Tunnelbygging som hobby

form for rekreasjon som innebærer konstruktiv utgraving

Hobby-tunnelbygging innebærer konstruksjon av tunneler som en hobby.[1][2] Vanligvis graves slike tunneler ut for hånd og med lite utstyr, og arbeidet kan ofte ta flere år eller tiår før man oppnår noen grad av ferdigstillelse.[2] I noen tilfeller har tunneler blitt gravd i hemmelighet og oppdaget ved tilfeldigheter.

Tunneler i et kompleks gravd ut av sicilianske Baldassare Forestiere i California
Tilfeldig oppdagelse av en av Harrison Dyar sine tunneler i 1924

Motivasjon rediger

 
Starten på en håndgravd rømningstunnel i det jødiske kvartereti Jerusalem, antatt fra første jødisk-romerske krig i (år 66-73)

En tunnel er en underjordisk passasje, gravd gjennom den omkringliggende jorda eller steinen med formål om transport, passasje eller kommunikasjon.[2] Tunnelbygging er en underdisiplin av byggeteknikk,[3] og er vanligvis innenfor domenet til ingeniører og bygge- og anleggsnæringen. Når sivile graver tunneler kan det være for kriminelle formål som smugling, gjemme ulovlige varer,[2] eller for få uautorisert tilgang til et område. Folk kan også bygge rømningstunneler som man for eksempel gjorde under Berlinmuren.

Tunnelgraving kan også gjøres i forbindelse med bygging av underjordiske boliger. Underjordiske konstruksjoner kan gjøres som en kunstform som for eksempel arbeidene til Ra Paulette.[4] Den nederlandske grafiske designeren Leanne Wijnsma[1] graver korte, grunne tunneler som kunstform og for moro skyld.[2] Hun hadde gravd 13 tuneller i 2015,[1] hvorav 3 på kulturfestivaler.

Hobby rediger

Noen mennesker har gravd tunneler som en hobby eller for moro skyld, selv om noen også har oppgitt flere grunner for byggingen. Den amerikanske ingeniøren Seymour Cray sa for eksempel at gravingen hjalp ham med å reflektere over andre problemer, mens Harrison Dyar så på gravingen som en form for trening.

Noen har i utgangspunktet bygget tunnelen for nye nyttig, men fortsatte å grave etter ferdigstillelse. Dette var tilfelle hos William Lyttle som startet med å grave en vinkjeller,[5] og Michael Altmann som gravde ut en kjølekjeller for en kafé. Sveitseren Peter Junker gravde i hagen sin for å lete etter vann,[6] men fortsatte å grave etter å ha funnet vann og endte opp med en tunnellengde på 220 meter.

Andre har hevdet at de gravde ut for et bestemt formål selv om tunnelarbeidet deres virket uforholdsmessig for det oppgitte formålet.[2] Harrison Dyar sin biograf Marc Epstein mente at det hovedsakelig er utenforstående som ønsker en følelse av formål, og bemerket at Dyar sin begrunnelse om trening var nesten ufattelig med tanke på mengden energi det ville ta, og regnestykket ikke går opp.[2]

Forfatteren Will Hunt mener at omfattende tunnelbygging i det minste har et element av besettelse ved seg.[5] Psykiateren Anton T Dubrovlk mener at tunnelgraving kan tolkes som et ønske om å komme tilbake til tryggheten til mors livmor,[6] og at det er en aktivitet som tillater kontemplativ tilfredshet.[6]

