Khan
Khan (fra tyrkisk «prins, fyrste»),[1] også stavet som kan, xan, han, ke-han, er en historisk tittel med mange betydninger, opprinnelig kommandør, leder eller hersker på mongolsk og tyrkisk språk. Det er en tittel på en selvstendig fyrste i tatarenes områder, dokumentert fra ca. 1400.[2] Den tyrkiske betegnelsen har vært kjent i språkene i Europa siden 1200-tallet; sammenlign med middelalderlatinske chanis, middelaldergreske kanes, gammelfranske chan, russisk khanu. Med tiden utartet det seg og ble en tittel på respekt. Den kvinnelige formen er khanum (1824), fra tyrkisk khanim.[2] Khan kan også bety leder for en stamme, stammehøvding. I dag eksisterer khaner mest i sørlige Asia og i Sentral-Asia. En khan hersker over et khanat.[3] Tittelen oversettes ofte til keiser.
I Seldsjukkriket var khan den høyeste adelstittelen, rangert over malik («konge»)[4] og emir («fyrste, kommandant», generelt overhode for et muslimsk område).[5] I Mongolriket betydde det herskeren av en horde (tyrkisk ordu, «hær»),[6] mens herskeren over alle mongolene var khaganen eller den store khanen. Tittelen avtok deretter i betydning. I Safavid-dynastiets Iran var det tittelen på en hærgeneral, og i Mogulrikets India var det en høy edel rang begrenset til hoffmenn. Etter Mogulrikets fall ble det brukt broket og ble et etternavn.[7] Khan og dens kvinnelige former forekommer i mange personnavn, vanligvis uten noen adelsfamilie av politisk relevans, selv om det fortsatt er en vanlig del av adelige navn også.
Den høyere, bortimot keiserlige tittelen khagan (persisk: خاقان), det vil si «khan av khaner» er gitt den mest berømte hersker kjent som khan: den mongolske keiserlige dynasti til Djengis-khan hvis egentlige navn var Temujin, og dennes sønnesønn Kublai-khan som grunnla det mongolske rike og senere grunnla Yuan-dynastiet i Kina. De herskende etterkommerne til Djengis-khan er referert til som stor-khaner. Stor-khan er teknisk sett ikke korrekt, men har blitt etablert gjennom konvensjoner i over lang tid.
I dagens Mongolia er tittelen blitt til khaan hvor 'g'-lyden har blitt bortimot stum eller ikke-eksisterende.
ReferanserRediger
- ^ «khan», NAOB
- ^ a b «khan (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «khanate (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «malik», Wikionary
- ^ «emir», NAOB
- ^ «horde», NAOB
- ^ Boyle, J.A. (1978): «Khān» i van Donzel, E.; Lewis, B. et al (red.): The Encyclopaedia of Islam, New Edition, Volume IV: Iran–Kha. Leiden: E. J. Brill. OCLC 758278456, s. 1010.