Åpne hovedmenyen

Koordinater: 54°44′6,6372″N 11°20′51,169″Ø

Tirsted kirke
Tirsted(01).JPG
Område Lolland kommune
Plassering Vester Tirsted, Lolland
Bispedømme Lolland–Falsters stift
ProstiMaribo Domprovsti
Byggeår Ca. 1200
EndringerRestaurert 1891–92 ved arkitekt Ove Petersen. Våpenhuset ble føyet til på samme tid.
Viet tilSankt Nikolas
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode Romansk
ByggematerialeTeglsten
Kirkerommet
PrekestolPrekestol i høyrenessanse
AlterIkke nevnt i kildene
Plasser200
DiverseKalkmalerier fra Brarupverkstedet og Tirstedverkstedet, tidligere også fra Elmelundeverkstedet
To trefigurer fra et krusifiks skåret av Claus Berg i 1515
Beliggenhet

Tirsted kirke
54°44′7″N 11°20′43″E
Runestenen som ble funnet i kirkens sydmur 1607 og som nå er i Nationalmuseet. Innskriften sier: «Asrad og Hilduld rejste denne sten efter deres frænde, Frude. Han var mændenes fører, og han fandt døden i Sverige i Frøgers flok, da alle viginger døde»

Tirsted kirke er en romansk teglstenskirke fra 1200-tallet som ligger i Vester Tirsted syd på Lolland. Kirken utmerker seg ved sine særegne kalkmalerier.

Kirkebygningen knytter seg til de lollandske teglstenskirkene som er påvirket av den romanske teglstensarkitekturen i Nordtyskland, særlig den holstenske. Stilen er imidlertid ikke gjennomført som en tro kopi, men er tillempet til en «lolland-falstersk stil». Kronen hadde kallsretten til kirken allerede før reformasjonen. Etter reformasjonen hørte kirken under kronen til 1687, da den ble makeskiftet med Jens Juel til Jyllinge som også eide Tostrup.

I 1729 ble Tostrup hovedsete for grevskapet Christianssæde og grev Chr. Ditlev Rewentlow foretrakk Tirsted kirke som hovedkirke fremfor Skørringe kirke. Kirken forble under grevskapet til 1924.

Kor, skip og tårn er oppført over en sokkel av to rettkantede fremspring. Tårnets underdel var opprinnelig til takfotshøyde; overdelen fra et senere tidspunkt. Våpenhuset ble oppført i 1892 da kirken gjennomgikk en omfattende restaurering ved arkitekt Ove Petersen.

I 1607 ble det funnet en runesten i sydmuren av kirken. Stenen er nå plassert på Nationalmuseet. Stenen er 3 meter høy og 5 meter i omkrets. I tillegg til en del skålformede fordypninger fra den yngre stenalder ses runeinnskriften som man antar er fra samme tid som innskriften på Jellingstenen.

Mariafigur skåret ved Claus Bergs verksted
Kirkens nåværende døpefont

Skipet fikk på slutten av 1400-tallet/begynnelsen av 1500-tallet innbygget hvelv som ble smykket ut av Elmelundeverkstedet. Ved restaureringen i 1892 ble hvelvet fjernet og det opprinnelige flate treloftet gjenskapt.

I triumfveggens to nisjer står to sidefigurer fra et korbuekrusifiks skåret av Claus Berg i 1515. Figurene stammer fra Brahetrolleborg kirke, det tidligere Holme kloster og selve krusifikset er i Fjenneslev kirke.

Prekestolen i høyrenessanse er utført av snekkeren C.L.S.. I feltene er det nyere malerier av evangelistene.

Kirkens nåværende døpefont kom til kirken fra Brahetrolleborg kirke i 1892. Kirkens opprinnelige kalkstensfont fra Gotland står på Maribo Stiftsmuseum. Den firkløverformede kummen er dekorert med liljer.

