Tunanleggene i Steigen

Tunanleggene i Steigen henviser til de to store ringformede tunanleggene fra romertid og folkevandringstid/merovingertid i Steigen kommune, Nordland.

BøanleggetRediger

Bøanlegget ble trolig anlagt på 300400-tallet. Anlegget har nå en asfaltert vei over seg, som gjør det vanskelig å gjøre utgravninger. Professor ved Universitetet i Tromsø,arkeologen Povl Simonsen har hevdet at anlegget består av 12 tufter, som er 5–8 meter lange og 2,5 meter breie.

Det ble funnet to graver her, en kvinnegrav og en krigergrav. Krigergraven var rikt utstyrt, med blant annet et jernsverd, to jernspydspisser, flere pilspisser (som neppe bare var spisser da de ble gravd ned), rester av et skjold av tre, jern og bronse, en fingerring i gull og et lærbelte med bronsebeslag.

VollmoanleggetRediger

 
Vollmoanlegget

I 1926 ble dette tunanlegget funnet av amatørarkeologen Edvard Havnø. Her kan man se tydelige kokegroper, og tufter etter 16 langhus, som til sammen antakelig kunne romme 600 personer. Husene er omkring 10–16 meter lange, og 3–4 meter breie – altså langt større en Bøanlegget. Husene var plassert i to rekker, mot en vei i midten og med dørene vendt mot de motstående husene.

Det finnes flere teorier om hvordan tunet har blitt bygd. Havnø trodde han hadde funnet tingstedet til Steigar-tinget. Arkeologen Gutorm Gjessing mente det var tydelig at stedet hadde vært mer enn et midlertidig bosted for ofringer et par ganger i året. Det fantes derimot ikke spor etter landbruk eller husdyrhold, noe som tydet på at det ikke hadde vert et bosted for vanlige folk. Povl Simonsen sier som en teori at anlegget kunne ha vært brukt til bosted for høvdingens store stående hærstyrke – uten helt å avvise de andre teoriene.

Stedet er etter utgravinger av Gjessing blitt datert til år 400600, og har kanskje avløst Bøanlegget som forlegning for steigenhøvdingens hærstyrke – om det er det den er blitt brukt til.

Eksterne lenkerRediger