Tsjagataikhanatet
Tsjagataikhanatet (mongolsk kyrillisk: Цагадайн хаант улс улс; Tsagadai Khaantu Ulus; Цагаадайн улс; Tsagadai Ulus) eller Tsagadai-khanatet, også stavet Chagatai-khanatet, var et tyrkisk-mongolsk khanat som besto av landene styrt av Tsjagadai Khan, Chingis Khaans andre sønn, og hans etterkommere og etterfølgere. Det ble først regnet som en del av Mongolriket, men ble siden et helt uavhengig rike.
Tsagadai Khaantu Ulus Tsagatai-khanatet | |||||||||||||||||
Stepperike | |||||||||||||||||
| |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Flagg | |||||||||||||||||
Tsjagatai-khanatet i grønt rundt år 1300 | |||||||||||||||||
Hovedstad | Almaliq, Qarshi | ||||||||||||||||
Religion | Sjamanisme, sunniislam, buddhisme, kristendom Senere naqshbandi-sufi retning innen islam og Khoja-sekter | ||||||||||||||||
Styreform | Valgmonarki, senere arvemonarki | ||||||||||||||||
Khan | |||||||||||||||||
- 1225–1242 | Tsjagadai Khan | ||||||||||||||||
Lovgivende forsamling | Kurultai | ||||||||||||||||
Historisk periode | Senmiddelalderen | ||||||||||||||||
- Tsjagadei Khan arver del av Mongolriket | 1225 1225 | ||||||||||||||||
- Tsjagadei dør | 1242 | ||||||||||||||||
- Khanatet splittes i en østre og vestre del | 1340-tallet | ||||||||||||||||
- Vestkhanatet faller | 1370 | ||||||||||||||||
- Østkhanatet faller | 1680-tallet | ||||||||||||||||
Areal | |||||||||||||||||
- 1310- eller 1350-estimat[1][2] | 3 500 000 km² | ||||||||||||||||
Valuta | Dirham, kebek, og pūl | ||||||||||||||||
|
Khanatet hadde sin storhetstid i det trettende århundre, da det strakte seg fra Amu-Darja sør for Aralsjøen til Altajfjellene ved dagens grense mellom Ytre Mongolia og Folkerepublikken Kina.
Khanatet overlevde helt fra 1220-årene til slutten på det syttende århundre, selv om Timur Lenk erobret den vestlige delen av riket i 1360-åra. Den østlige delen fortsatte å bli styrt av tsjagataikhanene, som enten var allierte med eller i krig mot Timurid-dynastiet. Til slutt ble khanatet ødelagt av det teokratiske regimet til Afaq Khoja og hans etterkommere, khojaene, som styrte Øst-Turkestan under dzjungarene og mandsjuenes overherredømme.
Khaner
redigerTsjagatai- og Vest-Tsjagatai-(Ma wara'un-Nahr)-khaner
rediger- Chagatai Khan 1226–1242
- Qara Hülëgü 1242-1246 d. 1252
- Yesü Möngke 1246-1252
- Qara Hülëgü (gjeninnsatt) 1252
- Mubarak Shah 1252-1260
- Orqina Khatun (kvinne), regent 1252-1260
- Alghu 1260-1266
- Mubarak Shah (gjeninnsatt) 1266
- Baraq 1266-1270
Fra 1270 til 1304 var Tsjagatai-khanene underlagt Kaidu og hans sønn Chapar.
- Negübei 1270-c. 1272
- Buqa Temür c. 1272-1287
- Duwa 1287-1307
- Könchek 1306-1308
- Taliqu 1308-1309
- Kebek 1309 d. 1325
- Esen Buqa I 1309-c. 1318
- Kebek (gjeninsatt) c. 1318-1325
- Eljigidey 1326-1329
- Duwa Temur 1329-1330
- Aladdin Tarmashirin 1330-1333
- Buzan 1333-c. 1334
- Changshi 1334-c. 1338
- Yesun Temür c. 1338-c. 1342 sammen med
- 'Ali-Sultan c. 1338-c. 1342
- Muhammad I ibn Pulad c. 1342-1343
- Qazan Khan ibn Yasaur 1343-1346
- Danishmendji 1346-1348
Tsjagatai-khanatet deles i to deler, det østlige og vestlige (Moghulistan). For de østlige khanene, se Moghulistan-khanene nedenfor.
- Bayan Quli 1348-1358
- Shah Temur 1358
- Tughlugh Temür (i Mogulistan 1348-1363) 1358-1363
- Ilyas Khodja (i Mogulistan 1363-1368) 1363 d. 1368
- Adil-Sultan 1363
- Khabul Shah 1364–1370
Fra 1370 var Tsjagatai-khanene underlagt timuridene.
