Ubåthendelser fra 1970 til 2000

Ubåthendelser fra 1970 til 2000 er en ufullstendig liste over ubåthendelser i tiden 1970-2000. Fra Sjøforsvarets side ble det i begynnelsen av denne perioden - ofte uttrykt tvil om de forskjellige observatørers troverdighet og motiver. Noen ganger ble det også direkte harselas mot enkeltpersoner og kystbefolkningen generelt. I perioden 1985–89 førte Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) nøyaktig statistikk også over meldinger som kom inn om egne og allierte ubåter. FKN mottok totalt 174 rapporter om observasjoner av ubåt, og 53 prosent av meldingene viste seg å være kjente eller sikre observasjoner av ubåter. I alle disse tilfellene kontrollerte forsvarskommandoen hver enkelt rapport mot egne ubåters posisjoner (Nilsen 1995, 12). Denne verifikasjonen gir et solid grunnlag for hypotesen om at kystbefolkningen var og fortsatt er - en meget troverdig kilde når det gjelder rapportering av observerte ubåter. FKN kunne derfor fastslå at det var reelle undervannsfarkoster også blant de resterende 47 prosent av meldingene. [1]

Avdelingsdirektør Bjørn Bratbak i Oljedirektoratet tar opp disse historiene omkring ubåtkrenkelsene i Norge og Sverige på 1970— og 1980-tallet i boken "Skapte de en myte? utgitt i år 2000 [2] Han vil ikke helt avvise at russiske ubåter kan ha krenket norsk og svensk territorium under den kalde krigens tid. Han legger derimot avgjørende vekt på at ingen sentrale personer verken i Russland eller i det nye Nato-landet Polen kan gi holdbare bevis på at operasjonene virkelig foregikk slik det ble hevdet på høyt militært hold i både Norge og Sverige. Under den omfattende ubåtjakten i Sognefjorden i 1972, ble det fra amerikansk hold sagt at den mystiske og ukjente undervannsfarkosten var en polsk ubåt av Whiskey-klassen. Polen hadde på den tiden fire stykker av denne undervannsmodellen, hvorav tre var sjødyktige. Også norske marine- offiserer støttet påstanden. Som grunnlag opplyste man at Nato-fly og fartøy hadde skygget polakken helt hjem til basen i Polen etter at den bevisst var sluppet fri fra den norske fjordfellen.

På 1990-tallet fikk en forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Ola Tunander, kjennskap til at disse operasjonene var iscenesatt av USA og Storbritannia. I 2000 uttalte tidligere forsvarsminister i USA Caspar Weinberger og tidligere marineminister i Storbritannia Keith Speed på svensk TV at deres ubåter hadde operert «regelmessig» i svenske farvann.[3] Informasjonen ble bekreftet av sjef for Storbritannias militæretterretning John Walker.[4] Formannen for NATOs militærkomite Vigleik Eide og NATO-generalsekretær George Robertson sa at disse operasjonene ikke skjedde i NATO-regi, men under britisk og amerikansk nasjonal kommando.[5] Avsløringene førte til at den svenske regjeringen oppnevnte et utvalg ledet av tidligere ambassadør Rolf Ekéus og med Tunander som en av ekspertene.[6] Tunander skrev flere bøker, bl.a. for Frank Cass marinhistoriske serie,[7] samt en rekke artikler[8], som understreket betydningen som «deception-operasjoner» for å forandre Sveriges utenrikspolitikk. Tunander argumenterer for at sovjetiske ubåter godt kan ha operert i svenske farvann, men at de mest synlige operasjonene trolig var psykologiske operasjoner i regi av USA.[9] Tunanders forskning har ført til en større debatt mellom historikere i de nordiske land.[10] "Tunanders konklusjoner har fått støtte av den danske regjerings utvalg om den kalde krigens historie,[11] av den finske kaldkrigshistorien og president Mauno Koivisto,[12] av forfatteren til den norske forsvarshistorien for 80-tallet,[13] og av ambassadør Mathias Mossberg, som var hovedsekretær for det svenske ubåtutvalget 2001. Mossberg skrev boken I mörka vatten: Hur det svenska folket fördes bakom ljuset i ubåtsfrågan.[14] Tunander fikk også støtte fra den franske marinehistorikeren Alexandre Sheldon-Duplaix og den tidligere amerikanske marineattachéen i Moskva Peter Huchthausen.[15] Debatten om dette spørsmålet pågår fortsatt.[16]

Ubåtjakten i Sognefjorden i 1972 rediger

I november 1972 ble det rapportert inn flere observasjoner av en ubåt i Sognefjorden i Norge. Dette førte til en 16 dager lang militær leteaksjon hvor det blant annet ble sluppet synkeminer.

