Jernbanealleen (Sandefjord)

vei i Sandefjord

Jernbanealleen (11-35, 20-36)[1] er en 800 m lang gate i Sandefjord sentrum. Den går fra Strandpromenaden ved Hvalfangstmonumentet og til jernbanestasjonen i nordenden av sentrum. En liten del av gaten tilhører fylkesvei 180.

Jernbanealleen
Gaten sett nordover fra Kongens gate, 2008. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnJernbanealleen (1136)
LandNorge
StrøkSentrum
KommuneSandefjord
NavnebakgrunnVestfoldbanen
TilstøtendePeter Castbergs gate, Havnesporet, Landstads gate, Stockfleths gate, Kongens gate, Byparken, Rådhusgata, Torggata, Torget, Hjertnespromenaden, Hvalfangergata, Badeparken, Strandpromenaden, Tollbugata

Kart
Jernbanealleen
59°07′52″N 10°13′28″Ø

Gaten ble i 1882 anlagt fra den nye jernbanestasjonen, som da lå utenfor bybebyggelsen, til krysset med Kongens gate. Gaten ble forlenget til Rådhusgata i 1900, til Torggata i 1933 og til Hvalfangstmonumentet i 1961, slik at den ble en sentral akse nord-syd i byen som skaper forbindelse til sjøen.

Historie rediger

Sandefjord stasjon ble lagt utenfor byen da Vestfoldbanen kom til byen i 1881, på den marken som ble kalt prestetraet. Bygrensen gikk frem til 1889 der Landstads gate går i dag. Som erstatning anla jernbanestyret en gate fra stasjonen til det gatekrysset som ble kalt «Kjærlighetstorvet», i dag i nordenden av Byparken, og Treplantingsselskapet plantet lindeallé langs gaten[2]. Den var ferdig allerede sommeren 1882 og fikk navnet Stasjonsveien, senere Jernbanegaden. Gatebredden ble i 1900 bestemt til 15,25 meter. Bare Jernbanealleen og Kirkegata fikk større bredde enn lovens minimum, 12,50 meter, i nyreguleringen etter bybrannen i 1900.[3]

Ved reguleringen i 1900 ble gaten forlenget langs Byparken til Rådhusgata, i 1933 videre til Torggata, og i 1961 ble den lagt forbi Torget og Badeparken ned til det nye Hvalfangstmonumentet, og skapte forbindelse mellom sentrum og sjøen.[4] I 1930-årene ble det bygget en rekke forretningsbygg med funksjonalistisk utforming mellom Byparken og Torget.[5]

Lindealleen på strekningen Kongens gate – Landstads gate ble tatt vekk i 1936.[6] Gaten med tilstøtende plasser og parker var Sandefjord kommunes tusenårssted.

Bygninger langs gaten rediger

  • Nr. 21 murgård 1900, markant hjørnebygning mot Byparken, med to etasjer og loftsetasje, Mansardtak med shingel. Det ble i 1960-årene gjort en ombygging der fasaden ble delvis ødelagt og tårn ble tatt vekk, men senere renovert og tilbakeført. Første etasje har store, nyere vindusflater.[7]
  • Nr. 24, Handelsstandsforeningen, funksjonalistisk stil 1940, pusset mur uten ornamenter, karakteristisk for gaten syd for Byparken.[8]
  • Nr. 25, murgård ut mot Byparken, bygget 1905, første etasje ble senere kledd med slepet naturstein, og inngangsdøren flyttet til hjørnet i 1950. Bygningen ble kjøpt av Sandeherred Sparebank og tatt i bruk som banklokale fra 1919.[9]
  • Nr. 27, murgård bygget i 1948–50, ligger ut mot Byparkens nordøstlige hjørne, med balkonger i tredje og fjerde etasje.[10]
  • Nr. 28, murgård ca. 1900, opprinnelig to etasjer, senere bygget på en tredje og loft med seks kvister til takvinduer.[11]
  • Nr. 30A, frittliggende bensinstasjon i en etasje, bygget ca. 1926, flatt tak og preget av funksjonalismen. Bygningen er bygget uten hensyn til gatelinjene og bryter opp kvartalet.[12]
  • Nr. 31 Hotel Atlantic, tegnet av arkitekt Ole Sverre. Byggherre var Sandefjords Festivitet, der Christen Christensen og Thor Dahl var ledende, og hotellet ble møtested for den nystiftede Sandefjords Klubselskap.[13]
  • Nr. 32, murgård med gul tegl og detaljer i rød tegl i fasaden, puss og stukk, bratt skifertak, midtparti med gavloppbygg og balkonger.[14]
  • Nr. 34 Teaterlokalet, trebygning åpnet 1897 som Avholdslokalet, etter ombygginger tatt i bruk som teaterlokale. Avholdslosjen drev et stort barnearbeid. Frem til Hjertnes kulturhus overtok som teaterlokale i 1975 ble det spilt amatørteater, russerevyer og profesjonelt teater her, bl.a. Riksteateret. Revet.[15]
  • Nr. 39 Middelskolen, gymnastikk- og sløydsal i tre tatt i bruk i 1899. Hovedbygningen ble påbegynt før brannen og tatt i bruk i 1900. Arkitekt Haldor Larsen Børve. Et tilbygg med tre klasserom mellom de eksisterende bygningene ble tatt i bruk i 1920. Skolen flyttet til nye Sandefjord gymnas i Bugården i 1958.[16]

Bilder rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Postens adressesøk
  2. ^ Hougen, bind 2, side 272.
  3. ^ Sandefjords Blad, 28. april 1900
  4. ^ Tollnes 2010, side 18, 30, 42, 44 og 122 og Hougen, bind 2, side 266.
  5. ^ Bevaringsplakat 2012, side 47, 49, 50 m.fl.
  6. ^ Vedtak i bystyret 23.9.1936 Et alternativt forslag om 75 cm utvidelse av kjørebanen falt. Sandefjords Blad, 24. september 1936, side 4.
  7. ^ Bevaringsplakat 2012, side 64.
  8. ^ Bevaringsplakat, side 46.
  9. ^ Bevaringsplakat, side 73.
  10. ^ Bevaringsplakat, side 105.
  11. ^ Bevaringsplakat, side 93.
  12. ^ Bevaringsplakat, side 118.
  13. ^ Tollnes 2010, side 92–93.
  14. ^ Murarkitektur i Sandefjord: Jernbanealleen 32. artemisia.no, 2007. Besøkt 16.12.2021.
  15. ^ Tollnes 2010, side 45–46.
  16. ^ Tollnes 2010, side 43–44.

Litteratur rediger