Badeparken (Sandefjord)

Badeparken er en stor, offentlig park i Sandefjord sentrum. Parken har navn fra Sandefjord kurbad, som ble etablert i 1837. Badet kjøpte Hjertnes gård i 1866, og parkområdet var brukt av badets gjester på vei mellom Kurbadet øst for parken og sosietetsbygningene i vest, der Park hotell kom i 1959. Dagens modernistiske park ble anlagt i årene som fulgte. Skulpturparken «Poseidon» ble anlagt midt i parken med utsyn til fjorden i 1995. Det er også tilrettelagt lekeplass for små barn og store områder for ulike arrangementer året gjennom.

Badeparken (Sandefjord)
LandNorge Norge
OmrådeSandefjord
Opprettet1901

Badeparken (Sandefjord)
59°07′42″N 10°13′24″Ø

Beliggenhet og bebyggelse rundtRediger

Parken ligger syd i Sandefjord sentrum, med Park Hotell, i dag Rica Park, og Hjertnes kulturhus og Sandefjord rådhus i vest, og Sandefjordsveien, fylkesvei 303 og villabebyggelse vest for denne; Hjertnespromenaden med noen trevillaer fra 1800-tallet i sveitserstil og nye boligblokker i nord; Jernbanealleen med forretningsgårder fra 1900-tallet og Tivolitomta i øst og Strandpromenaden og Hvalfangstmonumentet i syd.[1] Over Strandpromenaden ligger en småbåthavn.

Utforming og skulpturgruppen PoseidonRediger

Utdypende artikkel: Skulpturparken «Poseidon»

Parken er nesten flat, med svak stigning mot nord. Grupper av trær skaper skygge og avdeling, mens gangstier skjærer gjennom i alle retninger. Langs Kulturhuset Hjertnes ligger et felt med kunstklipping og blomster. En ballbane finnes i nordvest og en lekeplass mot Jernbanealleen.[2]

Midt i parken ligger et basseng og en buet flate med hardt dekke der skulpturgruppen «Poseidon» av Nina Sundby ble avduket i 1996. Gresk mytologis gud for blant annet havet ser mot fjorden og har følge av to nymfer, som i mytologien beskyttet vegetasjonen og alltid hjalp sjømenn i nød.[3]

Vest i parken står et basseng med skulpturen «Gutten i båten» av Kåre Orud, en gave fra Sandefjords Sparebank ved bankens 100-årsjubileum i 1957.[4] Skulpturen ble overrakt kommunen i 1961.[5]

HistorieRediger

Tilknytning til Kurbadet på 1800-og tidlig på 1900-talletRediger

Da Sandefjord kurbad kjøpte Hjertnes gård i 1866, begynte badet å selge tomter langs den nyanlagte Hjertnæsveien, dagens Hjertnespromenaden. Flere velstående mennesker bygget store villaer i sveitserstil, og gaten med sine villahager ble nært knyttet til parken og brukt av badets mange berømte gjester på veien mellom kurbadets bygninger øst for parken og Hjertnes gård og senere sosietetsbygningen. I 2010 sto bare tre av disse villaene. Etter 1866 ble det anlagt gangstier, promenadeganger, øst-vest slik at kurbadets gjester kunne promenere på de gamle Hjertnesjordene som lå mellom de to delene av Kurbadet. Dette var begynnelsen til parken, som fikk navnet Badeparken etter Kurbadet.[6] Fra 1856 hadde Hvidteparken, Chr. Hvidts eiendom med hage vest for Storgata mellom Chr. Hvidts plass og omtrent ned til dagens Kongens gate vært promenadepark, men den lå for langt fra Kurbadet og ble aldri populær blant gjestene.[7]

Ved bygging av Kurbadets sosietetsbygning i 1901 på høyden der Park Hotell senere ble bygget, anla badet en park rundt den nye bygningen. Den vakre alleen Strandpromenaden fra byen ved kurbadet til Strømbadet, som Brennevinssamlaget hadde bevilget penger til i årene etter 1885, ble innlemmet i parken, mot at badet anla en vei helt i strandkanten.[8] Over Strandpromenaden lå Hjertnesstranda som ble brukt til bading, før småbåthavnen ble bygget fra 1952.[9]

