Thomas Penson de Quincey (født 15. august 1785, død 8. desember 1859) var en britisk essayist, best kjent for Confessions of an English Opium-Eater (1821).[13][14] Med utgivelsen av dette verket har mange forskere hevdet at de Quincey innviet tradisjonen med litteratur om rusmidler og avhengighet i Vesten, og ha endret den europeiske oppfattelsen av narkotika på godt og vondt.[15]

Thomas de Quincey
Født15. aug. 1785[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Manchester[5]
Død8. des. 1859[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (74 år)
Edinburgh[7]
BeskjeftigelseLingvist, journalist,[8] skribent,[8][9] romanforfatter, oversetter, selvbiograf, prosaforfatter, essayist, litteraturkritiker,[8] filosof[8]
Utdannet vedBrasenose College
Worcester College
Manchester Grammar School
King Edward's School
FarThomas Quincey
MorElizabeth Penson
SøskenHenry de Quincey[10]
BarnPaul Frederick de Quincey
Florence Elizabeth De Quincey
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Storbritannia
GravlagtSt Cuthbert's Church, Edinburgh
SpråkEngelsk[11][12]
Periode1800-tallet
DebutConfessions of an English Opium-Eater (1822)
Signatur
Thomas de Quinceys signatur

Liv og virke

rediger

Thomas de Quinceys far, som døde da han ennå var ung, var en framgangsrik forretningsmann med omfattende litteraturinteresse. Mens de Quincey ennå var liten, flyttet familien til landet utenfor Manchester, hvor han vokste opp. I 1796 skrev moren ham inn ved en skole i Bath og flyttet etter til byen.

Som barn var han sykelig og svak og tilbrakte store deler av ungdommen i ensomhet. Hans mor, en viljesterk kvinne som inspirerte mer ærefrykt enn omsorg, tok ham ut av skolen i Bath etter tre år. Hun mente at han begynte å bli innbilsk, og sendte ham til en dårligere skole i Winkfield i Wiltshire. I 18-årsalderen hoppet han av den forberedende undervisningen for universitetet, og planla å kontakte poeten William Wordsworth, da dennes utgivelse Lyrical Ballads (1798) hadde berørt ham dypt. Han var dog for fryktsom av seg. En eldre slektning ga ham litt penger, slik at han kunne reise rundt i Wales, men pengene tok slutt, og han måtte låne penger for å komme seg til London. Der måtte han låne mer penger, for å holde seg unna familie og venner. Han ble funnet ved en tilfeldighet i 1803, og ble innskrevet ved Worcester College ved University of Oxford. Der ble han betraktet som en underlig skrue, fant ingen venner, og ved denne tiden begynte han å ta opium. I 1807 sluttet han uten eksamen, men han hadde stiftet bekjentskap med Samuel Taylor Coleridge og William Wordsworth, noe som ble avgjørende for hans framtidige liv. Grunnet Wordsworth flyttet han til Grasmere i Lake District i 1809, og bodde på Dove Cottage, som Wordsworth hadde kjøpt. I 1816 giftet han seg, og forsøkte å forsørge seg som forfatter.

I 1821 reiste de Quincey til London og ble foreslått å skrive om sine erfaringer med opium, noe han gjorde. Det ble utgitt i London Magazine under tittelen Confessions of an English Opium-Eater. Teksten kom deretter ut i bokform og ble en stor suksess, og skaffet ham et navn. Deretter kunne de Quincey begynne å skrive for mange magasiner og aviser. Han oppga likevel livet i London og flyttet til en forstad til Edinburgh. Hans hustru Margaret, fødte åtte barn, før hun døde i 1837. Fem av barna døde før de Quincey, kun tre av hans døtre overlevde ham.

De Quincey har hatt en stor innflytelse på blant andre Edgar Allan Poe, Fitz Hugh Ludlow og Charles Baudelaire, og ennå på 1900-tallet uttrykte forfattere som Jorge Luis Borges sin takknemlighet, og erkjente hans betydning for deres forfatterskap. Den franske komponisten Hector Berlioz skrev delvis sin Symphonie Fantastique over hans bok om avhengighet, og om temaet om den indre kampen med seg selv.

På svensk har et utvalg av de Quinceys samlede verk blitt utgitt i oversettelse av Arthur Isfelt.

