Åpne hovedmenyen
Jacob Børresen
Urban Jacob Rasmus Børresen portrait.jpg
Født2. juni 1857
Død18. januar 1943 (85 år)
Beskjeftigelse Forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge
Den norske kanonbåten «Sleipner» hvor Børresen i en periode var skipssjef
Børresens hjem på Bygdøy har senere huset Oslo sjømannskirke, men ble solgt i 2014.

Urban Jacob Rasmus Børresen (født 2. juni 1857, død 18. januar 1943) var en norsk kontreadmiral og industrileder.

Innhold

Bakgrunn og virkeRediger

Børresen gjennomførte militær høyskole 1882–1883 og teknisk høyskole i Charlottenburg. Sjef på K/B Vale i 1894. I 1894–1896 var han bestyrer av Kristiania sjømannsskole, 1896–1898 tjenesteoffiser ved marinekommandoens stab og i 1897 sjef på torpedodivisjonsbåten «Valkyrjen» og for torpedobåtavdelingen. I 1898 var han sjef på kanonbåten «Sleipner», årene 1898–1900 var han avdelingssjef ved marinekommandoens generalstab. Han var sjef for marinens generalstab (fra 1905 admiralstaben) fra 1899 til han gikk av i 1910. I 1900 og 1901 var han midlertidig kommanderende admiral. Sjef for Skagerrak-eskadren ble han i 1905.

Redaktør og forfatterRediger

Børresen gjorde seg også bemerket i samtiden som skjønnlitterær forfatter, og han skrev også krigsteori.

I perioden 1890–1895 var han redaktør for Norsk Tidsskrift for Sjøvesenet.

Han utga bl. a. bøkene Tordenskjold i 1901, Den russisk-japanske krig, 3 bind i 1904–1905, Fra dekksgutt til officer i 1929, En verdensdame i orienten i 1931 samt erindringene I storm og solgangsvær i 1936. I tillegg til disse titlene ga han ut en rekke andre bøker av ulik karakter.

OppfinnerRediger

Børrelsen vant internasjonalt ry for en rekke tekniske oppfinnelser, blant annet en orograf, eller et sikteapparat for miner, og en torpedovirator, et styringssystem for torpedoer, samt for å ha utarbeidet et taktisk system for panserskip. Hans taktiske system ble blant annet studert i marinene i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og under Børresens ledelse ble systemet utprøvet for bruk i den svenske marinen under eskadreøvelsene i Østersjøen i 1903. Børresen hevdet selv at den japanske admiral Tōgō Heihachirō hadde benyttet hans taktiske system da han slo den russiske marinen i slaget ved Tsushima under den russisk-japanske krig i 1905.

Militærkommando i 1905Rediger

Under unionskrisen sommeren og høsten 1905 var Børresen først sjef for panserskipsavdelingen, og etter mobiliseringen av marinen 13. september ble han sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren. Uenighet med kommanderende admiral, viseadmiral Christian Sparre, om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige, ble opphav til den bitre admiralstriden. Striden ble ikke avgjort før i 1910, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at admiral Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Men også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han fant å måtte søke avskjed.

IndustrilederRediger

Børresen deltok i opprettelsen og ledelsen av flere storindustrielle foretak.

Som nær venn av Sam Eyde var Børresen allerede i 1904 engasjert i industrireisingen i Norge. Etter sin avskjed fra marinen engasjerte han seg i dette arbeidet på heltid. Han var blant annet med på å grunnlegge Norsk Hydro, og satt i forskjellige perioder i ledelsen for Meraker smelteverk, Evje Nikkelverk og Kristiansand Nikkelraffineringsverk, samt flere andre industriselskaper. Industriengasjementet endte med ruin i 1920, da Børresen var en av hovedaktørene i den såkalte «nikkelaffæren».

Æresbevisninger og utmerkelserRediger

Børresen ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke.[1] Han ble i 1900 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. I 1910 ble han forfremmet til kommandør med stjerne «for militær fortjeneste». Børresen var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 i sølv, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Han var innehaver av storkors av Kambodsjas orden, kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av den britiske Victoriaordenen, kommandør av den franske Æreslegionen, innehaver av den prøyssiske Kroneordenen med stjerne, kommandør av den svenske Sverdordenen og innehaver av 4. klasse av den tunisiske Iftikhar-ordenen.

Veien på Bygdøy der Børresen bodde frem til sin død har fått navnet Admiral Børresens vei. Børresens villa på Bygdøy huset i en årrekke Oslo sjømannskirke, men ble solgt i 2014.

BibliografiRediger

  • Tordenskiold. En karakterstudie (Kristiania: Aschehoug 1901)
  • En brist i karakteren (Kristiania: Cammermeyer 1902)
  • Eventyr (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1903)
  • Med Kong Oscar II nordenfor polarcirkelen 1903 (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904)
  • Den russisk-japanske krig (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904-05)
  • Skygger: Skuespill i tre akter (Kristiania 1910)
  • En kaperkaptein fra Napoleonstiden: Surcoufs liv og eventyr berettet efter franske kilder (Oslo: Aschehoug 1926)
  • Den store krise (roman) (Oslo 1927)
  • Sjøløitnant Hurrys eventyr i den nordamerikanske frihedskamp (Oslo: Aschehoug 1927)
  • Fra dekksgutt til officer (Oslo 1929)
  • Sjøløitnant Merry: På den norske kyst i Napoleonskrigen (Oslo: Some 1930)
  • En verdensdame i orienten (Oslo: Some 1931)
  • I storm og solgangsvær. Erindringer av Admiral J. Børresen (Oslo: Harald Lyche & Co's Forlag 1936)
  • Sjømenn som legger opp eller Bryllupet på Husaker: syngespill med musikk av Reidar Thommessen (Oslo: Fredhøi 1937)
  • Historien og Forsvaret (Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri/Norges Forsvarsforening 1938)

LitteraturRediger

  • Larsen, Erlend: Dagbok fra Tønsbergfjordens befestninger, 1905 – året som endret våre liv, 2006 ISBN 978-82-997486-0-5
  • Jacob Børresen og Tom Kristiansen: Levende breve fra de dødes rige – Admiral U.J.R. Børresens dagbokopptegnelser 1896-1910 Eide forlag, Bergen 2005 ISBN 82-514-0685-4

ReferanserRediger

  1. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søn Forlag, 1947, s. 73.

Eksterne lenkerRediger