Notable tilfeller rediger

Harrison Dyar rediger

 
Utforskning av Dyar sin tilfeldigvis oppdagede første første tunnel

Den amerikanske entomologen Harrison Gray Dyar Jr. bygget et nettverk av tunneler ved to anledninger med en kombinert lengde på totalt 400 meter.[5] Den første under hans hjem i Washington, D. C. ble oppdaget ved et uhell under byggearbeider i 1917 uten at det trakk mye oppmerksomhet.[7] Den ble gjenoppdaget i 1924, da en lastebil sank gjennom vegen i nærheten.[5] Tunnelsystemet førte til spekulasjoner i pressen, ikke minst fordi mange tyske aviser fra krigsårene 1917 og 1918 ble funnet i tunnelene.[7] Etter noen dager sto Dyar frem som tunnelens konstruktør og hevdet at han hadde gravd de mellom 1906 og 1916 da han flyttet til California.[7]

Noen år senere var Dyar tilbake i Washington og gravde sitt andre nettverk av tunneler under hans nye hjem.[7] Nettverket hadde betongforede vegger, ståltrapper og elektrisk belysning.[7][8] Dyar beskrev hobby-tunnelbyggin som en slags trening for ham og sa "noen menn spiller golf, jeg graver tunneler".[1]

Seymour Cray rediger

Den Amerikanske ingeniøren og superdatamaskin-arkitekten Seymour Cray er kjent for å ha vært en hobby-tunnnelbygger.[9] Cray bygget en 2.4 ganger 1.2 meter cedar-floored tunnel under huset hans,[10] forklarer at graven hjalp ham til å tenke på datamaskindesign. "Mens jeg graver i tunnelen, vil alvene ofte komme til meg med løsninger på problemet mitt," sa han.[11]

Lyova Arakelyan rediger

Lyova (Eller Levon) Arakelyan gravde en lagringskjeller under huset sitt på kanten av Jerevan i 1985.[5] Når du er ferdig, han fortsatte å grave og holdt på med det for noen 23 år, konstruere et omfattende kompleks av tunneler, rom og trapper som utvidet seg 21 meter (69 ft) dypt inn i solid rock.[1] Arakelyan uttalte at han fikk veibeskrivelse for sitt arbeid i dreams and visions.[12] De underjordiske rommene ble forvandlet til et museum, kalt 'Divine Underground', etter hans død i 2008.[12] Arakelyan tjente aldri penger på tunnnelbygging i livet, og museet gir litt inntekt for familien.[12]

William Lyttle rediger

 
William Lyttles hus i 2005

I midten av 1960-årene gravde den britiske sivilingeniøren William Lyttle en vinkjeller under huset hans i Hackney, London.[1]Etterpå sa han at han hadde fått smaken på graving, og fortsatte å grave i noen og førti år.[13] Til slutt hadde han bygget tunneler på flere nivåer i alle mulige retninger under eiendommen hans og eiendommene rundt, noen av dem over 18 meter lange.[13] På grunn av naboklager, et strømbrudd og et synkehull i fortauet utførte bydelen en undersøkelse som avslørte omfanget av tunnelene.[13] Lyttle ble kastet ut og tunnelene ble fylt med betong.[13]

William Schmidt rediger

 
Inngangen til Burro Schmidt-tunnelen

William "Burro" Schmidt var en amerikansk gruvearbeider som brukte 32 år på å bore en 636 meter lang tunnel gjennom massiv granitt.[a][5] Han hevdet å bygge en snarveg fra gruvedriften til smelteverket.[14] Da en ny veg ble anlagt, hvilket gjorde snarveien hans avlegges, fortsatte Schmidt med arbeidet uansett.[15] Han brukte enkle håndverktøy og tidvis eksplosiver for byggingen, og transporterte ut rusk i en trillebår eller på ryggen av hans to esler.[14] Schmidt forsørget seg selv ved å jobbe som gårdsavløser om sommeren.[14] Dersom han noensinne fant edle metaller er det ikke kjent at han omsatte dette på markedet. Schmidt-tunnelen tok den beste delen av gruvearbeideren Schmidt ifølge en senere vaktmester av Burro Schmidt-tunnelen.[14] Da tunnelen hans var ferdig solgte han konsesjonen til en annen gruvearbeider, pakket eiendelene sine og dro.[15]

