Todor Zjivkov

bulgarsk politiker

Todor Hristov Zjivkov (bulgarsk: Toдор Xpиcтoв Живков; født 7. september 1911 i Pravets, død 5. august 1998 i Sofia, Bulgaria, av lungebetennelse) var en bulgarsk politiker. Han var førstesekretær i Bulgarias kommunistiske parti i 35 år mellom 1954 og 1989, noe som gjorde ham til en av de lengst sittende statslederne i Østblokken.

Todor Zjivkov
Født7. sep. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pravets (kongeriket Bulgaria)
Død5. aug. 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Sofia[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker, statsmann, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Formann i Folkerepublikken Bulgarias ministerråd (1962–1966)
  • formann i Folkerepublikken Bulgarias statsråd (1971–1989)
  • formann i Folkerepublikken Bulgarias ministerråd (1966–1971)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (6. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (27. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (28. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (29. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (30. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (31. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (32. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (33. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (34. bulgarske parlamentsperiode)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (35. bulgarske parlamentsperiode) Rediger på Wikidata
EktefelleMara Maleeva-Zhivkova
BarnLjudmila Zjivkova
Vladimir Zhivkov
PartiBulgarias kommunistiske parti
NasjonalitetBulgaria
Folkerepublikken Bulgaria
kongeriket Bulgaria
GravlagtSofias sentralgravlund[7]
Utmerkelser
27 oppføringer
José Marti-ordenen
Leninordenen (1971)[8]
Helt av Sovjetunionen
Oktoberrevolusjonsordenen
Klement Gottwald-ordenen
Helt av Folkerepublikken Bulgaria
Helt av det sosialistiske arbeid (Bulgaria)
Georgi Dimitrov-ordenen[8]
Sükhbaatars orden
Den olympiske orden i gull (1987)[9]
Jugoslavias store stjernes orden
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[10]
Ordenen Playa Girón
Republikkens orden
Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Karl Marx-ordenen
Infante Dom Henriks orden
Den aztekiske ørns orden
Krysantemumsordenen
Storkors av Frelserens orden
Storbånd av Nilens orden
Frelserens orden
Jugoslavias store stjernes orden
Storkors av Æreslegionen
Nilens orden
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Q43448560
Signatur
Todor Zjivkovs signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Zhivkov ble født i den bulgarske landsbyen Pravets, inn i en fattig bondefamilie. I 1928 ble han med i den bulgarske Nasjonale ungdomsunion (BSNM), en organisasjon som var nært knyttet til den bulgarske arbeiderparti (BRP) – senere det bulgarske kommunistpartiet (BKP).

Politiker

rediger

I 1932 sluttet han seg til BRP og tjenestegjorde senere som sekretær for diverse politiske komiteer og for fylkesnemnda i Sofia. Selv om kommunistpartiet BRP ble forbudt ved lov sammen med alle andre politiske partier etter opprøret 19. mai 1934, fortsatte flere av vararepresentantene og deres støttespillere, deriblant Zhivkov å holde taler og kommunistiske møter.

Under den andre verdenskrig deltok Todor Zhivkov i motstandskampen for Bulgaria mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1943 var han involvert i organiseringen av en partisan-avdeling i og rundt sitt fødested, og han ble utnevnt til nestkommanderende i partisanenes operasjoner i Sofia og området rundt i løpet av sommeren 1944. Etter 9. september 1944 ble Zhivkov leder for politiet i Sofia, og han var medlem av Narodna Militsiya (People's milits).

Han ble valgt inn i sentralkomiteen til det bulgarske kommunistpartiet som kandidat-medlem i 1945 og som fullt medlem i 1948.

Han ble landets president fra 1971 til 1989. Zhivkov ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen i 1977. En heroisk statue av ham ble reist på hans fødested, men Zjuivkov fikk den tatt ned igjen for å hindre en personkult rundt seg.[trenger referanse] Statuen ble gjenreist igjen etter hans død.

I 1992 ble han dømt for underslag av statlige midler og dømt til syv års fengsel. På grunn av alderdom og skrøpelig helse fikk han lov til å sone sin periode i husarrest. Han ble til slutt frikjent av den bulgarske høyesterett i 1996.

Zhivkov beholdt sin interesse i politikk og offentlige anliggender frem til sin død i august 1998, i en alder av 86 år. Etter hans død ble alle tiltalepunkter mot ham henlagt.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118637134, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Todor Schiwkow, Munzinger IBA 00000008243, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 67772, oppført som Todor Živkov[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.greatdreams.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, besøkt 10. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Olympedia utøver-ID 1200066[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]