Trygve Hjorth-Johansen
Trygve Hjorth-Johansen (født 1892, død 1959), også omtalt som Trygve Hjort-Johansen, var en norsk journalist og forfatter av guttebøker og kriminalromaner.
| Trygve Hjorth-Johansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. nov. 1892[1][2] Christiania[1] | ||
| Død | 11. nov. 1959[3] (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Fra 1916 til 1926 var Hjorth-Johansen ansatt i Dagbladet, der han benyttet pseudonymet «Crayon». Han utga en reisereportasje fra Sør-Amerika i 1923. Under denne reisen samlet han bakgrunnsmateriale til Gutter under Sydkorset (1928), som ble den første romanen der norsk hvalfangst skildres for ungdom.
Hovedpersonene i Gutter under Sydkorset er Knut og Erik, to 15-åringer som forfatteren hadde introdusert i sin forrige bok, Guttene på Sjøsprøit, der de to guttene var med på fiske utenfor Grønland. Denne gangen reiser de med båten «Selkongen» til Montevideo, der kokeriet «Sperm II» overvintrer. Skipper på «Selkongen» er Sivert Hovde, som ikke bare er den mest navnkundige og sagnomsuste fangstmann på hele den norske kyst, men også Knuts onkel og Eriks pleiefar. Alt i første kapittel fører Hjorth-Johansen inn et spenningsmoment: Den merkelige villmannen Arón Garcia er en slags Sydishavets eskimo, som på dårlig norsk har påstått at han tilhører «Den evige ilds samfund». Hvalfangere har tatt ham med seg til Norge, der han er blitt plassert på asyl, men nå skal han bringes tilbake. Hjorth-Johansen fant et stoff som ingen guttebok ennå hadde tatt for seg, men var tydeligvis ikke særlig engasjert i emnet og spedde derfor på med forskjellige episoder for å skape spenning, til det hele endte i ren fantasi med «Den evige ilds samfund».[4]
Heltedåd og spenning er viktige ingredienser i de fleste av de bøker Hjorth-Johansen skrev for ungdom.[5] Men Kaschimir (1930) er av en helt annen type og er mer bemerkelsesverdig. Her er tempoet langsommere, og persongalleriet er mindre. Den foreldreløse sigøynergutten Kaschimir begir seg på vandring langs landeveien, og alt sees og oppleves gjennom ham. Hauk over hauk er en fortsettelse av Kaschimir.
I likhet med sin venn Sven Elvestad var Hjorth-Johansen homofil og tilhørte den norske kolonien i Positano (Italia) på 1920-tallet.[6] Om sine egne bøker uttalte han:
«Å skrive guttebøker er et godt surrogat for mange gleder. Egentlig skriver jeg mer om gutter enn for gutter. Dette er det visst mange av mine venner som ikke er i stand til å forstå.»[7]
Bibliografi (ufullstendig) rediger
- Sydlandske nætter (1923)
- Med mørefiskere til Grønland (1925)
- Guttene på Sjøsprøit (1927)
- Gutter under Sydkorset (1928)
- Det grønne loppecirkus (1928)
- Panterfolk og Graabein (1929)
- Kaschimir (1930)
- Hauk over hauk (1930)
- Den klatrende kyrbis (1932/1943)
Referanser rediger
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Trygve Hjorth Johansen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, utgitt 14. november 1952[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 14. november 1959[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kari Skjønsberg, «Hvalens sang og andre bøker: hvalen som motiv i barne- og ungdomslitteraturen», Ambra: Sandefjordmuseenes årbok 2000-2001, Sandefjordmuseene, 2001.
- ^ Rolf Romøren, «From Literary Text to Literary Field: Boys' Fiction in Norway between the Two World Wars; a Re-reading» i: Ann Lawson Lucas (utg.), The Presence of the Past in Children's Literature, Westport (Connecticut), 2003, side 16-17.
- ^ Bernt Rougthvedt, Riverton: Sven Elvestad og hans samtid, Oslo, 2007, side 292-300.
- ^ Trygve Hjorth-Johansen til Carl Burchardt, 22.01.1931, Håndskriftsamlingen, Nasjonalbiblioteket avd. Oslo; sitert hos Rougthvedt, side 294.
Eksterne lenker rediger