Michael Altmann rediger

Mellom 1958 og 2008 gravde østerrikeren Michael Altmann to tunneler med en kombinert lengde på 180 meter.[6] Først ønsket han en kjølekjeller til kafeen han skulle åpne, men etter ferdigstillelse fikk han ikke bevilgning.[6] I 1965 overtok han en annen bar, men fortsatte å grave som en hobby. Altmann brukte hovedsakelig en hakke, med tidvis også eksplosiver etter å ha bestått en eksaminasjon i eksplosivhåndtering hos brannvesenet.[6] Han gravde en annen tunnel som forgrenet seg fra den første ved hjelp av en tunnelboremaskin han designet og bygde selv.[6] I 1962 installerte han ståldører på tunnelsystemet og la til et lager med nødrasjoner med hensikt å gjøre den brukbar som en kjernefysisk bunker.[6]

I 2008 nådde Altmann en granittblokk, og grunnet alderen hans gav han opp tunnelgravingen.[6]

Baldassare Forestiere rediger

 
En tunnel som fører inn til en uteplass i Forestiere sitt kompleks
 
Kjøkken i nærheten av Forestiere Underground Gardens

I 1904 kjøpte den sicilianske innvandreren Baldassare Forestiere en 13 hektar tomt i Fresno (California) for hagebruk.[16] Den aurhelle jorden var imidlertid uegnet for frukttrærne han hadde tenkt å plante. Mens han jobbet andre steder gravde Forestiere underjordiske labyrinter for å slippe unna sommervarmen i San Joaquin Valley.[16] Han åpnet opp tak for å slippe inn lys og plantet frukttrærne der nede som han hadde ønsket i utgangspunktet. Komplekset består av soverom, oppholdsrom, terrasser, en fiskedam og ganger.[16] Etter hans død i 1946 ble noe av landet solgt og noen tunneler fylt igjen, og i dag har 3.2 hektar blitt tatt vare på. Komplekset er kjent som Forestiere Underground Gardens, og er listet opp i USA sin nasjonale liste over bevaringsverdige steder og gjenstander.[17]

Glen Havens rediger

Glen Havens fra San Diego (California) bygget en labyrint av tunneler og huler under huset hans.[18] Havens startet i 1949 med å utvide grillgropen, men endte opp med å grave cirka 200 meter med tunneler og underjordiske rom.[18] Havens fikk hjelp fra sønnen og andre barn i nabolaget som tjente lommepenger på byggingen.[19] Det underjordiske komplekset var stort for å huse datterens bryllupsfest i 1960 med rundt 200 gjester tilstede.[19] Havens ignorerte byggeforskrifter og fikk aldri nødvendige tillatelser. Lokale myndigheter anbefalte folk å ikke gå inn, men gjorde ingen andre tiltak. En lokal restaurant heter "Haven Pizzeria" til ære for Havens.[trenger referanse]

John Bentinck, 5. Hertug Av Portland rediger

 
Bentinck sin underjordiske ballsal, som senere ble et bildegalleri[20]
 
En inngang til tunnelen som 5. hertugen av Portland fikk bygget mellom herregården og den andre siden av Shrubbery Lake

Den 5. hertugen av Portland er kjent for å ha vært en hobby-tunnelbygger, selv om han ikke gravde selv og istedet fikk arbeidere til å utføre. Et omfattende nettverk av underjordiske rom ble bygget på hans eiendom Welbeck Abbey på 1800-tallet, med en total lengde på rundt 24 kilometer.[21] Det inkluderte korridorer, en ballsal, et biljardrom, et bibliotek og en 900 meters tunnel fra herregården til ridehuset som var bred nok til at flere mennesker kunne gå side om side.[21] Noen av rommene ble opplyst av lysbrønner om dagen og om natten ved gassbelysning.[20] Selv om de fleste rommene blir omtalt som "underjordiske" kan det være mer korrekt å kalle de "under bakken", siden de er konstruert ved å grave en åpning som så har blitt dekket til.

