Toving er en mekanisk prosess som fører til at fibrene i ull blir filtrert sammen. Toving kan skje både i naturen og etter at dyret har blitt klippet. Hos pelsdyr med dobbelt pelslag (underull og dekkhår) vil pelsen naturlig tove, dersom den ikke blir stelt regelmessig. Tovingen oppstår da når pelsen tørker etter å ha blitt fuktig, og filtreringen påvirkes av statisk elektrisitet som oppstår når fibrene beveger seg mot hverandre. Toveprosessen får ullfibrene til å filtrere seg i hverandre, slik at de danner ei tett filtmatte av ull. Denne prosessen kan også utnyttes til å danne svært varmeisolerende stoffer (filt) som kan utnyttes til tekstiler.

Tova baller.
Nåler for toving på et tova filtstoff.

Ull kan toves på flere måter. Ved bruk av vann og såpe kan en gni og forme ull til sitteunderlag, tøfler og liknende. Ved hjelp av en spesiell nål er det mulig å lage småting av ull uten bruk av såpe og vann. Denne teknikken kalles nålefilting eller nåletoving.

HistorieRediger

Filting/toving regnes som å være den eldste måten å fremstille tekstiler på. De eldste funnene antas å være ca. 8000 år gamle. Den lengste og bredeste tradisjonen innen filting/toving har Sentral-Asia, men kunsten er også holdt levende i Norden fram til nyere tid. De eldste funnene i Norge er ca. 1500-1600 år gamle.

Avgrensning mot valkingRediger

Toving har likhetstrekk med valking, og de to metodene blir ofte forvekslet. Forskjellen består i at toving er bearbeiding av ullfibre som ikke har blitt spunnet til tråd, mens valking er bearbeiding av vevde, strikkede eller heklede ulltekstiler. Ferdige strikke- eller heklede tekstiler kan valkes i vaskemaskin.[1] Vadmel er et eksempel på valket, vevd ulltekstil.

Større tekstiler kunne tidligere valkes ved bruk av vanndrevet stampemølle. En særskilt form for valket materiale som var laget av kasserte ulltekstiler kalles shoddy eller sjoddi. Rundt om i Norge fantes det egne sjoddifabrikker som produserte sjoddi til bruk blant annet som isolasjonsmateriale og som polstring i overstoppede møbler.[2][3][4][5]

ReferanserRediger

  1. ^ «Krympet genser blir til to puter - Gjøre - Holdbart - Fagsider - Norges Husflidslag». www.husflid.no (norsk). 11. mai 2020. Besøkt 21. august 2020. «Så ergerlig det er når en forseggjort ullgenser ved et uhell har krympet i vask. Da er det hyggelig at den kan fylle nye funksjoner i stedet - som fine puter i sofaen!» 
  2. ^ Erling Virkesdal. «Sjoddien » Om Sjoddien» (norsk). Sjoddien - Strusshamn kultursenter. Besøkt 21. august 2020. «Arne Johannessen kjøpte Møllehuset i 1909 og etablerte A/S Arne Johannessens Shoddyfabrik. Ca. hundre personar arbeidde her på det meste. Rundt 1960 kom kunstfiberstoffet på marknaden. Det var billegare, meir slitesterkt og førte til at sjoddiproduksjonen i Strusshamn vart nedlagt frå 1987. (---) I 2009 kjøpte Askøy kommune ein stor del av bygningsmassen som har høyrt til sjoddifabrikken. Det har ført til at Strusshamn kultursenter har fått ein dagleg leiar i full stilling.» 
  3. ^ «Møllebua - Bygning/Kulturmiljø in Stord, Stord». Visit Sunnhordland. Besøkt 21. august 2020. «Husvere og lager for eigarane av Frugardsmølla. Var i drift til 1950-åra. Ein fotomontasje syner industrisoga ved Frugardsberget (mølle, sagbruk, skipsbygging, sjoddifabrikk og kraftverk).» 
  4. ^ Guttormsen, Irene Hegge (8. august 2014). «Spennende på strikkeloftet på Ose». Agderposten. Besøkt 21. august 2020. «Siden 1993 har Annemor Sundbø drevet vev- og strikkeverkstedet og verkstedsutsalget Ose Ullvare. (---) –Alle de gamle strikkeplaggene om er utstilt er fra Norges største strikkesamling som jeg har fra en sjoddifabrikk som jeg drev mellom 1983 til 2006. Jeg resirkulerte ull og laget dyner og madrasser av disse strikkefillene. Da jeg overtok fabrikken, var det 16 tonn strikkefiller som folk leverte inn i innbytte mot nye varer. Jeg plukket ut det som hadde kulturhistorisk interesse – cirka 1 tonn, forteller Sundbø til Sideblikk.» 
  5. ^ Hamre, Kari (30. juni 2019). «Slektstrådane i strikkekuftene våre». vikebladet.no (norsk nynorsk). Besøkt 21. august 2020. «I 1983 tok ho nemleg over sjoddifabrikken «Torridal Tweed og Ulldynefabrikk». Sjoddi betyr filler på engelsk.»