KalkmalerieneRediger

 
Avtrukne kalkmalerier fra koret hengt opp i vestgalleriet
 
Scene som tolkes som Babels tårn

Jacob Kornerup avdekket kirkens kalkmalerier i 1889. Murverket i kirken er plaget av sterk fukt som medfører utskillelse av salter noe som avstøter kalkmaleriene. Tross mange forsøk på drenering fortsatte problemene. Kalkmalerierne ble gjenrestaurert i 1929 av Eigil Rothe, i 1940 og i 1964 av E. Lind, i 1973 av R. Smalley.

I 1973 oppga man å prøve å bevare kalkmaleriene på veggene i koret og begynte å trekke dem av for så å sette dem opp igjen på lerret. Dessverre var pinseunderet og dommedag satt så dårlig opp på lerretet at pussen falt ned, pussnedfallet brukte kirketjeneren til hønsene sine så alle spor er vekk.

Da man restaurerte kirken i 1994 ble pinseunderet og dommedag rekonstruert etter akvarellkopier og satt opp igjen. Men saltutskillingen fortsatte og i 1999 var korets kalkmalerier i så dårlig stand at man valgte å trekke de mest ødelagte av og sette dem opp i galleriet i vestenden. Det var imidlertid ikke mulig å trekke av alle kalkmaleriene og derfor har man foretatt en foreløpig restaurering og markert de avtrukne kalkmaleriene med konturstreker.

 
Jacob og Esau fra korets østvegg mot vest
 
Daniel i løvehulen og Samson ved Gazas porter
 
Skildring fra Esters bok i Det gamle testamente. Bildet viser hvordan overklassen kledde seg på 1400-tallet pluss en bonde som sitter i gapestokken og en forbryter som er hengt. Korets sydvegg mot vest.

Da Kornerup avdekket kalkmaleriene i 1889 fant han Elmelundeverkstedets utsmykning i hvelvet. Bl.a. fant han en dødssyndsmann som ble kopiert i akvarell. Bildet likner ikke andre bilder fra Elmelundeverkstedet og derfor tillegges det ofte Brarupverkstedet. De syv dødssyndene var Superpia (hovmot) Ira (vrede) Gula (fråtsing) Luxuria (utukt) Invidia (misunnelse) Avaretia (gjerrighet) og Acedia (dovenskap). Dersom man hadde dyrket disse syndene fikk man problemer på Dommedag og derfor måtte man skrifte og be noen rosenkranser og betale avlat. På Dødssyndsmannen markeres det hvor de forskjellige dødssyndene utgår fra. Dødssyndsmannen er et Memento Mori som skal advare mot å begå dødssynder og oppfordre til å bekjenne sine synder før man dør.

Kornerup fant utsmykkingen grov og ikke bevaringsverdig og han oppfattet Dødssyndsmannen som en kvinne med 7 delfiner. Til bevaringskommisjonen innstilte han at bildene ikke skulle restaureres. Presten ved kirken fant bildet uhøvisk og stengte kirken for menigheten inntil bildet ble tildekket igjen. Det ble derfor besluttet å ikke gjøre mer med denne utsmykkingen, og man hugget ned hvelvene og brakte kirken tilbake til den opprinnelige romanske stilen med flatt loft. Dødssyndsmannen kan derfor bare sees på den akvarellen Kornerup utførte i 1889. Skriftbåndene er satt forkjært, enten har maleren satt dem feil fordi han ikke kunne lese eller også har Kornerup tydet teksten feil.

Kalkmaleriene i koret har en innskrift som omtaler Henning Kabel. Han eide Tostrup fra 1397 og var fortsatt i live i 1430. Dette daterer kalkmaleriene til begynnelsen av 1400-tallet. Korets kalkmalerier er utført av det såkalte Tirstedverkstedet. Her er store figurer tegnet med ganske grov strek, figurene er ikke skildret psykologisk og stilistisk har man fjernet seg fra den høviske stilen fra 1300-tallet, på 1400-tallet er historien viktigere enn det dekorative.

Eksterne lenkerRediger