Tidfesting

Tidfesting er regler innen skatteretten som avgjør innenfor hvilket inntektsår en inntekt skal komme til beskatning eller en utgift skal fradragsføres. I norsk skatterett gjelder som hovedregel realisasjonsprinsippet, som sier at en inntekt skal beskattes det år da skattyteren får en ubetinget rett til den.[1] Tilsvarende skal en kostnad fradragsføres det år da det for skattyteren oppstår en ubetinget plikt til å dekke eller innfri kostnaden. For inntekter som oppstår innenfor skattyters egen økonomi skal tidfestingen skje det år da fordelen tilflyter skattyteren. Realisasjonsprinsippet gjør seg hovedsakelig gjeldende for kapitalinntekt (herunder også kapitalgevinst) og virksomhetsinntekt.

For visse ytelser, som lønn, pensjon, underholdsbidrag o.l., skal tidfesting først skje i det året da utbetalingen faktisk skjer eller forfaller (kontantprinsippet).[2]

Tidfesting ble tidligere omtalt som periodisering, men begrepsbruken ble endret i og med innføringen av dagens skattelov i 1999.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Skatteloven § 14-2
  2. ^ Skatteloven § 14-3

Eksterne lenkerRediger