Torget (Sandefjord)
Torget i Sandefjord ligger syd i sentrum, mellom Storgatas utløp og Jernbanealleen. Det var torghandel her på 1800-tallet og noen tiår inn på 1900-tallet. Ved Torgets vestside ligger kjøpesenteret Hvaltorvet, og der Storgata ender på Torget står et monument over postmester Ole Hansen.
| Torget, Sandefjord | |||
|---|---|---|---|
 Torget sett fra nordenden mot Hvaltorvet kjøpesenter. Foto: Helge Høifødt | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Torget, Sandefjord (1–1) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sandefjord sentrum | ||
| Kommune | Sandefjord | ||
| Kommunenr | 3804 | ||
| Navnebakgrunn | torghandel | ||
| Tilstøtende | Jernbanealleen, Storgata, Peter Grøns gate, Hjertnespromenaden, Badeparken | ||
|
| |||
 Torget 59°07′48″N 10°13′31″Ø | |||
Beliggenhet rediger
Torget ligger mellom Storgata, som løper ut fra Torget i nordøst, Jernbanealleen, som går langs Torgets vestside, Torggata, som løper ut fra Torget i nordvest, Hjertnespromenaden og Badeparken, som løper ut mot vest i det sydvestlige hjørnet og Peter Grøns gate som løper ut mot øst fra det nordøstlige hjørnet. Torget ligger utenfor den historiske murbyen.[1]
Monumentet over postmester Ole Hansen rediger
Ole Hansen kom til Sandefjord som post- og telegrafekspeditør i 1872. Han kjøpte en gård i daværende Bugaardsgaden (nå Prinsens gate) som ble bolig og post- og telegrafkontor. Hansen var mye brukt som festtaler, blant annet på 17. mai. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, som var en nær venn, ble han en av fedrene til det norske barnetoget. Monumentet viser et barnetog og er utført av Arne Vinje Gunnerud, og ble gitt gjennom en folkegave etter initiativ fra lærer Jorun Vetrelid.[2] Avdukingen skjedde 17. mai 1991, og sokkelen har teksten «Vi ere en nasjon vi med vi små en alen lange».
Historie og bebyggelse på og ved torget rediger
Torget oppsto der Bugaardsgaden (Torggata) og Østre gade (Storgata) møttes. Når torghandel startet er ikke opplyst i kildene.[3] Byens første ordfører i 1837, Ludvik Høst, kjøpte i 1845 Børsen, som sto midt på det nåværende torget.[4] Torget 5 på hjørnet mot Jernbanealleen er et trehus med ark med sveitserdetaljer mot torget, bygget en gang mellom 1850 og 1890. Mot Jernbanealleen står et tilbygg fra 1933.[5]
To bygninger på dagens torg ble revet i 1890-årene: Valby-gården ble kjøpt i 1891 av fem naboer og grunnen gitt til torg, og Skaara-gården ble kjøpt av sparebanken for å rives i 1899. Da hadde torget fått utstrekningen det hadde i 1932.[6]
I dette tiåret var det konkurranse mellom Aagaards plass og Torget om å være det viktigste stedet for torghandel. Tre personer i den vestlige delen av byen kjøpte Tomta (Aagaards plass) for 12 000 kr og ga den til kommune, mens eiere rundt Torget samlet inn 13 100 kroner som ble gitt til kommunen med tanke på utvidelser. Torget ble hovedtorg. I 1902 ble det fastsatt vedtekter for torghandelen, og den økte.[7]
I 1903 ble det oppført en stor murgård med adresse Torget 7, tegnet av arkitekt A. Birck-Sørensen, etter en brann samme år der den tidligere Stensholdtgården ble ødelagt. Stensholdt Konditori var svært populært. I 1988 ble den revet og erstattet med kjøpesenteret Hvaltorvet.[3]
Peter Søeberg eide frem til 1860 området fra torget til bekkeoset for Rukla. Søeberg var skipper, skipsreder, skipsbygger, medlem av formannskapet og dettes forløper, de eligerede menn, og gården hans lå der Folkets hus ligger.[8] Eiendommen var byens mest verdifulle ved takseringen i 1767, og hovedbygningen[9] inneholdt ved salget i 1913 spisesal som ble brukt til møter og sammenkomster, lokaler for Kinoteateret og Nedre Kino[10] et kinolokale og stuertskolens lokaler.
