Gyl

Lite tettsted i TIngvoll

Gyl er ei bygd i Tingvoll kommune på Nordmøre. Gyl ligger på vestsida av Tingvollhalvøya, ved Tingvollfjorden, nordvest for Tingvollvågen, kommunesenteret i Tingvoll. Gylhamran nordvest i bygda er et naturreservat som er representativ for ei bratt fjordli med mangfoldig varmekjær vegetasjon.

Gyl sett fra gården Sandvik på et postkort fra rundt år 1900.
Nordlig åpning av den drøyt 1 km lange Gyltunnelen.

NavnetRediger

Navnet kommer av gården Gyl, som opp gjennom årene har hatt navnet Jyl, Gyle, Gylle, Giull, Giuell, Giul. "Jul" i nabobygda Torjulvågen antas å ha samme opphav som Gyl, og kan være navnet de brukte på ei elv (et elvegjel, der elva går i dyp kløft) som kommer fra samme kilde mellom de to bygdene.[1] Den er først nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1432 som Gylom.

KommunikasjonerRediger

PostRediger

På gården Gjul ble et poståpneri åpnet naturlig nok den 1. mai 1879. Navnet endret til Gyl i 1894 da åpneriet flyttet til gården Sandvig. Postrute fra Gyl til Torjulvågen som ligger noen kilometer unna, ble åpnet i 1907. Postadressen 6633 Gyl ble lagt ned 1. juli 1978 og beboerne flyttet til 6630 Tingvoll.[2]

Vei og dampRediger

Riksvei 70 går gjennom byda, i nord gjennom den 1040 meter lange Gyltunnelen. For mange år siden var her også anløpskai for dampskip som gikk i rute på nevnte fjorden. Bygda fikk tilknytning til Sunndalsøra i 1927 via Tingvoll . To år efter maktet man å traversere en smal vei forbi det rasutsatte Gylhamrene, slik at man nådde veiene til Molde. På slutten av 1970-tallet bygget man Gyltunnelen og omgikk dermed dem smale farlige veien fra 1929 som senere har blitt en interessant turvei for syklister.[3]

StrømRediger

Gyl kraftverk ble ifølge Nils Kjartan Husby, åpnet i 1906, med en dam oppe ved Hagenfossen. Nedlagt 1959.[4]

SorenskrivergårdRediger

Futegarden lå på Gyl.[5] Det er samme som den skriver- og lensmannsgard, lokalisert 1834 til 1892 på Bakken.[6] Blant sorenskriverne finner vi Hans Henrik Jæger i perioden 1862–70, og noe senere, den kjente Nils Schøyen som satt 1885–90, før Jacob Albert Lindboe som satt 1891–92. Før denne perioden hadde sorenskriver Henrik Schrøder holdt til på en av nabogårdene, nemlig Sandvik som han eide fra omkring 1715.[1]

KulturlivRediger

UtdanningRediger

Bygda har et grendehus. Fra rundt 1885 til 1920 befant seg her Nordmøre amtsskole, en fylkesdrevet folkeskole man fikk gå på etter folkeskolen, blant annet for å få et innblikk i husmorfaget, altså en husmorskole.

IdrettRediger

Gyl skytterlag ble åpnet på tidlig 1900-tall. Gyl Idrettslag ble etablert i 1916 og avholdt sine første stevner på «Sandviksanden» ved Sandvik gård. Klubbens egen Elling K. Gyl ble nordmørsmester i ryggtak allerede i 1917, mens Gunnar Hagen (1906–69) tok åtte norgesmesterskap i tikamp og tresteg på 1920- og 1930-tallet.[7] Idrettslaget finnes fortsatt i 2021.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Hans Hyldbakk (1963). Gards- og ættesoge for Tingvoll. [Tingvoll]: Sogelaget. 
  2. ^ Detaljene om postadressene er fra en filateliside, sist lest den 16. juni 2021.
  3. ^ Vegminner i Møre og Romsdal fylke. Statens vegvesen Møre og Romsdal. 2001. ISBN 8279550372. 
  4. ^ Årsskrift for Nordmøre historielag. Historielaget. 1970. 
  5. ^ Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes. Tingvoll: Bygdeboknemnda. 1975. 
  6. ^ Nordmøre herredsretts historie. F.C. Borchsenius. 1993. s. 100. 
  7. ^ Gyl idrettslag gjennom hundre år. Gyl idrettslag. 2017. ISBN 9788299948043. 
  8. ^ https://www.facebook.com/gyl.idrettslag/, sist sjekket den 16. juni 2021.