Uku Masing (tidligere Hugo Masing, født 29. julijul./ 11. august 1909greg., død 25. april 1985) var en estisk filosof, oversetter, teolog og folklorist.

Uku Masing
Født11. aug. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lipa (Guvernementet Estland, Det russiske keiserdømmet)
Død25. apr. 1985[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Tartu
BeskjeftigelseLingvist, filosof, lyriker,[5] oversetter, teolog,[5] skribent
Utdannet vedUniversitetet i Tartu
NasjonalitetEstland
GravlagtRaadi gravlund
SpråkItaliensk, tysk, engelsk, estisk[6]
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (1969)[2]

Han utviklet estisk analytisk filosofi. Han skrev også poesi, mest om religiøse emner. Han skrev en roman, selv om han skrev den i 1930-årene, kom den ikke ut før etter hans død i 1989. Som folklorist var han en anerkjent forsker på eventyr og bidro med arbeider til Enzyklopädie des Märchens. Han ble tildelt ordenen Righteous Among the Nations av Yad Vashem og Israels Høyesterett for sitt arbeid med å hjelpe en jøde i Estland til å unngå fangenskap og holocaust fra 1939 til krigens slutt, noe som utsatte ham for stor fare i denne perioden.

Biografi rediger

Masing var født i Raikküla i Rapla fylke. Han var en talentfull polyglot og kunne snakke fire språk da han gikk ut av skolen. Han begynte på Universitetet i Tartu i 1926 og studerte teologi. Mens han studerte, gav han ut en rekke dikt, oversettelser og essay. Han ble medlem av den innflytelsesrike gruppa av estiske poeter som i 1938 ble samlet av den litterært lærde Ants Oras som vær sterkt påvirket av T. S. Eliot. Den lille gruppa av poeter ble kjent som Arbujad ("Sannsigere") og inkluderte Heiti Talvik, Betti Alver, Paul Viiding, Bernard Kangro og Kersti Merilaas.

På det meste var Masing i stand til å snakke rundt 65 språk og han kunne oversette fra 20 av disse. Særlig var han kjent for sin evne til å oversette direkte fra originalt hebraisk, fra oksidentale europeiske språk og orientalske språk til estisk. Man antar at over 10 000 sider av hans manuskripter ennå ikke er utgitt.

Righteous Among the Nations rediger

Masing underviste på Universitetet i Tartu i Estland, hvor han var kjent som en briljant lærer i teologi og semittiske språk, selv om han ble sett på som noe eksentrisk. Etter den tyske hærs invasjon oppga han sin undervisningsstilling på universitetet og brukte sin tid på å beskytte og redde jødiske kulturelle og religiøse gjenstander. Fra sine dager som lærer kjente han en jøde, Isidor Levin, som hadde valgt å gjemme seg fra okkupasjonsmaktene for å unngå å bli tatt til fange. Et fangenskap ville ha ført ham til en nesten sikker død. Uku og hans kone Eha hjalp Levin til å unngå fangenskap ved å gi ham mat, beskyttelse, klær og til og med falske dokumenter, i tillegg til at de måtte lyve for Gestapo om sitt kjennskap til Isidor. For dette fikk Uku Masing og hans kone Eha hederen Righteous Among the Nations.[7]

Etter krigen var han aktiv i undersøkelsene av nazistenes krigsforbrytelser, særlig i Klooga konsentrasjonsleir hvor mange jøder ble drept.

Bibliografi rediger

  • 1935 Neemed vihmade lahte
  • 1959–1963 Saadik Magellani pilvest
  • 1956 Džunglilaulud
  • 1974 Udu Toonela jõelt
  • 1985 Kirsipuu varjus
  • 1988 Ehatuule maa
  • 2002 Hannolaul
  • 2002 Unenägija tessaraktis
  • 2004 Lohe vari
  • 2004 Piiridele pyydes
  • 2004 Hurtsik lammutaks enda
  • 2004 Surija Sandiristilt
  • 2004 Rubaiid
  • 2004 Tarbetud õpetussalmid

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Uku_Masing[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Estonian biographical database, Estonian biographical database ID 2148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b (på en) The Righteous Among the Nations Database, Wikidata Q77598447, https://righteous.yadvashem.org/index.html 
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123118954; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 123118954.
  7. ^ The Righteous: The Unsung Heroes of the Holocaust By Sir Martin Gilbert; P.31 ISBN 0805062602

Eksterne lenker rediger