Tove Mohr

norsk kvinnesaksforkjemper
Tove Mohr
Tove Mohr OB.F06245b.jpg
Født3. mars 1891[1]Rediger på Wikidata
Torsø herregårdRediger på Wikidata
Død26. august 1981[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Ektefelle Otto Lous MohrRediger på Wikidata
Far Kai MøllerRediger på Wikidata
Mor Katti Anker MøllerRediger på Wikidata
Barn Tove PihlRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, lege, gynekologRediger på Wikidata
Parti Norges Kommunistiske Parti, ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Tove Kathrine Mohr (født Tove Kathrine Møller i 1891, død 1981) var en norsk lege, kvinnesaksforkjemper og forfatter. Hun arbeidet for prevensjon, selvbestemt abort og avholdssaken.

Liv og virkeRediger

UtdannelseRediger

Tove Kathrine Mohr gikk folkeskolen i sin hjembygd før hun fikk undervisning av en huslærer og engelsk guvernante. Da faren ble stortingsmann, flyttet hun til Kristiania og ble elev ved Ragna Nielsens skole, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1906. I 1909 tok hun examen artium i Fredrikstad.

Sommeren 1910 oppholdt Mohr seg i London, hvor hun fulgte suffragettenes kamp for kvinnelig stemmerett. Samme år påbegynte hun medisinstudiet, et studium som kulminerte i den medisinske embetseksamen i 1917.

YrkeslivRediger

I 1918 reiste hun sammen med ektemannen til USA. Der arbeidet hun ved Womens Hospital ved Columbia University, og ble inkludert i kretsen rundt evolusjonsbiologen Thomas Hunt Morgan.

Etter noen års tjeneste ved flere norske helseinstitusjoner, etablerte hun i 1922 privat praksis. Fra opprettelsen av Betanien fødehjem i 1926 var hun lege der. I perioden 1928–1931 var hun lærer i fysiologi og helselære ved Statens lærerinneskoleStabekk.

Mohr var politisk aktiv, en liten periode i Norges Kommunistiske Parti, siden i Arbeiderpartiet. Hun var innehaver av en lang rekke verv, og virket blant annet som formann i Studentenes avholdslag, i hygienekomiteen (1935–1940) og i Oslo Mødrehygienekontor (1948-1952).

Mohr er forøvrig kjent for å ha etablert Wergelandsfesten i Damstredet i Oslo. Festen har overlevd den kulturinteresserte legen, og holdes fremdeles i hevd.

Hun skrev en rekke artikler og foredrag, og dessuten en biografi om moren: Katti Anker Møller, en banebryter, som ble utgitt i 1968.

ThorsøRediger

Tove Mohr overtok forøvrig slektsgodset Thorsø Herregård i 1937 etter faren Kai Møller. Sønnen Kai Møller Mohr overtok godset i 1956. Herregården var i eldre tid kjent som et møtested for fremskutte folk i norsk kulturliv. Både Johan Sebastian Welhaven og Bjørnstjerne Bjørnson var hyppige gjester. Gården drives i dag av Tove Mohrs etterkommere.

FamilieRediger

Tove Mohr var datter av kvinnesakspioneren Katti Anker Møller (1868–1945) og godseieren Kai Bisgaard Anker Møller (1859–1940), og fulgte opp morens kamp for kvinnesaken. Hun ble 9. juni 1914 gift med professor Otto Lous Mohr (1886–1967), tidligere universitetsrektor.

BibliografiRediger

  • 1930: Konemishandling og behovet for edruelighetsnevnder, N.S.U.A., Oslo
  • 1935: Abortus provocatus – en kriseforanstaltning, Oslo
  • 1968: Katti Anker Møller, en banebryter, Tiden, Oslo (ny utgave 1976)[2]

Medlemskap og vervRediger

  • Formann i Studentenes avholdslag
  • Straffelovskomiteen av 1922
  • Oslo edruelighetsnevnd
  • Oslo vergeråd
  • Tilsynskomiteen for Landsfengselet for kvinner
  • Komiteen til utredning av spørsmålet abortus provocatus
  • Den norske legeforening
  • Medisinsk selskap
  • Justisdepartementets oppnevnte komité til revisjon av abortlovgivningen
  • Oslo skolestyre
  • Formann i hygienekomiteen
  • Sosialdepartementets oppnevnte komité til revisjon av rusdrikkloven
  • Formann i Oslo Mødrehygienekontor

Utenlandsopphold og reiserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Tove Kathrine Mohr, Norsk biografisk leksikon ID Tove_Mohr, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 151. ISBN 8257900109. 

KilderRediger