Valking er en prosess for å bearbeide ulltekstil slik at ullfibrene filtrer seg og tekstilet blir tettere og stødigere i teksturen.

Bildet viser ulltråder før (t.v.) og etter (t.h.) valking
Plansje fra 1661 laget av Georg Andreas Böckler som viser en valkemølle
Kobberstikk fra 1700-tallet som viser skotske kvinner som valker tekstiler på vaskebrett
Kvinner som valker tekstiler i stamp ved Greenside på vestsiden av Calton Hill i Skottland. Bildet ble første gang publisert i en bok utgitt i London i 1825. Synet av unge kvinner i ferd med å valke på denne måten var ansett som svært tiltrekkende, sågar pirrende og litt uanstendig, for unge menn.
Bilde av en valkemaskin på Sjölingstad Uldvarefabrik

Valking har likhetstrekk med toving, og de to metodene blir ofte forvekslet. Forskjellen består i at toving er bearbeiding av ullfibre som ikke har blitt spunnet til tråd, mens valking er bearbeiding av vevde, strikkede eller heklede ulltekstiler. Ferdige strikke- eller heklede tekstiler kan valkes i vaskemaskin.[1] Vadmel og klede er eksempler på valkede, vevde ulltekstiler.[2]

Større tekstiler kunne tidligere valkes ved bruk av vanndrevet stampemølle. En særskilt form for valket materiale som var laget av kasserte ulltekstiler kalles shoddy eller sjoddi. Rundt om i Norge fantes det egne sjoddifabrikker som produserte sjoddi til bruk blant annet som isolasjonsmateriale og som polstring i overstoppede møbler.[3][4][5][6]

ReferanserRediger

  1. ^ «Krympet genser blir til to puter - Gjøre - Holdbart - Fagsider - Norges Husflidslag». www.husflid.no (norsk). 11. mai 2020. Besøkt 21. august 2020. «Så ergerlig det er når en forseggjort ullgenser ved et uhell har krympet i vask. Da er det hyggelig at den kan fylle nye funksjoner i stedet - som fine puter i sofaen!» 
  2. ^ «Stoffkvalitetar i bunadene». Heimen Husfliden. Besøkt 22. august 2020. «Vadmel er tjukkare enn klede, men blir valka på same måte for å få den tjukke og tette kvaliteten.» 
  3. ^ Erling Virkesdal. «Sjoddien » Om Sjoddien» (norsk). Sjoddien - Strusshamn kultursenter. Besøkt 21. august 2020. «Arne Johannessen kjøpte Møllehuset i 1909 og etablerte A/S Arne Johannessens Shoddyfabrik. Ca. hundre personar arbeidde her på det meste. Rundt 1960 kom kunstfiberstoffet på marknaden. Det var billegare, meir slitesterkt og førte til at sjoddiproduksjonen i Strusshamn vart nedlagt frå 1987. (---) I 2009 kjøpte Askøy kommune ein stor del av bygningsmassen som har høyrt til sjoddifabrikken. Det har ført til at Strusshamn kultursenter har fått ein dagleg leiar i full stilling.» 
  4. ^ «Møllebua - Bygning/Kulturmiljø in Stord, Stord». Visit Sunnhordland. Besøkt 21. august 2020. «Husvere og lager for eigarane av Frugardsmølla. Var i drift til 1950-åra. Ein fotomontasje syner industrisoga ved Frugardsberget (mølle, sagbruk, skipsbygging, sjoddifabrikk og kraftverk).» 
  5. ^ Guttormsen, Irene Hegge (8. august 2014). «Spennende på strikkeloftet på Ose». Agderposten. Besøkt 21. august 2020. «Siden 1993 har Annemor Sundbø drevet vev- og strikkeverkstedet og verkstedsutsalget Ose Ullvare. (---) –Alle de gamle strikkeplaggene om er utstilt er fra Norges største strikkesamling som jeg har fra en sjoddifabrikk som jeg drev mellom 1983 til 2006. Jeg resirkulerte ull og laget dyner og madrasser av disse strikkefillene. Da jeg overtok fabrikken, var det 16 tonn strikkefiller som folk leverte inn i innbytte mot nye varer. Jeg plukket ut det som hadde kulturhistorisk interesse – cirka 1 tonn, forteller Sundbø til Sideblikk.» 
  6. ^ Hamre, Kari (30. juni 2019). «Slektstrådane i strikkekuftene våre». vikebladet.no (norsk nynorsk). Besøkt 21. august 2020. «I 1983 tok ho nemleg over sjoddifabrikken «Torridal Tweed og Ulldynefabrikk». Sjoddi betyr filler på engelsk.»