Ubåtobservasjoner på Svalbard i 1974 rediger

Den 25. juli 1974 ble en ubåt observert i Grønfjorden – en fjordarm som stikker inn fra Isfjorden til den sovjetiske byen Barentsburg. [17]

Ubåtobservasjoner på Svalbard i 1976 rediger

Drøye to år senere observeres ubåter igjen. 22. og 23. september 1976 blir en ny ubåt observert to ulike steder på Svalbard. [18]

"Whiskey on the Rocks" i 1981 rediger

En sovjetisk undervannsbåt av «Whiskey»-klassen som tilhørte den sovjetiske østersjøflåten, gikk den 27. oktober 1981 på grunn i den svenske skjærgården utenfor byen Karlskrona.

Referanser rediger

  1. ^ https://docplayer.me/15413884-Fremmede-ubater-i-norske-fjorder.html
  2. ^ https://solvberget.bib.no/cgi-bin/m2?mode=p&tnr=406014&bestill=1
  3. ^ Intervju med Caspar Weinberger, Striptease, Svensk TV 2, (7. mars 2000). Intervjuet er publisert i Tunander (2004). Intervju med Keith Speed, Striptease, Svensk TV 2, (11. april 2000).
  4. ^ Associated Press, 8:38 p.m., 7. mars 2000.
  5. ^ Se Tunander (2004).
  6. ^ SOU 2001:85. Perspektiv på ubåtsfrågan – Hanteringen av ubåtsfrågan politiskt och militärt. (Stockholm: Statens Offentliga Utredningar, Försvarsdepartementet, 2001). Tilgjengelig på «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. april 2014. Besøkt 21. desember 2011. 
  7. ^ Tunander, Hårsfjärden (Stockholm: Norstedts, 2001); Tunander (2004); Tunander, Spelet under ytan: Teknisk bevisning i nationalitetsfrågan før ubåtsoperationen mot Sverige 1982 (Forskningsprogrammet: Sverige under kalla kriget, nr 16, Gøteborgs universitet og Stockholms universitet, 2007, revidert versjon 2009) http://file.prio.no/files/projetcs/Spelet%20under%20ytan/Spelet-under-ytan.pdf[død lenke]
  8. ^ Tunander skrev et antall artikler for Parallel History Project on NATO and the Warsaw Pact (PHP)inklusive “Remarks on US/UK Submarine Deception in Swedish Waters in the 1980s” (PHP website, section Area Studies), 29 July 2004. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2009. Besøkt 14. desember 2011. ; for de svenske tidsskrifter Kunglige krigsvetenskapsakademiens handlingar och Tidskrift, Tidskrift i sjöväsendet, Historisk tidskrift og Forum Navale og for Norsk tidsskrift for sjøvæsen.
  9. ^ Tunander, "Subs and PSYOPs: The 1982 Swedish Submarine Intrusions", Intelligence and National Security, nr 2. vol. 28, 2013, s. 252-281; Spelet under ytan, s. 388-392; se også Peter Huchthausen og Alexandre Sheldon-Duplaix, Hide and Seek: The Untold Story of Cold War Espionage at Sea (New Jersey: John Wiley, 2009), s. 285.
  10. ^ Dansk institutt for internationale studier (DIIS), 2005, Danmark under den kolde krig 1945-1991 (Bind 3, 1979-1991) http://www.diis.dk/sw13004.asp Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine.; Jerker Widén, "Konspirationsteori om ubåtsincidenten i Hårsfjærden 1982", Kungl Krigsvetenskapsakademiens Handlingar och Tidskrift, 2002:1, s. 99-108; se også flere artikler i Forum Navale og Historisk tidskrift 2008-2012.
  11. ^ Dansk institutt for internationale studier (DIIS), 2005, Danmark under den kolde krig 1945-1991 (Bind 3, 1979-1991) http://www.diis.dk/sw13004.asp Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine.
  12. ^ Pekka Visuri, Suomi kylmässä sodassa (Helsinki: Otava, 2006); Mauno Koivisto, Grannar: Frändskap & friktion (Atlantis/Söderström, 2008)
  13. ^ Jacob Børresen m.fl., Norsk forsvarshistorie (bind 5): Allianseforsvar i endring (Bergen: Eide forlag, 2004); Jacob Børresens forord til Tunanders Spelet under ytan
  14. ^ Mathias Mossberg, I mörka vatten: hur det svenska folket fördes bakom ljuset i ubåtsfrågan (Stockholm: Leopard, 2009).
  15. ^ Huchthausen og Sheldon-Duplaix (2009).
  16. ^ https://www.nrk.no/vestland/amerikanske-ubatar-i-sognefjorden-1.7022335
  17. ^ https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/svalbards-ukjente-ub%c3%a5tjakt/ar-BBXT33Z
  18. ^ https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/svalbards-ukjente-ub%c3%a5tjakt/ar-BBXT33Z