Twist (konfekt)

konfektblanding produsert av Freia/Mondelēz

Twist er en konfektblanding produsert av Freia/Mondelēz. Twist selges i poser som inneholder innpakkede konfektbiter av forskjellig slag. Navnet kommer av måten bitene pakkes inn i papir og plast, det engelske ordet twist kan blant annet bety «å vri, sno, tvinne». Teknikken var en nyvinning da Twist ble lansert i 1957. Innholdet fornyes stadig, og biter kommer og går. «Lakris» og «Cocos» er de to eneste bitene som har vært med helt siden starten.

Skål med Twist-biter, 2017.

Historikk rediger

Twist ble lansert av godteriprodusenten Freia i Norge i 1957 og ble raskt populært. Det var en ren tilfeldighet som gjorde at Freia begynte å produsere Twist. Bakgrunnen skal ha vært en forespørsel fra Etiopian Airlines om konfekt som var pakket inn enkeltvis.[1] Freia tok da i bruk en maskin fra 1920-årene som kunne vri endene på et papir slik at en konfektbit ble forseglet inni papiret.[1] Til å begynne med var det både konfektbiter og drops i Twistpakningen, og de første posene veide 160 gram og kostet 7 kroner. Per 2008 fantes Twistposene i fire ulike størrelser.[2] Fra 1957 til 1963 måtte sjokoladen Monolit tas ut av produksjon til fordel for Twist. Etter hvert kom Twist også til de andre nordiske landene Sverige (1958), Danmark (1963) og Finland (1964), men mesteparten av konsumet står nordmennene for; per 2011 ble det solgt tre ganger så mye twist i Norge som i Sverige. Det ble produsert 1500 tonn Twist i året i 2011, og det var dermed Nordens største poseprodukt.

Produksjon rediger

Twist er et komplisert og kostbart produkt å produsere. Fra 1957 og frem til 1973 ble bitene pakket manuelt i posene, men nå skjer det automatisk.[2] De første tvistemaskinene hadde en kapasitet på 60 biter i minuttet, nå pakker dagens høyteknologiske maskiner 1000 biter per minutt. Variasjonen av hvor mange av hver bit, er helt tilfeldig. Produksjonen av Twist ble flyttet fra Freia til søsterselskapet Marabou i Sverige på midten av 1990-tallet, inntil selskapene ble slått sammen noen år etter milleniumsskiftet. Den eneste biten som produseres i Norge idag, er Lakris-biten.

Twistposen blir solgt i to størrelser: 130 gram og 250 gram. Rundt juletider lanseres også en kampanjepose på 500 gram. Freia bruker å skifte ut enkelte biter annethvert år.

Etter at Freia endret oppskriften på Twist i 2017 og innførte animalsk gelatin som en av ingrediensene, har Det Mosaiske Trossamfund i Oslo måttet stryke produktet fra sin liste over matvarer som er kosher.[3] Produktet er heller ikke halal etter innføringen av animalsk gelatin, og kan ikke spises av personer som overholder muslimske kostholdsregler. Med den nye sammensetningen er twist heller ikke å anse som et vegetarisk eller vegansk produkt.

Design og emballasje rediger

Designet av emballasjeposen og de enkelte twistpapirene endrer seg stadig, men har beholdt den opprinnelige lukningen øverst i posen med et svart belte. Tidligere var twistbitene pakket inn i et sølvpapir omgitt av et gjennomsiktig papir, men etter 1999 er de pakket inn i ett ugjennomsiktig papir.[4] Unntaket er lakris, som er den eneste biten med tolags innpakning. Selve twistposen har også gjennomgått endringer:

  • 1958: Første design: sort og gjennomsiktig
  • 1996: Nytt design: rødt og gjennomsiktig
  • 2001: Nytt design: rødt og gjennomsiktig
  • 2005: Nytt design: tilbake til sort og gjennomsiktig

Twistbiter rediger

Posen inneholdt per november 2017 totalt tretten ulike biter, som er uthevet i fet skrift nedenfor:

