Thorvald Klaveness

norsk prest

Thorvald Klaveness (født 22. september 1844 i Sandar, død 17. februar 1915 i Kristiania) var en norsk prest og teolog.

Thorvald Klaveness
Født22. sep. 1844[1][2]Rediger på Wikidata
Sandar kommune[1]
Død17. feb. 1915[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Christiania[1]
BeskjeftigelsePrest, lærer, forfatter Rediger på Wikidata
SøskenHenrik Klaveness
Anton Fredrik Klaveness
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund

Utdanning og arbeid rediger

Thorvald Klaveness var av Klaveness (slekt) og ble ferdig student i 1862 ved Drammens latinskole og tok Ex phil i 1863. Så tok han teologisk embetseksamen (Cand.theol.) i 1867 og praktisk eksamen året etter.

Så arbeidet han noen år som lærer ved Nickelsens pikeskole i Kristiania (1867-1874). I denne perioden var han fra 1868 redaktør av «Fædrelandet» (et konservativt-religiøst blad) og oppfølgeren «Hjemmets og Arbeiderens Ven» sammen med Peter Hærem. I denne perioden (1871) ble han gift med Barbra Henriette Hvoslef. De fikk 8 barn i ekteskapet. Han var residerende kapellan i Eidsberg fra 1874 til 1882 og residerende kapellan i Fredrikshald fra 1882 til 1892. I 1892 ble han sogneprest i Kristiania, og i 1897 ble han ansatt som den første sognepresten i det nyopprettede Frogner sognekall. 21. januar 1897 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs orden for tjenestefull embetsvirksomhet.[3][4][5]

Klaveness som debattant og forfatter rediger

Klaveness hørte til den nyere skolen av norske prester som med grundige studier i teologi ville forene et åpent syn for det praktiske kristenlivet (indremisjon, sosiale reformer, arbeiderspørsmål) og sans for det borgerlige samfunnslivets rent humane interesser. Han kastet seg også inn i offentlige debatter, for eksempel i kirkestriden slik den tilspisset seg rundt biskop Heuch i 1902.

Som teolog og forkynner tilhørte han opprinnelig den pietistiske vekkelsesretning, men i sine senere år var han en avgjort tilhenger av den såkalte «oppdragelseskristendom», som legger hovedvekt på kristenlivets stille vekst under den daglige kristelige påvirkning i hjem, skole og kirke. Derfor blev det en livsoppgave for Klaveness å skaffe folket og dets lærere god og tidsmessig religionskunnskap. Hans lærebøker i religion fikk stor utbredelse.

Klaveness som liberalteolog rediger

Klaveness var en avholdt predikant, og hans prekensamlinger hadde mange lesere. I sine senere år gikk han mer over til den liberale teologien, men holdt likevel alltid fast på den apostoliske trosbekjennelse. Han hadde stor interesse for kultur- og samfunnsspørsmål, noe som også kommer frem gjennom hans litterære produksjon, særlig i de to tidsskriftene han var med på å grunnlegge og utgi, nemlig «Kirke og Kultur» (1894-1914) sammen med Christopher Bruun og seinere Eivind Berggrav, og «Norsk Kirkeblad» (1904-1910) som ble den liberale teologiens kirkelige organ i Norge.

Kirkekommisjonen rediger

Klaveness hadde alltid vært interessert i statskirkens organisasjon, og 1908 ble han formann i Norges første offentlige Kirkekommisjon. Han fikk dermed mulighet til å prege det kirkelige reformarbeidet. Han holdt fast på det gamle reformprogrammet om at statskirken skulle organiseres av staten, og han avviste «den frie folkekirke», et prinsipp om at kirken organiserer seg selv med statens tillatelse. Som formann i Kirkekommisjonen la Klaveness ned et omfattende arbeid, da han selv skrev alle flertallsinnstillingene[6].

Klaveness døde av kreft i 1915.

Bibliografi rediger

  • Luthersk Kirketidende, (1874-1888)
  • Ægteskabet og Huslivet: et Ord til unge Ægtefolk, Kristiania (1879)
  • Politik og Christendom, Christiania (1883)
  • Forklaring over Luthers lille katekisme, Kristiania (1892)
  • Bibellære for Skoler og Seminarier, Kristiania (1894)
  • Kirke og Kultur (1894-1914) (red.)
  • Veiledning til Brugen af min Forklaring, Kristiania (1897)
  • Bibelhistorie for middelskolen, Kristiania (1897)
  • Bibellære for Gymnasier og Seminarier, Kristiania (1899)
  • Evangeliet forkyndt for nutiden - en aargang prækener, Kristiania (1900)
  • Norsk Kirkeblad (1904-1910) (red.)
  • Nye prækener til alle kirkeaarets helligdage, Kristiania (1915)

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thorvald_Klaveness, besøkt 20. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10503102q[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Thorvald Klaveness». Store norske leksikon.  Besøkt 16.12.2015.
  4. ^ T. Klaveness (1951), side 224
  5. ^ S. H. Finne-Grønn (1902), side 63
  6. ^ Ellingsen, Terje (1973). Fri folkekirke. Oslo: Universitetsforlaget. s. 116−122. ISBN 8200070271. 

Litteratur rediger