Sjoddi (fra engelsk: shoddy; revne ullfiller)[1][2] er et materiale lagd av opprevne filler av ull. Stoffet blir framstilt gjennom resirkulering ved å rive i stykker gamle tekstiler av ull slik at fibrene kan spinnes til nytt garn. Sjoddi brukes også som mykt fyllmateriale og vatt, for eksempel i vattepper, sittemøbler, madrasser, dukker med mer.

Ullfibrene i sjoddi er ofte skadet og kortere enn ordinære ullfibre, og kan da gi ull av dårligere kvalitet som ikke er egnet til toving. Sjoddi av førsteklasses ull kan likevel ha en bedre kvalitet enn ny ull som ved klassifisering er satt til en lavere grad.

Industri rediger

Sjoddiindustrien i England oppstod tidlig på 1800-tallet og var sentrert i West Yorkshire, omkring byene Batley, Morley, Dewsbury og Ossett. Her var det i år 1860 80 firmaer med 550 arbeidere som sorterte innsamlede ulltekstiler, og disse ble solgt videre til sjoddifabrikkene som det var om lag 130 av i West Riding.[3] I midten av viktoriansk tid var USA og Canada et stort eksportmarked for sjoddiull. En vanlig bruk av materialet var uniformer for soldater og tepper.[4]

Også i Norge var det en betydelig produksjon av sjoddi på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Eksempler på norske sjoddifabrikker er Shoddyfabrikken på Grorud i Oslo, Arne Johannessens Shoddyfabrik på Askøy[5], sjoddifabrikken på Vadheim i Sogn og Fjordane[6] og Torridal Tweed og Ulldynefabrikk i Agder.[7][8]

Etymologi rediger

Betegnelsen stammer muligens fra et provinsielt ord fra Yorkshire som har ukjent opprinnelse.[9]

Betegnelsen shoddy har på engelsk fra 1862 også fått en overført betydning om noe av dårlig kvalitet, særlig grunnet referanse til den amerikanske borgerkrigen grunnet kvaliteten på forsyninger til hæren.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «sjoddi», Bokmålsordboka
  2. ^ «shoddy», Merriam-Webster
  3. ^ «The Shoddy Industry» Arkivert 12. oktober 2016 hos Wayback Machine., Henry Day
  4. ^ «What is Shoddy?», History House
  5. ^ «Strusshamn Kultursenter : Sjoddien » Historien» (engelsk). Arkivert fra originalen 4. august 2020. Besøkt 22. august 2020. «Arne Johannessen kjøpte Møllehuset i 1909 og etablerte A/S Arne Johannessens Shoddyfabrik. Ca. hundre personar arbeidde her på det meste. Rundt 1960 kom kunstfiberstoffet på marknaden. Det var billegare, meir slitesterkt og førte til at sjoddiproduksjonen i Strusshamn vart nedlagt frå 1987. Avvikling av sjoddiproduksjonen førte til tomme lokale.» 
  6. ^ Hoel, Oddmund Løkensgard (2018). «Store verdiar til liten nytte». Heimen. 02 (norsk). 55: 106–121. ISSN 1894-3195. doi:10.18261/issn.1894-3195-2018-02-02. Besøkt 22. august 2020. «Den heimvende englandsfararen Truls Rasmussen går for å ha introdusert elektrisiteten i Sogn og Fjordane. I 1893 laga han eit enkelt, lite kraftverk for å forsyna snikkarverkstaden sin i Loen med lys frå 10–12 elektriske pærer. Eit par år etter vart det andre kraftverket i fylket bygt for å utstyra sjoddifabrikken i Vadheim med elektrisk lys.» 
  7. ^ Hamre, NPK-Kari (30. juni 2019). «Slektstrådane i strikkekuftene våre». vikebladet.no (norsk nynorsk). Besøkt 22. august 2020. 
  8. ^ «HVERDAG : Trearbeider av Hans Chr Østrem og strikkede ulltekstiler av anonyme kvinner fra Annemor Sundbø sin store samling.». bomuldsfabriken.no. Besøkt 22. august 2020. «Annemor Sundbø er utdannet kunsthåndverker, tekstildesigner og faglærer i vev og tegning. Hun overtok en sjoddyfabrikk i 1983, Torridal Tweed og Ulldynefabrikk, noen kilometer nord for Kristiansand. En liten ullvarevirksomhet som resirkulerer ull. Sundbø overtok denne fabrikken i 1983 og har produsert ulldyner, soveposer og overmadrasser i resirkulert ull. Fillelageret på fabrikken har vært grunnlagsmateriale til flere bøker.» 
  9. ^ «shoddy (adj.)», Online Etymology Dictionary