Wikipedia

Topphjort

asiatisk hjortedyr

Topphjort (Elaphodus cephalophus), også kalt duskhjort, er et hjortedyr som hører hjemme i duskhjortslekten, en slekt som er nært beslektet med muntjaker.

Topphjort
Nomenklatur
Elaphodus cephalophus
Milne-Edwards, 1872
Synonymi
Elaphodus
Populærnavn
topphjort,
duskhjort
Hører til
muntjaker og duskhjorter,
hjortedyr,
drøvtyggere
Økologi
Habitat: Temperert regnskog, 400-4.600 moh.
Utbredelse: Myanmar og Kina

Beskrivelse rediger

Topphjorten har fått navn etter hårdusken som vokser i pannen og av og til kan gjemme de små hornstilkene som vokser ut hos bukkene. Også topphjortbukken har forstørrende hjørnetenner i overkjeven, slik som muntjakbukkene, og de bjeffer når de blir skremt.

Topphjort ligner mye på munjaker, men er større. Den veier normalt 17-50 kg og har en kroppslengde på ca. 110-160 cm. Skulderhøyden er normalt ca. 50-70 cm, og halen måler omkring 7-16 cm i lengde. Bukkene blir gjerne noe større enn hunnene. Kalvene har samme fargen som voksne dyr, men i likhet med mange andre hjortedyr har kalvene små parallelle hvite prikker på begge sider av ryggraden.

Pelser er grov og enten mørt grå eller brun i fargen. Hodet og nakken er mørt grå, mens buksiden er nærmest hvit (inkludert undersiden av halen).

Utbredelse og habitat rediger

Topphjort finnes nordøst i Myanmar og i sør og sentrale strøk i Kina. Den trives nær vann i skogkledte områder i høyder på mellom 300 og 4.600 moh., herunder også i temperert regnskog i høyereliggende dalstrøk.

Underarter rediger

Det er beskrevet minst fire underarter av topphjort, men det er høyst uklart om de kan kalles underarter eller om de må klassifiseres som varieteter. Noen hevder også at ichang topphjort kan være en blanding av vanlig topphjort og michies topphjort.

  • Vanlig topphjort (Elaphodus cephalophus cephalophus), Myanmar og Sørvest-Kina
  • Michies topphjort (Elaphodus cephalophus michianus), Øst-Kina
  • Ichang topphjort (Elaphodus cephalophus ichangensis), Sentral-Kina
  • Fujiantopphjort (Elaphodus cephalophus fociensis), Fujian i Kina

Reproduksjon og levetid rediger

I paringstiden bjeffer bukkene for å påkalle partnere. Paringstiden er sent på høsten eller tidlig på vinteren, og kalvene fødes vanligvis tidlig på sommeren. Hunnen går drektig i ca. 180 dager og føder normalt 1-2 kalver årlig. Kalven vil være avhengig av mora til den er omkring 6 måneder gammel. Den blir kjønnsmoden når den ca. 18-24 måneder gammel. I vill tilstand vet man lite om levetiden for topphjort, men i fangenskap kan den bli opp mot 15 år gammel.

Ernæring rediger

Topphjort spiser, løv, kvist, skudd, frukt, gress og ulike typer annen vegetasjon. Man vet lite om artens atferd, levetid og framtid. Noen har hevdet at den kan være altetende, men dette har aldri blitt dokumentert. Det er imidlertid kjent at munjaker kan spise både egg og kjøtt, så man tror at dette også kan gjelde topphjort.

Annet rediger

I 1993 ble det estimert at det fantes omkring 500.000 topphjort i Kina, der trolig størsteparten av bestanden holder til. Data for Myanmar er ukjent. Arten blir imidlertid ikke regnet som truet, men den har heller aldri blitt skikkelig studert av forskere. Det finnes også et ukjent antall topphjort i dyrehager rundt om i verden, der den også blir avlet med suksess. Man regner med at mennesker dreper mer enn 100.000 topphjort hvert år, men virkningen på bestanden er ukjent. Man regner imidlertid med at avskoging og tap av habitat er den største trusselen på sikt.

Status rediger

DD[1]

Referanser rediger

  1. ^ Deer Specialist Group 1996. Elaphodus cephalophus. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Oppdatert pr. 11. november 2006.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Topphjort&oldid=21538432»