I 1860 solgte Søeberg til Sandefjord kurbad, som brukte gårdens hage som promenadepark for sine gjester. I 1913 solgte badet til Folkets Hus, og det nye Folkets Hus ble innviet i 1914.[11] og revet i 1964.[10] Folkets hus’ bygning fra 1960-årene[12] ligger fortsatt i halve lengden av torgets sydside mot Hjertnespromenaden, med adresse Jernbanealleen 13.[13]
I 1932 ble det diskutert i Sandefjords Blad å flytte torghandel med blomster, grønnsaker, frukt og bær fra Torget til Byparken, og la handel med kjøtt og ved ligge igjen, fordi det var plassmangel på Torget.[14] Torghandelen hadde i en del år hatt «en rivende utvikling» (1933). I 1939 var det vanlig at bønder i Tjølling, Hedrum, Kodal og Stokke kom til Torget, nå i små lastebiler.[15]
I 1961 ble Jernbanealleen ført videre fra Rådhusgata og langs Torget – og videre til det nye Hvalfangstmonumentet. Råstadgården i tre langs vestsiden av Torget ble revet i mars 1961, og det ruvende, modernistiske forretningsbygget Kjølnerdomen ble reist samme år. Det 60 meter lange bygget skjøv Hjertnespromenaden noen meter sydover, slik at denne gaten fikk en ny bue. På sydsiden ble Café Fønix revet, også i 1961.[16]
Bilder og kart rediger
-
Kart 1868, viser Torget på et lite areal ved og øst for Storgatas utløp. Eie: Kartverket -
Jernbanealleen og Torget sett nordover i 1965. Eie: Nasjonalbiblioteket. -
Sett mot krysset Jernbanealleen og Torggata. -
Sett fra Badeparken. -
Sett fra Jernbanealleen.
Referanser rediger
- ^ Forslag til strategi og veiledning for fortetting i Sandefjord sentrum og sentrumsnære områder, side 25. Uten år, laget til kommuneplan 2019–31.
- ^ Tollnes 2010, side 109.
- ^ a b Tollnes 2010, side 108.
- ^ Roger Davidsen: Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnsleksikon. Sandar Historielag, 2010, side 374.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 53.
- ^ Knut Hougen: Sandefjords historie, bind 2, 1932, side 271. Utgitt av Sandefjord kommune.
- ^ Tollnes 2010, side 108–09.
- ^ Tegning av Søevergs hus, 1840- eller 50-årene, tegnet av Fredrik Høst. digitaltmuseum.no. Besøkt 1. februar 2022.
- ^ Fredrik Høst tegnet i 1840- eller 50-årene Søebergs gård. Eie: Sandefjord kommune. Besøkt 8. januar 2022.
- ^ a b Sandefjord Bad. Lardex.net, Sandefjords historie. Besøkt 8. januar 2022.
- ^ Sandefjords Blad, 23. januar 2014.
- ^ Folkets Hus Sandefjord, hjemmeside. Besøkt 8. januar 2022.
- ^ Tollnes 2010, side 12–13.
- ^ «Torvhandelen i Sandefjord.» Sandefjords Blad, 18. oktober 1932, side 4.
- ^ Finn Olstad: Sandefjords historie, bind 2, side 37 og 40. Sandefjord kommune, 1997. ISBN 82-993797-2-5.
- ^ Finn Olstad: Sandefjords historie, bind 2, side 277–78 og 285. Sandefjord kommune, 1997. ISBN 82-993797-2-5.
Litteratur rediger
- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
Eksterne lenker rediger
- Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.