 
Åtte generasjoner cocostwist. De to første er hhv. Coconut fra 1960-årene og coco-nøtt fra ca. 1990. Den nyeste er Cocos fra 2012.
  • Appelsinstang
  • Appelsintrøffel – Forsvant rundt 1990.
  • Aprikos – Konfekt med aprikossmak. Har kommet og gått. Kom sist på midten av 1990-årene, men forsvant igjen i 2000. Kom tilbake høsten 2011. Forsvant igjen i 2017[5].
  • Arak
  • BlackSjokolade med lakrisfyll. Lansert 2. juli 2003.
  • Banan – Kom i 1967. I 2000 ble den tatt ut av produksjon etter at den kom svært dårlig ut i en markedsundersøkelse i 1999, og endte på 11. (Norge), 12., 13., og 14. (av 14) plass i de fire salgslandene. Løsvektsalget av twistbiter i Freias butikk på Karl Johans gate i Oslo per 2012 tilsa imidlertid at banan var den mest populære Twist-biten[6], og etter protester og kampanjer kom den tilbake i ny fasong i 2006.
  • BaliNougat. Forsvant i 1990-årene.
  • Bermuda
  • BitePeanøttkaramell med sjokoladetrekk. Gjorde en flyktig visitt i twistposen i 1990-årene. Ble avløst av Peanøtt.
  • CaféMokkakonfekt. Forsvant i 2003.
  • Caramel – Myk karamell med sjokoladetrekk. Kom i 1990-årene. Avløste Coin.
  • Chocolate Toffee – Sjokoladekaramell med mørkt sjokoladetrekk.
  • Côte d’Or Chokotoff – Sjokoladekaramell med mørkt sjokoladetrekk. Var det nye navnet på Chocolate Toffee. Eget varemerke. Ser dog ut til at Chocolate Toffee har komt tilbake.
  • Cocos (tidligere Coco-nøtt) – Har vært med siden starten i 1957.
  • Coin – Myk karamell med sjokoladetrekk. Forsvant i 1990-årene og ble avløst av Caramell.
  • Daim (Dajm fram til 1990) – Gammel klassiker. Også eget varemerke. Fra 2015 i lukket plast-embalasje uten tvist.
  • Eclairs - Karamell med sjokoladefyll. Inspirert av det franske bakverket «eclair», det vil si avlange, fylte vannbakkels[5]
  • Engelsk toffee (først Engelsk toffi) – Hard karamell. Forsvant i 2006 og ble avløst av Golden toffee.
  • Fransk nougat – En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Forsvant tidlig i 1990-årene. Kom tilbake høsten 2011, da i vanlig papir.
  • Fudge – Forsvant rundt 1990.
  • Golden Toffee – Kom i 2006 og avløste Engelsk toffee.
  • Izmir
  • Japp – Gammel klassiker. Kom tilbake i 1990-årene etter en lengre pause. Også eget varemerke.
  • Jordbær – Jordbærkrem. Forsvant rundt 1990. Senere kom Strawberry.
  • Jordbærmarengs
  • Karamelk
  • Lakris – Var med fra starten i 1957–63, 1965–66, 1967–68, 1970–81, 1984–85, og fra 1986. Ble eget varemerke i 2000-årene.
  • Marsipan (tidligere Marsipanstang) – Gammel klassiker.
  • Messina
  • Mokka
  • Montelino (tidligere Peak) – Var først navnløs, og fikk navnet Peak etter en konkurranse. Formet som et fjell med hvit sjokolade på toppen. Fylt med nougat og crisp. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Forsvant i 2008 da Freia mente den var for dyr i produksjon.
  • Mulatt[7]
  • Nougat
  • Nougatcrisp – Myk nougat og små crispkorn dekket med et tynt lag lys sjokolade.
  • Nøtti – Helnøtt dekket med myk karamell og et sjokoladeovetrekk. Den eneste nålevende twisten i brettet papir.
  • OrangeMelkesjokolade med appelsinkrokan med mørk sjokolade over. Lansert 2. juli 2003.
  • Ohio – Nå Dajm
  • Panda
  • Panito – Var, som Nøtti, pakket i papir uten tvist.
  • Peanøtt – Gjorde en flyktig visitt i twistposen i 1990-årene. Forsvant i 2000.
  • Peanøttmarengs
  • Pearl Nut – (tidligere Nougat Pearl) Helnøtt i nougat dekket med sjokolade. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Kom i 2006, forsvant i 2012.
  • Spansk Nougat – Forsvant rundt 1990.
  • Strawberry – Sjokolade med jordbærkrem. Lansert 2. juli 2003. Forsvunnet i senere tid.
  • Trofé-nougat
  • Toblerone – Kom i 2006, forsvant i 2012. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Også eget varemerke.
  • Turkish delight – Gjorde en flyktig visitt i twistposen rundt 1990.
  • Twisty – Pakket i folie som kun var "twistet" på en side. Forsvant ut av sortimentet mot slutten av 90-årene
  • Vanilla – Gjorde en flyktig visitt i twistposen i 90-årene. Forsvant i 2000.
  • Wafer – Kjekssjokolade. En av få biter med tvist i bare én ende av papiret. Gjorde en flyktig visitt i twistposen på starten i 1990-årene.
  • Wild Berry – Fruktkremfyll. Forsvant i 2003.