Store planer i 1918 og i 1930-åreneRediger

Kommunen vedtok i 1919 en reguleringsplan for sentrum og boligområdene omkring som innebar at byen skulle gjøres mer monumental ved å forlenge Kirkegata ned til Hjertnespromenaden som en 40 meter bred allégate (aveny). Nord i Badeparken skulle det legges en stor plass med to bygninger for teater, konserter m.m., og det skulle vurderes å la gaten gå ned til havnen og dele Badeparken i to. Jernbanealleen skulle også forlenges til havna. Reguleringsplanen ble ikke satt ut i livet.[10]

Den anerkjente byplanprofessor Sverre Pedersen utformet på oppdrag av kommunen en reguleringsplan for Badeparken og nærmeste omgivelser, etter at kommunen kjøpte Hjertnes gård med sosietetsbygningen, som lå der Park Hotell ble bygget. Pedersen foreslo å legge boliger i villaer og boligblokker i tre og fire etasjer, i det tetteste alternativet atten blokker, i det mindre tette ni blokker, der 1100 mennesker skulle få ny bolig i 174 leiligheter. Bystyret vedtok reguleringsplanen. Det fremgår ikke hvilket år bystyret gjorde vedtaket eller hvilket alternativ som ble vedtatt. NS-ordfører Frithjof Holtedahl ville ha mer lys og utsikt i den tilgrodde parken, og det ble satt i gang hogst.[11] Tollnes opplyser at mange trær ble felt under krigen fordi okkupasjonsmakten plasserte luftskyts i Badeparken, og ville ha fri sikt ut fjorden.[12]

Dagens modernistiske park fra 1960Rediger

Kurbadet ble nedlagt i 1939.[13] I 1953 vant landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen[14] en konkurranse om utforming av Badeparken, og den nye parken ble anlagt i årene 1960–63. I 1953 la Havnestyret frem sitt ønske om å la småbåthavna Hesteskoen skape en vakrere overgang mellom parken og fjorden. Det ble også fattet vedtak om å føre Jernbanealleen frem til havna, noe som ville dele parken i to. Park Hotell sto ferdig på stedet der Kurbadets sosietetsbygning fra 1901 hadde stått. Den ble revet i slutten av femtiårene. Hjertnes hovedgård sto til 1966, før byens nye rådhus og Hjertnes kulturhus ble bygget på tomten i 1975. Dermed var Badeparkens hovedretning nord-syd endelig. I tiden da parken var forbindelse mellom Kurbadet og sosietetsbygningen lå gangstiene øst-vest, som da var parkens hovedorientering.[15]

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Tollnes 2010, side 65–66 og Cappelens bykart Sandefjord 1995.
  2. ^ «Badeparken i Sandefjord». www.visitvestfold.com (norsk). Besøkt 21. september 2020. 
  3. ^ Poseidon. Sandefjords Blad Besøkt 18.12.2021.
  4. ^ Roar L. Tollnes: Sandefjord : den lille storbyen. Sandefjords Blad, 1994, side 114.
  5. ^ Sandefjords Blad, 15. november 1961.
  6. ^ Tollnes 2010, side 66–67 og 72–73.
  7. ^ Svein Ingebretsen: Heinrich Arnold Thaulow (1808–1894) balneologiens far i Norge. Sandar Historielag, 2021, side 8. Besøkt 16.12.2021.
  8. ^ Knut Hougen: Sandefjords historie, bind 2, 1932, side 271 og 273. Utgitt av Sandefjord kommune.
  9. ^ Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnleksikon, side 322–23 og 345. Besøkt 17.12.2021.
  10. ^ Olstad, Finn: Sandefjords historie. Bind 1: Strandsitter og verdensborger. Sandefjord kommune, 1995, side 317–22. ISBN 82-990595-7-7.
  11. ^ Olstad 1997, side 105–07, 132 og 283.
  12. ^ Tollnes 2010, side 74.
  13. ^ Tollnes 2010, side 78–79.
  14. ^ Historie. sandefjordkurbad.no. Besøkt 3. februar 2022.
  15. ^ Tollnes 2010, side 28–29, og 65, Olstad, Finn: Sandefjords historie. Bind 1: Strandsitter og verdensborger. Sandefjord kommune, 1995, side 285. ISBN 82-990595-7-7, og Sandefjords Blad 8. januar 1960 og 20. juni 1963.

Litteratur og lenkerRediger