Peder Saxtorph
Peder Saxtorph (født 14. mai 1730 i Allerslev, død 9. oktober 1803 i København) var en dansk prest.
| Peder Saxtorph | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mai 1730[1] | ||
| Død | 9. okt. 1803[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
Utdanning og stillinger rediger
Saxtorph ble student i Viborg i 1745 og tok teologisk eksamen i 1752. I perioden 1756–59 var han lærer ved Vajsenhuset og medlem av brødremenigheten i København. I 1759 ble han sogneprest i Rorup-Glim, 1762 i Såby-Kisserup, 1774 residerende kapellan ved Nikolaj kirke og 1799 sogneprest samme sted.
Som forfatter er Saxtorph i Norge mest kjent for sitt «Udtog af Pontoppidans Forklaring», som kom ut i mange opplag.
Skrifter rediger
- Passions-Prædikener (1762)
- De Troendes Skat og Klenodie (1757)
- De store Saligheder i den hellige Nadvere (1762)
- Udtog af Dr. Erich Pontoppidans Forklaring til de Eenfoldiges Nytte (1771)
- Trøste-Tanker ved Tabet af Hendes Kongelige Høyhed Høysalig PrindsesseCharlotta Amalia... (1782)
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Peder_Saxtorph[Hentet fra Wikidata]