Få av tunnelene og rommene ble noen gang brukt til det tiltenkte formålet. Mot slutten av livet levde Hertugen som en eneboer, og svært få mennesker fikk møte ham. Rom som var ment for sosiale sammenkomster, som for eksempel ballsalen, ble aldri brukt. Hertugen brukte selv ofte tunnelene som tillot ham å bevege seg for det meste usett rundt på eiendommen sin.

Andre rediger

Den costaricanske gruvearbeideren Manuel Barrantes bygget et underjordisk familiehus bestående av ganger, soverom, konferanserom og bad.[1] Komplekset måler totalt 186 kvadratmeter og brukes som hjem og museum.[1]

I Butler (Pennsylvania) bygget amerikaneren Ron Heist en 50-roms bolig laget av bergede materialer fra forlatte steder i nærheten. Komplekset inkluderer flere tunneler som Heist har gravd ut og forsterket selv.[22] Det ble laget en dokumentarfilm om ham med tittelen Mole Man.[23]

I 1984 hadde russiske Leonid Murlyanchik en plan om å grave en 6 kilometer tunnel til huset til hans elskede Ekaterina,[1] men etter at Ekaterina sin sønn motsatte seg forholdet endret han intensjonen til å bygge et T-banesystem for hjembyen Lebedyan.[1] I 27 år tilbrakte Murlyanchik mesteparten av sine timer og pensjonspenger på prosjektet.[1] Da han døde i 2011 hadde han fullført 300 meter av tunnelen som senere ble stengt.[1]

I slutten av 2003 begynte høydearbeideren og TV-personligheten Fred Dibnah å grave en kopi av en kullgruve i hagen til hjemmet hans. Ved hjelp av tradisjonelle akselsenkings-teknikker og arbeidet til gruvevennene Alf Molyneux og Jimmy Crooks ble skaftet senket til en dybde på 6 meter og foret med murstein. Arbeidet hadde blitt utført uten byggetillatelse, og da myndighetene til slutt fant ut hva de holdt på med insisterte de på at han måtte søke om byggetillatelse.[24] Dibnah døde i 2004.[25]

I 2015 ble en 10 meter tunnel ble oppdaget i en park i Toronto, Canada. Etter noen dager med spekulasjoner i media hvor det blant annet ble omtalt som mulig gjemmested for terrorister stod den unge bygningsarbeideren Elton McDonald frem som byggherre.[1] På spørsmål om formålet med gravingen svarte han at han ærlig talt elsket det så mye, men at han ikke visste hvorfor han elsket det.[1]

YouTube-personligheten og oppfinneren Colin Furze har konstruert et underjordisk bunker- og tunnelsystem under sitt hjem og verksted i Stamford i Lincolnshire, opprinnelig i 2015 som en del av en kampanje for Sky television-programmet You, Me and the Apocalypse.[26] Byggeprosessen er detaljert i en YouTube-videoserie som har fått millioner av visninger.[27]

Presseomtale rediger

Flere vandrerhistorier eller til og med bløffer rundt private tunneler har dukket opp i media. Et eksempel er en historie om en ire som gravde en tunnel fra soverommet til den lokale puben uten at konen merket det.[28] I en versjon av historien som hadde sin seiersgang i 2014 og 2018 skal han ha brukt en skje til å grave ut tunnelen.[28]

Da en tunnel i Calgary ble oppdaget i 2016 kjørte en lokal avis historien som en gjør-det-selv-manual i tunnelbygging.[29]

Romanen The Underground Man fra 1997 er løst basert på livet og tunnelbyggingen til 5. hertugen av Portland.

