwijs in cijfers, side 16. Centraal Bureau voor de Statistiek (2009): http://www.cbs.nl/NR/rdonlyres/8309B176-A48E-4493-A301-A80C2558B57E/0/20092f162pub.pdf
  2. ^ Ministerie van Onderwijs, Cultuur en Wetenschap: http://www.rijksoverheid.nl/ministeries/ocw