Thore Idsal Tau
Thore Idsal Tau (født 22. juni 1909 i Lillesand, død 20. september 1981 i Lillesand) var en norsk oberst og motstandsmann under andre verdenskrig.
Thore Idsal Tau | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juni 1909 | ||
Død | 20. sep. 1981 (72 år) | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Nasjonalitet | Norge |
Tau foreldre var fanejunker Ola Olsen Tau (1871–1951) og Inga Margrethe Kjetsaa (1873–1950). Etter examen artium i Kristiansand tok han Krigsskolen, og ble løytnant i 1934 i Hans Majestet Kongens Garde.
Andre verdenskrig
redigerTau var den første norske offiser som møtte tyske invasjonssoldater på norsk jord, da han kom til Lillesand 8. april 1940 for å ta seg av overlevende etter senkingen av MS «Rio de Janeiro» samme dag. Han var under krigen politifullmektig ved Arendal politikammer, og sjef for det sivile luftvern i byen, hvor det var mange som jobbet i det illegale motstandsarbeidet. Han ble etter hvert med i ledelsen av Milorgs Kampgruppe 3 i Arendal.
Under opprullingen av organisasjonen på høsten 1942 ble han arrestert av Gestapo, og sendt med buss mot Kristiansand for avhør på Arkivet. Politimann og Milorgleder i Arendal, Ragnvald Olsen, fikk i oppdrag å sende ham med bussen, og det ble laget en fluktplan. Han ble eskortert av en ny uerfaren politibetjent, som fikk beskjed å sette seg bak i bussen, mens Tau satt foran. Sjåfør på bussen var Knut Lauvrak, som også var motstandsmann. Etter avtale stoppet bussen underveis og Tau klarte å unnslippe. Han ble funnet av politimann Oddvar Dyvik fra Lillesand, som gjemte han i heia, og fikk etter hvert eskortert han til Froland ikledd en politiuniform. Tau reiste deretter med jernbanen til Sverige, og kom seg så til England.
I England sluttet han seg til de militære styrker, og han giftet seg med Dorothy Helen Hart i 1944, samme år ble han kaptein.
Etter krigen
redigerTau var bataljon- og stabssjef i Tysklandsbrigaden etter krigen. Han fortsatte i det militære, og da han gikk av med pensjon, var han oberst og sjef for Infanteriregiment #7 i Kristiansand, som han hadde ledet siden 1962. Han var også en ivrig idrettsmann og lokalpolitiker.
Tau fikk tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin tjeneste under andre verdenskrig.