Thomas Savundaranayagam
Thomas Savundaranayagam (தோமசு சவுந்தரநாயகம்; født 22. juli 1938 i Kayts i Britisk Ceylon) er en emeritert katolsk biskop av Jaffna i Sri Lanka.
| Thomas Savundaranayagam | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juli 1938 (85 år)Kayts | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1963–), katolsk biskop (1981–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana St. Patrick's College, Jaffna | ||
| Nasjonalitet | Sri Lanka | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Savundaranayagam ble født i Kayts på øya Velanaitivu nord i Ceylon.[1][2] Han fikk sin utdannelse ved St. Anthony's College i Kayts og St. Patrick's College i Jaffna.[3][4] Deretter fikk han presteforberedelsene ved St. Martin's Seminary i Jaffna og ved National Seminary i Ampitiya (1957–64).[2]
Prest rediger
Thomas Savundaranayagam ble presteviet for bispedømmet Jaffna den 21. desember 1963. Etter ordinasjonen var han i noen år kapellan ved St. Mary's Cathedral i Jaffna.[5] Savundaranayagam fikk teologisk doktorgvrad ved Det pavelige universitet Urbaniana og et diplom i katekese.[2]
Biskop av Mannar rediger
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Mannar den 24. januar 1981. Biskopen av Jaffna, Jacob Bastiampillai Deogupillai, ordinerte ham til biskop den 30. juli samme år; medkonsekratorer var Nicholas Marcus Fernando, erkebiskop av Colombo, og Frank Marcus Fernando, biskop av Chilaw.
Biskop av Jaffna rediger
Den 6. juli 1992 ble han utnevnt til biskop av Jaffna.
Biskop Thomas Savundaranayagam var en sterk fortkkjemper av tamilenes rettigheter i Sri Lanka og for humanitær hjelp til de lidende i det som tamilnasjonalistene kalte Tamil Eelam.[6][7] Han oppfordret til internasjonal intervensjon for å få slutt på borgerkrigen i Sri Lanka.[8]
Pave Frans godtok hans aldersrelaterte avskjedssøknad den 13. oktober 2015.[9]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602)
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611)
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622)
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632)
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642)
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679)
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698)
- Pave Benedikt XIII (1649-1730)
- Pave Benedikt XIV (1675-1758)
- Pave Klemens XIII (1693-1769)
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793)
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802)
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830)
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J (1785-1841)
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876)
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903)
- Pave Pius X (1835-1914)
- Pave Benedikt XV (1854-1922)
- Kardinal Willem Marinus van Rossum, C.SS.R. (1854-1932)
- Erkebiskop Pietro Pisani (1871-1960) *1919
- Biskop Oscar Sevrin, S.J. (1884-1975) *1934
- Biskop Ignatius Philip Trigueros Glennie, S.J. (1907-1993) *1947
- Biskop Jacob Bastiampillai Deogupillai (1917-2003) *1967
- Biskop Thomas Savundaranayagam (1938-) *1981[10]
Referanser rediger
- ^ «Bishop Thomas Savundaranayagam». Catholic Hierarchy.
- ^ a b c «Bishop Savundranayagam». Union of Catholic Asian News. Arkivert fra originalen 24. juli 2015. Besøkt 10. februar 2024.
- ^ «Past Bishops». St Patrick's College, Jaffna Old Boys' Association, Colombo Branch. Arkivert fra originalen 23. mars 2014.
- ^ Rasaiya, Christy (16. juli 2000). «St. Patrick's 150 years old». The Sunday Times (Sri Lanka).
- ^ «Bishop's Golden Jubilee, Souvenir». Pathukavalan. 130 (13): 16. 2006.
- ^ «Jaffna bishop hails gesture». The Hindu. 1. januar 2009.
- ^ Kremmer, Janaki (14. januar 2005). «Distrust between Sri Lanka, rebels hampers tsunami aid». The Christian Science Monitor.
- ^ «Sri Lankan Bishop calls for international intervention to stop war». Alertnet. Caritas Internationalis. 11. mai 2007. Arkivert fra originalen 6. juli 2008.
- ^ «Rinuncia del Vescovo di Jaffna (Sri Lanka) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. oktober 2015. Besøkt 13. oktober 2015.
- ^ savu, lest 10. februar 2024