Da Twist ble lansert i Sverige i 1959 inholdt posen følgende 13 biter: Mjölkchoklad, “symfoni”, smörmandel, nougat, kolamint, nougatkaramell, spansk nougat, romcreme, krusbärscreme, engelsk kola, mjölkchoko, nötkola og mjölkmandel.

Banantwist rediger

Banantwist er et særnorsk fenomen og hører til de eldste twistbitene. Den har vært å finne i Twist-posen helt siden 1967. Freia fjernet Banantwist i 2001 etter en markedsundersøkelse i 1999, og dette vakte sterke reaksjoner. Freia mottok daglig klager på dette, og Frode Heggelund[8] fra Tromsø startet en egen internettkampanje for å få tilbake bananbiten. Freia snudde og i februar 2006 dukket biten opp igjen i twist-posene. Tidligere hadde den en rund form, men siden 2006 har den hatt en mer firkantet form.[9] Per 2012 utgjorde Banantwist 20 prosent av all twisten som ble solgt i løsvekt i Freia-butikken på Karl Johan, og var den sjokoladebiten de solgte mest av. Cocos kom på andreplass med 12 prosent av løsvektsalget, mens Lakris og Nøtti delte tredjeplass med 10 prosent av salget hver.[6]

Referanser rediger

  1. ^ a b Martinsen, Gerd Elise (23. september 2011). «En favoritt fylte år. Twistposen har gledet i femti år». NRK. Digitalt Museum. Besøkt 10. august 2022. «– Det var et flyselskap, Etiopian Air, som etterspurte et konfekttilbud som var singelpakket og hadde høy kvalitet. De skulle bruke det på sine flygninger. (---) – De første posene veide 160 gram og kostet 7 kroner. Nå finnes Twistposene i 4 ulike størrelser; 160 gram, 340 gram, 450 gram og 500 gram. | – Det er 340 grams posene som er bestselgerne, mens 500 grams posene går som kampanjetilbud.» 
  2. ^ a b «En favoritt fylte år. Twistposen har gledet i femti år». digitaltmuseum.no. Besøkt 10. august 2022. 
  3. ^ Det Mosaiske Trossamfunn (2018). «Kosher-listen 2018» (PDF): 78. Besøkt 10. august 2022. «Twist og Kong Haakon er ikke kosher.» 
  4. ^ «Kjendis-reaksjon mot utbytting av twist». www.vg.no. 25. februar 2003. Besøkt 10. august 2022. 
  5. ^ a b «Twist vraker gammel favoritt og slipper inn fransk nykommer: - Den har god karamellsmak». dagbladet.no (norsk). 11. november 2017. Besøkt 10. august 2022. 
  6. ^ a b Njarga, Berit B. (17. mai 2012). «Dette er nordmenns Twist-favoritt». dinside.no (norsk). Besøkt 10. august 2022. 
  7. ^ Mulatt på Reddit
  8. ^ Eriksen, Lena Verås (16. mai 2014). «Jubler over banan-suksess». itromso.no (norsk). Besøkt 10. august 2022. 
  9. ^ «Twist-aksjonist gikk bananas». www.vg.no. 29. desember 2005. Besøkt 10. august 2022.