Restaurering

ivaretakelse av materiell kulturarv
(Omdirigert fra «Tilbakeføring»)

Restaurering er helt eller delvis å tilbakeføre og rekonstruere en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand.

Restaureringen av Michelangelos freskomalerier i taket i det sixtinske kapell: Originalmaleriet fra 1509 (venstre) og resultatet av restaureringen utført 1980-1999 (høyre)
Restaurering av Nidarosdomen
Ludwig Mies van der Rohes Barcelonapaviljong ble i sin helhet gjenoppbygget som kopi i 1986.

Når et kulturminne nedbrytes eller ødelegges, vil dets historiske autentisitet og antikvariske verdi bli svekket eller gå tapt. Ved en restaurering inngår ofte reparasjon av skader, fremkalling av eldre overflater, fjerning av senere uønskede tilføyelser, og rekonstruksjon av tapte deler eller overflater. Restaureringen innebærer som regel betydelige inngrep og forandringer og kan derfor betraktes som det motsatte av en ideell bevaring eller konservering. Prosessen vil helt eller delvis resultere i en etterligning. Selv om man bruker opprinnelige materialer og håndverksteknikker vil graden av nøyaktighet variere:

En replikk skal ikke avvike fra originalen, inkludert patina. Form og overflater skal også etterlignes.

En kopi gir hovedsakelig de samme informasjoner som originalen. Overflateinformasjon og patina vil mangle.

Et duplikat har mindre krav til nøyaktighet, men den må kunne brukes på samme måte (funksjonell likhet). Da vil overflateinformasjon, patina og form kunne avvike fra originalen.

En parafrase er noe man lager når man ikke har god dokumentasjon om originalen. En replikk laget etter lignende bygning eller modell er også en parafrase.

Internasjonalt charter vedrørende bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder, kalt Veneziacharteret, har siden 1965 fungert som rettesnor for restaureringsarbeid. Restaureringen av Damsgård hovedgård er et karakteristisk eksempel på en restaurering som har fulgt disse prinsippene.

Det vide restaureringsbegrepet rediger

Tradisjonelt har begrepet restaurering vært brukt med en videre betydning enn definisjonen over innebærer, som et tilnærmet synonym for reparasjon, istandsettelse og utbedring, eller endog modernisering. Fremdeles brukes det i denne betydningen i vanlig dagligtale. Fagfolk innen kulturminnevern vil som regel ikke bruke ordet med et like omfattende betydningsinnhold, men også blant disse er det innarbeidet som en samlebetegnelse for en lang rekket tiltak og inngrep som foretas på et kulturminne eller kunstverk under faglig tilsyn. En restaurering i videste forstand kan derfor både omfatte elementer av tilbakeføring, konservering og rekonstruksjon. I tillegg har også frie arkitektoniske tilføyelser og «gjendiktninger» inngått i mange «restaureringer», særlig gjennom 1800-årene og første halvdel av 1900-tallet. I nyere tid forsøker mange fagfolk å unngå dette vide restaureringsbegrepet, eller reservere det for omtale av historiske restaureringer.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger