Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et begrep som brukes i norsk skole, hvor man har som prinsipp å gi en opplæring som passer for den enkelte eleven. Det eksisterer to mulige forståelser av begrepet:[1]
- en "smal" forståelse, hvor tilpasning sees på som konkrete tiltak og bestemte metoder for organisering av opplæringen.
- en "vid" forståelse, hvor tilpasset opplæring oppfattes som en ideologi.
Begrepet ble første gang formulert i læreplanen M87, hvor det het at tilpasset opplæring skulle være et grunnleggende prinsipp for all undervisning i skolen. Det var altså en "vid" forståelse som lå til grunn for formuleringen i M87 (og i senere læreplaner).
Et sentralt begrep innenfor tilpasset opplæring, er differensiering. For elever med særskilte behov, gis det også spesialundervisning.
Historikk rediger
Begrepet tilpasset opplæring har vært kjent i norsk skole siden 1960-tallet[2], men ble da i første rekke brukt i forbindelse med enkelte grupper av elever som hadde særskilte behov (for eksempel barn med psykisk utviklingshemming).[3] Først i stortingsmelding nr. 61 (1984–1985) ble det slått fast at alle hadde rett til tilpasset undervisning. Her sa man at tilpasset opplæring var:
- «...det overordna omgrepet, som uttrykkjer eit sentralt og heilskapleg prinsipp.»
Dette ble videreført i kunnskapsløftet, og i prinsipper for opplæringen står det blant annet at:[4]
- «Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen.»
Lovhjemmel rediger
Retten til tilpasset opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 1-3, hvor det heter at:
- «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.»
Setningen var tidligere en del av § 1-2 (formålet med opplæringa), men ble i 2008 skilt ut som egen paragraf.[5] Dette var for å tydeliggjøre at tilpasset opplæring ikke var noe mål, men et virkemiddel for læring.[6]
I noen tilfeller kan det også være nødvendig med spesialundervisning for å oppfylle plikten til tilpasset opplæring. Hele kapittel 5 i opplæringsloven omhandler spesialopplæring, og retten til spesialopplæring er hjemlet i § 5-1:
- «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.»
Kapittel 5 stiller også krav til sakkyndig vurdering av de særskilte behovene til eleven, og lovfester foreldrenes rett til å kreve undersøkelser av eleven. Det blir også fastslått at det skal legges stor vekt på elevens og foreldrenes syn på saken, når spesialundervisningen utformes.
I § 5-5 blir det også slått fast at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan for elever som får spesialundervisning.
Vurdering rediger
I forskrift til opplæringsloven blir det understreket at vurdering er et viktig virkemiddel i forbindelse med tilpasset opplæring. Man skal gi underveisvurdering løpende i opplæringen, som rettledning til eleven. Hensikten er å fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og danne grunnlag for tilpasset opplæring.
Tilpasset opplæring i læreplanverket rediger
Viktigheten av tilpasset opplæring understrekes også i den såkalte læringsplakaten, hvor det heter at skolen og lærebedriften skal:[4]
- «fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter»
Dette utdypes videre i læreplanverkets generelle del:[7]
- «Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.»
Referanser rediger
- ^ Bachmann, Kari og Haug, Peder, Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr. 62, Høgskulen i Volda, 2006, ISBN 82-7661-246-6
- ^ Kolbjørnsen, Elisabeth Olsen, Tilpasset opplæring og differensiering, Pedlex, 2006, ISBN 8278413789
- ^ Waagen, Wenche, Kulturskole: Profesjon og bærekraft, Gyldendal Akademisk, 2011, ISBN 9788205403420
- ^ a b Prinsipper for opplæringen (læringsplakaten) Arkivert 2011-01-05, hos Wayback Machine.
- ^ Forslag til lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova
- ^ St.meld. nr. 16 (2006-2007), kap. 6.3.4 Tilpasset opplæring
- ^ Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring – Generell del