Fotnoter rediger

  1. ^ This article states other figures than the one about the tunnel, because its sources do as well.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n Goncalves, Vania. «Tunnels Week on WCN: Tales from the underground». Besøkt 6. juni 2020. 
  2. ^ a b c d e f g Laskov, Sarah. «The Pursuit of Personal Tunneling». Besøkt 6. juni 2020. 
  3. ^ Tunnelling, designingbuildings.co.uk, 23 March 2020.
  4. ^ Cavedigger: Inside Ra Paulette's luminous subterranean world, CNN Edition, 15 December 2015.
  5. ^ a b c d e f Hunt, Will (2019). Underground. Random House. ISBN 9781471159510. , Retrieved through Google Books, 6 June 2020.
  6. ^ a b c d e f g h i Fischer, Tin. «Total verbohrt». Besøkt 6. juni 2020. 
  7. ^ a b c d e Bender, Kimberly. «Hidden tunnels, bugs, and bigamy». Besøkt 6. juni 2020. 
  8. ^ «Tunnel-Digging as a Hobby (Aug, 1932)». Modern Mechanics and Invention. Arkivert fra originalen 18. februar 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  9. ^ Breckenridge, Charles. «A Tribute to Seymour Cray». Besøkt 6. juni 2020. 
  10. ^ «Technology: Just Dig While You Work». Time. 28. mars 1988. Besøkt 7. juni 2020. 
  11. ^ Seymour Cray: An Appreciation, University of Manchester website, February 1997.
  12. ^ a b c «Levon’s Divine Underground Cave museum». Besøkt 6. juni 2020. 
  13. ^ a b c d Noble, Will. «Great London Eccentrics: The Mole Man Of Hackney». Besøkt 6. juni 2020. 
  14. ^ a b c d Schwartz, Scott. «Burro Schmidt's Tunnel». Digital West Media. Besøkt 7. juni 2020. 
  15. ^ a b Langley, Christopher. «William 'Burro' Schmidt and His Tunnel to Nowhere». Besøkt 7. juni 2020. 
  16. ^ a b c Gaffney, Brian. «Tunneling immigrant leaves heirs the ultimate man cave». Besøkt 10. juni 2020. 
  17. ^ Forestiere Underground Gardens (1906-1946), HistoricFresno.org, retrieved 10 June 2020.
  18. ^ a b Thomas Baumann's Kensington-Talmadge 1910–1985, book review in the San Diego Reader, 16 May 1985'.
  19. ^ a b Caves are not for claustrophobics, San Diego Uptown News, 17 January 2014.
  20. ^ a b Archard, Charles J. (1907); "THE ECCENTRIC DUKE AND HIS UNDERGROUND TUNNELS"; in: The Portland Peerage Romance. Retrieved from Nottinghamshire History, 8 June 2020.
  21. ^ a b Eatwell, Piu (2015); The Dead Duke, His Secret Wife, and the Missing Corpse: An Extraordinary Edwardian Case of Deception and Intrigue, New York. Retrieved through Google Books, 6 June 2020.
  22. ^ Seven, John. «Viewer's Discretion: Film explores life of reclusive outsider artist». Besøkt 10. juni 2020. 
  23. ^ Mole Man (2017), IMDb entry, 11 October 2018.
  24. ^ Hall, David. Fred. Bantam Press. ISBN 0-593-05664-7. 
  25. ^ «Town says farewell to Fred Dibnah». Arkivert fra originalen 23. juni 2012. Besøkt 3. juni 2013 – via freddibnah.co.uk. 
  26. ^ «War style bunker built in garden is aiming for success in competition». Stamford Mercury (engelsk). 27. mai 2017. Besøkt 20. april 2022. 
  27. ^ «Going Underground: Bunker and Tunnel». Besøkt 20. april 2022. 
  28. ^ a b O'Rourke, Ciara. «No, an Irishman did not dig a tunnel from his home to his pub». Besøkt 10. juni 2020. 
  29. ^ How did he do it? Building a backyard tunnel is no easy task, Calgary Herald, 12 April 2016.