Toleranseediktet av 1781

Toleransediktet i Sverige i 1781 var et edikt om konfesjonell toleranse som ble utferdiget under kong Gustav IIIs regjering, den 24. januar 1781. Bidragende til ediktets tilkomst var blant annet Anders Chydenius.

HistorikkRediger

Fremmende kristne trosbekjennere, som innflyttende eller tidligere inflyttede, skulle ifølge 1781 års s. k. toleransedikt få fri og utvunget religionsutøvelse og medborgerlige, skjønt ikke fulle politiske, rettigheter. Siden Uppsala möte hadde lutherdommen vært den eneste tillatte religionen i riket. Forutenm opplysningens idéer om frihet fantes det økonomiske incitamenter, slik at utenlandske spesialister kunne arbeide i Sverige med verdifullu bidrag.

Derrs barn skulle kunne oppfostres i foreldrernes religion. Dette var et skritt på veien mot full religionsfrihet og ble erstattet først på 1850-talet av dissenterlagarna.

Toleranseediktet ble fulgt i 1782 av det såkalte Judereglementet som regulerte jøders rettigheter i Sverige.

Lignande reformer ble foretatt på annet hold i opplysningstidens Europa, som Toleransepatentet i 1781 i Josef IIs Østerrike, og var en grunntanke i USAs forfatning som ble utformet 1776–1787. Declaration of Indulgence av 1672 og Toleranseakten av 1689 i England hadde imidlertid annen bakgrunn.

Imidlertid gjenstod konventikelplakatet fra 1726 for de opphavelige svensker, som helt begrenset deras frihet til annen trosutøvelse enn Svenska kyrkans, hvis stilling var lovregulert som statskirke.

Først i 1951 ble det tillatt å tre ut av Svenska kyrkan uten å tilhøre noen frikirke, hvorved også ateisme ble tillatt som «trostilhørighet».

LitteraturRediger

  • Nordisk familjebok, 1904–1926.