Åpne hovedmenyen
Torkild Hammersmark
Thorkild Hammersmark.jpg
Torkild Hammersmark, ca. 1860.
Født1802
Død18. januar 1873
Beskjeftigelse Predikant
Nasjonalitet Norge
Signatur
Torkild Hammersmarks signatur

Torkild Hammersmark (født juli 1802 i Sirdal, død 18. januar 1873 i Kristiansand) var en norsk legpredikant.

Torkild Tellefsen Hammersmark ble født på gården Hammersmark i Sirdal, ikke langt fra Tonstad. Han gikk på omgangsskole på Espetveit, og ble konfirmert i 1816. Deretter begynte han med jord- og veiarbeid. Knud Spødervold var en stund lærer på stedet, og drev også privat forkynnelse på gårdene. Hammersmark ble grepet av budskapet Spødervold forkynte, og han lyttet ivrig til hans foredrag.

Kristiansands første vannledning ble lagt fra «Stampa» i 1844

Hammersmark bodde en stund i Stavanger og i området rundt Egersund, og han var stadig sammen med Spødervold og hans venner. Fra omkring 1840 var det regelmessige samlinger i Egersund av haugianere og «de troende», men det ble brudd mellom dem, siden de hadde forskjellig syn på hvordan man skulle tillegne seg rettferdiggjørelsen ved Jesus Kristus. Haugianerne håpet at de var rettferdiggjort og helliggjort, og så fikk de prøve hvor langt de kunne komme. «De troende» mente det var viktig å tro ordene i 3. artikkel, at det gjaldt å tro seg rettferdig og salig i Kristus. En av haugianerne, farger Knudsen fra Egersund, kalte dem derfor «sterktroende». Dette økenavnet ble hengende ved denne retningen. Hammersmark ble brukt som taler og forkynner, og det sentrale i hans budskap var at Gud har utvalgt oss, ikke vi som har valgt Gud.

«Torkilds bedehus» i Gyldenløvesgt 70

I 1851 kom han til Kristiansand og var med på å legge den første vannledningen fra «Stampa» til Festningsgata. Siden fikk han arbeide med steinsettinga foran domkirka. Han tok først kontakt med haugianermiljøet i byen, men da de ble klar over at han var tilhenger av Spødervold og «de sterktroende», måtte han forlate dem. Han dannet først egne samlinger i privathus, mens det i 1853 ble reist et eget oppbyggelseshus. Torkilds venner bygde et bedehus i Gyldenløvesgate 70, det såkalte «Torkilds bedehus».

På folkeskolen ble det på den tiden brukt Saxtorphs utdrag av Pontoppidans Forklaring. Hammersmark mente den inneholdt vranglære, og lesebøkene mente han var farlige for barnas sjel. Så tok tilhengerne hans barna ut av den offentlige skolen, og Hammersmark underviste dem i et rom i sitt bedehus.

I 1855 trakk Hammersmark seg som lærer, og overlot skolen til Christen Rasmussen Berge. Han var lærerskoleutdannet fra Holt seminar og drev skolen i to år.

Hammersmark livnærte seg av å selge religiøse bøker og reparere klokker, i tillegg til offergavene han fikk ved sin forkynnelse. I 1859 fikk han utgitt Det nye testamentet etter Christian IVs bibel fra 1633, ofte kalt «Torkilds testamente».[1]

Bedehuset i Gyldenløvesgate brant ned i 1859, men allerede året etter ble det gjenoppført et nytt og større hus. Hammersmark og vennene hans forlot huset i 1869 i forbindelse med den såkalte «Rosenius-striden». De etablerte seg da i leide lokaler i Kongensgate 51.

På en vestlandsreise i 1860 møtte Hammersmark en 24 år gammel mann, Bernt Lomeland. Sommeren 1864 tok han eksamen ved Holt seminar (lærerskole), og samme år ble han ansatt og overtok derved Hammersmarks skole.

Hammersmark ble enkemann i 1869 og giftet seg igjen med en kvinne fra Eiken. Han døde 18. januar 1873 i Kristiansand.

ReferanserRediger

  1. ^ Från bok- och biblioteksvärlden på Project Runeberg

KilderRediger

  • «Dei sterktruande: om Lomelendingane, Perane og Larsane» (1990) av Magnor Erlend Oma og Svein Grødeland.
  • «Samfundet» – en eksklusiv menighet på Sørlandet. Artikkel i Årbok for Agder bispedømme 1962, av domprost Sigurd Gundersen.
  • Erling Sandø (red.): Samfundets historie 1. bind, Kristiansand 1990