- Suurgatmish 1370-1388
- Sultan Mahmud (Mahmud II) 1388-1402
Transoxiana ble permanent erobret av timuridene.
Khaner av Mughalistan
rediger- Tughlugh Temür (i Vest-Tsjagatai-khanatet 1358–1363) 1348-1363
- Ilyas Khoja (i Vest-Tsjagatai-khanatet 1363) 1363-1368
- Qamar ad-Din (i Kashgar; tronraner) 1368-1392
- Khidr Khoja 1389–1399
- Shams-I-Jahan 1399-1408
- Muhammad Khan 1408-1415
- Naqsh-I-Jahan 1415-1418
- Awais Khan, Uwais Khan ibn Sher 'Ali (også kalt Vais Khan) 1418-1421 d. 1429
- Shir Muhammad ibn Shah Jahan 1421-1425
- Awais Khan, Uwais Khan ibn Sher 'Ali (gjeninnsatt) 1425-1429
- Satuq Khan 1429-1434 sammen med
- Esen Buqa II ibn Uwais Khan 1429-1462
- Yunus Khan (in Uyghurstan 1472–1487) 1462-1487
Moghulistan deles i to, det vestlige og østlige (Uyghurstan). For khanene av Turfan, se Uyghurstan-khanene nedenfor.
- Mahmud Khan ibn Yunus Khan 1487-1508
I 1508 erobret Uzbek Khan Seybani Tashkent. Mahmud Khan og hans sønner ble henrettet.
- Mansur Khan ibn Ahmad (Ahmad Khans sønn) (i Turfan 1503–1543) 1508-1514 d. 1543
- Sultan Said Khan (Mansur Khans bror) 1514-1533
I 1514 erobret han Kashgar og Tarimbekkenet fra dughlatene og gjenopprettet Yarkand-khanatet.
Said Khans etterfølgere:
- Abdurashid Khan (in Aqsu 1521-1533) 1533-1560
- Kuraysh (Khotan 1533-1588; Turfan 1570-1588) 1571-1588
- Abdul Karim 1560-1591
- Muhammed II (i Turfan 1588-1591) 1591-1610
- Abd al-Latif Anak Khan 1610-1627
- Shodja ad-Din Ahmad Khan (Pulad Khan) 1627-1632
- Mahmud Sultan (Qilich Khan) 1632-1634
- Shudja ad-Din Ahmad Khan (Pulad Khan)(gjeninnsatt) 1634-1638
- Abdallah (i Turfan 1634/5-1638/9) 1638-1669 d. 1675
- Nur ad-Din 1669
- Ismail (in Aqsu 1666–1670) 1669
- Ilbars 1669-1670
- Ismail Khan(gjeninnsatt) 1670-1678
- Abd ar-Rashid Khan II (i Turfan 1680-1682) 1678-1681
- Abakh Khoja 1681-1694
- Yahya Khoja ibn Appaq Khoja 1694-1695
Restene av staten ble erobret av Aqtaghlyq, en føderasjon under dzjungarenes innflytelse.
Khaner av Uyghurstan
rediger- Dost Muhammad 1462–1468
- Kebek Sultan 1468-1472
- Yunus Khan (i Mogulistan 1462–1487) 1472-1487
- Ahmad Alaq (i Kashgar 1499-1501) 1487-1503
- Mansur Khan (Moghulkhan) (i Mogulistan 1508–1514) 1503-1543
Mansur Khans etterfølgere:
- Shah Khan 1543-1570
- Kuraysh (Khotan 1533–1588; Mogulistan 1570-88) 1570-1588
- Muhammad (Moghul Khan) (i Kashgaria 1591–1610) 1588-1591
- Abd ar-Rahim 1591-1634/5 with
- Muhammad Khashim (i Chalish) 1608–1610
- Abdallah (i Chalish, i Kashgaria 1638–1669) 1634/5-1639 with
- Abu'l Muhammad 1635-1653
- Sultan Sa'id Baba Khan 1653 d. 1680
- Ibrahim 1653-1655
- Sultan Sa'id Baba Khan (gjeninnsatt) 1655-1680
- Abd ar-Rashid Khan (i Mogulistan 1678–1681) 1680-1682 d. 1694
Annektert av Dzjungar-khanatet.
Referanser
rediger- ^ Turchin, Peter; Adams, Jonathan M.; Hall, Thomas D (desember 2006). «East-West Orientation of Historical Empires» (PDF). Journal of world-systems research. 12 (2): 219–229. Arkivert fra originalen (PDF) 19. august 2012. Besøkt 12. august 2010. Arkivert 22. februar 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Rein Taagepera (September 1997). "Expansion and Contraction Patterns of Large Polities: Context for Russia". International Studies Quarterly 41 (3): 475–504.