En engelsk opiumspisers bekjennelser

rediger
 
Thomas de Quincey

Confessions of an English Opium-Eater (1821), hvilket på norsk kan oversettes som En engelsk opiumspisers bekjennelser,[16] er en selvbiografisk fortelling om hans avhengighet av laudanum (opium og alkohol) og dens effekt på hans liv. Det var «det første betydelige verk han utga og som skaffet ham berømmelse bortimot over natten...»[17] Den ble først utgitt anonymt i september og oktober 1821 i London Magazine, men ble utgitt i bokform i 1822. Den kom ut på nytt i 1856 i en revidert utgave.

Fra første utgivelse fikk boken mye oppmerksomhet på grunn av dens litterære stil og diskusjoner. De Quincey var belest i engelsk litteratur og hadde tatt til seg innflytelse og modeller fra Thomas Browne og andre forfattere. Han ble senere kritisert for å ha skrevet for mye om gleden med opium og ikke gitt nok negative beskrivelser av avhengigheten, men tekstpartiet The Pains of Opium er faktisk lengre enn The Pleasures.

Tidlig på 1850-tallet forberedte han den første samlede utgaven av sine verker for utgiveren James Hogg. For denne utgaven gjennomførte han en storstilt revidering av Confessions, noe som doblet lengden på boken. Mest merkbart var at åpningsseksjonen ble utvidet med informasjon om hans personlige bakgrunn, så pass mye at det utgjorde mer enn to-tredjedeler av helheten. Det ble en helt annen bok med «en langt svakere begynnelse», og den var avledet av inntrykket til den første utgaven med digresjoner og inkonsekvenser; «bedømmelsen til de første kritikere var at den første utgaven var kunstnerisk sett langt mer overlegen.»[18] «De Quincey spolerte uten tvil sitt mesterverk ved å revidere det… enhver som sammenligner de to vil foretrekke den utrettelig kraft og spenning i den originale versjonen, framfor den trette kjedsommeligheten i den reviderte utgaven.»[19]

Bibliografi (utvalg)

rediger
 
Logic of political economy, 1844
  • Confessions of an English Opium-Eater, 1822
  • On the Knocking at the Gate in Macbeth, 1823
  • Walladmor, 1825
  • On Murder Considered as one of the Fine Arts, 1827
  • Klosterheim, or The Masque, 1832
  • Lake Reminiscences, 1834–40
  • Revolt of the Tartars, 1837
  • The Logic of the Political Economy, 1844
  • Suspiria de Profundis, 1845
  • The English Mail-Coach, 1849
  • Autobiographical Sketches, 1853
  • California and the Gold Mania, 1854
  • Selections Grave and Gay, from the Writings, Published and Unpublished, by Thomas De Quincey (14 bind), 1853–1860

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas De Quincey, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-De-Quincey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 96594, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som Thomas De Quincey, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 11491[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Thomas De Quincey, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0022043[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/96594; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 96594.
  9. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  10. ^ Quincey, Henry de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118989108; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118989108.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 61179235, Wikidata Q16744133 
  13. ^ Ainsworth, Horace Eaton (1936): Thomas De Quincey: A Biography, New York, Oxford University Press; opptrykk New York, Octagon Books, 1972
  14. ^ Lindop, Grevel (1981): The Opium-Eater: A Life of Thomas De Quincey, London, J. M. Dent & Sons.
  15. ^ Morrison, Robert (2013): «De Quincey's Wicked Book», OUP Blog. Oxford University Press
  16. ^ Harding, Gunnar (22. april 2006): «En opieätares skymda skrifter får svensk form», SvD Understrecket
  17. ^ Lyon, Judson S. (1969): Thomas de Quincey, New York, Twayne; s. 91.
  18. ^ Lyon, s. 94.
  19. ^ Alethea Hayters innledning til Penguin-utgaven, s. 22.

Litteratur

rediger
  • Ainsworth, Horace Eaton (1936): Thomas De Quincey: A Biography, New York, Oxford University Press, ; opptrykk New York, Octagon Books, 1972
  • Lindop, Grevel (september 2004): «Quincey, Thomas Penson De (1785–1859)» i: Oxford Dictionary of National Biography
  • Hayter, Alethea (1988): Opium and the Romantic Imagination, rev. utg., Wellingborough, Northamptonshire, Crucible
  • Morrison, Robert (2013): «Thomas De Quincey: Chronology», TDQ. Kingston: Queen's University, .

Eksterne lenker

rediger