Tustnastabban

Tustnastabban (også kalt Tustnafjella) er en uoffisiell fellesbetegnelse for de markerte fjelltoppene på de to øyene Tustna og Stabblandet i Aure på Nordmøre. Blant disse er Innerbergsalen (908 moh) på Stabblandet og Skarven (896 moh) på Tustna de to høyeste øytoppene i Sør-Norge.[1] Betegnelsen Tustnastabban er uoffisiell i den forstand at den ikke er oppført i sentralt stedsnavnregister og dermed ikke brukt på kart fra Statens kartverk, som heller ikke bruker andre fellesbetegnelser for disse fjellene.

Tustnastabban sett fra Edøyfjorden. Fra venstre: Litløra, Storøra, Innerbergssalen og Stabben på Stabblandet, Skarven, Jurtinden, Leirtinden og Knubben på Tustna.

GeologiRediger

Tustnastabban ligger i kystalpint landskap med bratte fjellrygger som strekker seg omkring nord-sør og foliasjon som stryker i kystparallell retning (ØNØ-VSV). Mest alpint er området rundt Stabben, med en til dels smal egg med dype renner som skjærer inn fra både øst og vest. Berggrunnen består av gneis gjennomskåret av sprekkefyllinger med en rødlig, vulkansk bergart.[2] Fjellene ruver godt i landskapet pga. sin store høyde og kontrast mot strandflate og hav i nord[3] og Vinjefjorden i sør.

EtymologiRediger

I skriftlige kilder tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket er normerte former som Tustnastabbane brukt første gang i 1917[4], Tustnastabberne i 1919[5] og Tustnastabbene i 1926[6]. Tustnastabben i entall er brukt allerede i 1877[7], men da som et eldre navn på øya Stabblandet. Noen ganger er det også brukt som et navn på fjellet som i dag kalles Stabben. Den unormerte dialektformen Tustnastabban kom på trykk i 1930[8]. Formene Tustnafjellene[9] og Tustnafjella[10] er til dels brukt som andre navn for de samme fjellene fra midten av 1930-årene. Tustnastabban henter leddene sine fra øyene Tustna og Stabblandet. Sistnevnte kommer av stabbe (norrønt stabbi) som passer bra med formen. Førstnevnte kan muligens av komme av tust (norrønt þúst), men her er forklaringen mer usikker.[11]

Liste over fjelltopperRediger

De høyeste toppene er oppsummert i tabellen under.

 
Knubben og Jørenvågsalen sett fra Kvernberget i Kristiansund. Bakenfor ligger Skarven og Innerbergsalen
 
Stabben og Innerbergsalen
Fjelltopp Høyde (moh) Primærfaktor (m) Øy Koordinater
Knubben 680 79 Tustna 63°12′5,2164″N 8°4′23,646″Ø
Jurtinden 857 367 Tustna 63°10′21,518″N 8°6′47,635″Ø
Leirtinden 760 30 Tustna 63°10′31,282″N 8°5′0,10680″Ø
Skarven 896 896 Tustna 63°10′43,828″N 8°8′5,4996″Ø
Innerbergsalen 908 908 Stabblandet 63°10′22,076″N 8°13′21,288″Ø
Stabben 827 103 Stabblandet 63°11′33,173″N 8°12′27,522″Ø
Storøra 905 664 Stabblandet 63°10′53,868″N 8°16′19,884″Ø
Litløra 637 243 Stabblandet 63°11′7,2492″N 8°17′21,682″Ø
Jørenvågsalen er navnet på fjellmassivet der Leirtinden og Jurtinden er, og er derfor ikke med i listen over. Lokalt kalles ofte Jurtinden, som er den høyeste toppen, for Jørenvågsalen.

"Seven peaks nightmare"Rediger

Fjellturen som omtales "Seven peaks nightmare" går ut på å bestige Tustnastabbene på èn tur.[12] Leirtinden er ikke medregnet som egen topp i denne turen, på grunn av sin lave primærfaktor, derav antallet syv. Turen skal helst foregå iløpet av 24 timer, dette skjer helst rundt midtsommer da solen er på sitt høyeste. Totalt tilbakelegges ca. 3400 høydemeter på hele turen.

Turen starter på Barskaret via Vettalia til Knubben, videre til Jurtinden (Jørenvågsalen) og Skarven. Fortsetter så med toppene på Stabblandet: Stabben, Innerbergsalen, Storøra og til slutt Litløra.

Turen er også gjort på ski vinterstid under de samme overnevnte premissene. Under 24 timer, uten etterforsyninger. Det ble fulgt ca samme trase, men det ble lagt vekt på å følge naturlige ski linjer framfor å krysse mellom toppene på de høyeste punktene. Ergo kan man legge på rundt 250 høydemeter ekstra. De første gjennomførerne brukte ca 18 timer. Stegjern og øks er anbefalt som minimums utstyr.[trenger referanse]

KulturRediger

Det var Tustnafjella biskop Johan Nordahl Brun så da han fra Smøla skrev salmen "Bor jeg på de høie fjeld"[13].

ReferanserRediger

  1. ^ «Øytopper - Page 1 • Peakbook». peakbook.org. Besøkt 12. juni 2021. 
  2. ^ Thorsnæs, Geir (18. februar 2021). «Tustna – øy». Store norske leksikon. Besøkt 12. juni 2021. 
  3. ^ Mæhlum, Lars (18. september 2020). «strandflate». Store norske leksikon. Besøkt 12. juni 2021. 
  4. ^ «Nordmøre ungdsommsskule». Brosjyre: 11. 1919. 
  5. ^ Vik, Oddmund (1919). Møre fylkes jernbanekrav og vigtigste næringsveie. Møre fylkes jernbanekomite, 1919-1921. 
  6. ^ «Hval og hvalfangst utenfor Trøndelag». Fosens Blad. 28.5.1926. 
  7. ^ Årsberetningen for 1877. Foreningen for norske fortidsmindersmerkers bevaring. 1877. 
  8. ^ «Reisebrev fra Penneknekten». Nordmøringen. 10.7.1930. s. 1. 
  9. ^ «Ukjent tittel». Nordmør. 29.9.1924. 
  10. ^ «Ukjent tittel». Folkebladet (Kristiansund). 23.09.1932. 
  11. ^ Rygh, Oluf (1908). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. 
  12. ^ UTEMAGASINET.NO (15. august 2019). «Tustnastabben». UTEMAGASINET.NO (norsk). Besøkt 12. juni 2021. 
  13. ^ Fugelsøy, Maurits (1956). Tustna før og no. Tustna historienemnd. s. 9. 

Eksterne lenkerRediger