Åpne hovedmenyen

Thorstein Fretheim (1886–1971)

norsk veterinær og politiker
Thorstein Fretheim
Thorstein Fretheim.jpg
Født10. mai 1886[1]
Hamar
Død29. juni 1971[1] (85 år)
Søndre Land
Beskjeftigelse Politiker, veterinær
Parti Senterpartiet, Nasjonal Samling (–1945*)
Nasjonalitet Norge
Norges landbruksminister
1940–1945
RegjeringDet kommissariske statsråd, Quisling II
ForgjengerRasmus Johannes Mork
EtterfølgerTrygve Dehli Laurantzon

Thorstein John Ohnstad Fretheim (født 10. mai 1886Hamar, død 29. juni 1971 i Søndre Land) var en norsk veterinær og politiker (B, senere NS). Han var landbruksminister i Det kommissariske statsråd og Quisling II-regjeringen 1940–1945.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Fretheim var klassekamerat med Quisling på Drammens latinskole. Etter examen artium i 1905 dro han til København, der han tok eksamen ved Den kongelige Veterinærhøjskole i 1910. Han drev deretter privat dyrlegepraksis i Drammen og Fluberg, ved siden av å drive konas farsgård.

Fretheim satt i herredstyret i Fluberg fra 1917 til 1929, og var varaordfører i seks år. Han ble senere aktiv i Norges Skogeierforbund, og ble nestformann i 1930 og formann i 1937. På denne tiden var han en aktiv motstander av skogarbeidernes streike- og organisasjonsrett, blant annet under den såkalte Randsfjordkonflikten.

Andre verdenskrigRediger

 
Minstre i Quslings «nasjonale regjering» under krigen, nyutnevnt i «Statsakten» 1. februar 1942: På første rad fra venstre «ministerpresident» Quisling, innenriksminister Hagelin, skipsfartsminister Irgens, finansminister Sandberg, handelsminister Johannessen og landbruksminister Fretheim.

Fretheim fikk tilbud om å gå inn i NS-regjeringen i 1940, og takket ja på tross av at han ikke var partimedlem. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling året etter, og deltok blant annet i nazifiseringen av Småbrukerlaget høsten 1941. Fra 1942 var han riksleder i NS' Bondegrupper, og han ledet også Norges Bondesamband. Fretheim sørget imidlertid for at mesteparten av landbruksorganisasjonene, -forvaltningen og -skolene i liten grad ble nazifisert, og beskyttet jord- og skogbruksinteressene mot tyskerne og de mer radikale kreftene innenfor NS. Beskyttelsen av skogbruksnæringens trenering av tyske krav om leveranser gjorde også at Fretheim til slutt måtte gå av, og like før krigens slutt ble han erstattet av Trygve Dehli Laurantzon.

EtterkrigstidenRediger

Fretheim ble stilt for retten anklaget for landssvik etter frigjøringen. Her ble han dømt til 20 års tvangsarbeid. Fretheim ble imidlertid benådet i 1951, og gjenopptok året etter veterinærpraksisen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Thorstein John Ohnstad Fretheim, Thorstein_Fretheim

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger