Torjulvågen
Torjulvågen er et tettsted i Tingvoll kommune på Nordmøre. Bygda har tidligere hatt kallenavnet Hollendervågen da her var oppankret mange skip fra Holland som fraktet trelast.[1]
| Torjulvågen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Torjulvågen 62°58′30″N 8°14′35″Ø | |||
Noen mener "torjul" kommer av det gamle "talgyl"[2] og deler "gyl" med nabobygda Gyl der "gyl" kommer av elvegjel.
Kommunikasjoner rediger
Det har postadresse 6629 Torjulvågen og utgjør kommunens største tettbebyggelse mot Halsafjorden og fikk veiforbindelse for mange år siden, som i dag utgjøres av Fylkesvei 6126. Før veien kom var det et strandsted med egen kai for dampskipet som gikk 4–5 turer i måneden.[1] Frem til 1. april 1880[3] var stedet en del av Halsa kommune, og diskusjonene om vei skulle bygges tiltok midt på 1800-tallet.[1] Stedet fikk eget poståpneri i 1885, fire år før nabobygda Meisingset. Postrute til nabobygda Gyl ble åpnet i 1907 som ligger 9 kilometer unna.[1]
Næringsliv rediger
Fra 1864 til 1886 drev Henrik Christian Fredrik Størmer noe de kalte Torjuls Tjære- og Oljeværk, som laget treolje og tjære. Ingebrigt A. Grimsmo startet i 1889 sagbruk, det såkalte «Grimsmobruket». Her var 3–4 små kraftverk basert på vannkraft, blant annet på Nedre Torjul Gård som ble det siste av bygdas nå nedlagte vannkraftverk, da det ble nedlagt i 1967.[1] Senere fikk man i gang Torjul kraftverk. Fra 1930-tallet lagde Ole J. Bergem klesklyper og tresko i «Bergem Skofabrikk», som på 1970-tallet lagde mellom 30 og 40 tusen par tresko hvert år. Bygda har hatt flere båthoppere, blant andre Lars A. Strupstad. Meieriproduksjon kom i gang i 1897 ved Sponåsbrua. En av verdens mest kjente oster lages ved Tingvollost i Torjulvågen.
Kulturliv rediger
Fra 1895 var her eget sangkor, etablert av lærer G. Dyvik. Det døde hen. I 1944 startet de Torjulvågen Songlag som varte til 1945, og gjenåpnet i 1958. I 1897 startet IOGT egen losje i bygda. Det ble kalt «Sleipner», mens barnelosjen het «Skjold». Fra 1901 startet man avholdslaget «Framtid». Omkring 1918 startet man eget ungdomslag som ga ut tidsskriftet «Hollenderposten». I 1921 bygde de forsamlingshuset «Vårsol», som i 1964 ble revet. Det nye Torjulvågen forsamlingshus A/S stod klar i 1966. Eget skytterlag ble etablert i 1922. De skjøt på Tørrisberg. Fra 1930-tallet var her eget idrettslag. Høydehopperen Anders Kamsvåg var herfra. Livet på husmannsplassen «Steinmyra» i Torjulvågen er skildret i artikkelen «Om våren ble det fôrmangel», forfattet av Kr. P. Stølen (1903–84) og utgitt av Ingrid Semmingsen i 1960 i antologien «Husmannsminner».[4]
Referanser rediger
- ^ a b c d e Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes. Tingvoll: Bygdeboknemnda. 1975.
- ^ [Amund Helland (1911). es land og folk. Kristiania: Aschehoug.
- ^ Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre. Ålesund: Nasjonaltrykkeriet. 1939.
- ^ Ingrid Semmingsen, red. (1960). Husmannsminner. Tiden. s. 100.