Frank Marcus Fernando
Frank Marcus Fernando (19. oktober 1931 i Tamita-Negombo i Britisk Ceylon, død 24. august 2009 i Chilaw på Sri Lanka) var katolsk biskop av Chilaw på Sri Lanka.
| Frank Marcus Fernando | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. okt. 1931 | ||
| Død | 24. aug. 2009[1] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1956–), katolsk biskop (1965–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sri Lanka | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Frank Marcus Fernando studerte i Colombo og tok doktorgraden i Roma. Han ble ordinert til prest 22. desember 1956 i Roma.
Hjelpebiskop i Colombo rediger
Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Oliva i 1965 og utnevnte ham til hjelpebiskop i erkebispedømmet Colombo. Han ble bispeviet den 19. august 1965 av erkebiskopen av Colombo på Ceylon, kardinal Thomas Benjamin Cooray; medkonsekratorer var biskopen av Chilaw, Edmund Peiris, og Anthony de Saram, biskop av Galle.
Biskop av Chilaw rediger
I 1986 ble han utnevnt til koadjutor i bispedømmet Chilaw; I 1972 ble han utnevnt til biskop av Chilaw.
Frank Marcus Fernando har blitt kalt «de stemmeløses stemme» for gjentatte ganger å fordømme offentlig diskriminering og for en rekke andre menneskerettsanliggender. I 2004 ledet han den borgerlige opposisjonsbevegelse mot anti-konverteringsloven drevet gjennom av den nasjonalistiske bevegelsen Jathika Hela Urumaya, grunnlagt av buddhistmunker. Han klaget inn loven, som så ble omgjort i Høyesterett i Colombo.[2]
Han kjempet også mot byggingen av et kullkraftverk som mange fryktet ville forurense både miljøet og en katolsk helligdom i bispedømmet Chilaw.[3] Fernando organiserte en rekke demonstrasjoner og bønneaksjoner mot svekkelse av menneskerettigheter, rettssystem og miljøpolitikken i landet.[3]
Han ga ut bøker og var redaktør for Gnanartha Pradeepaya. Han var også engasjert i misjonsarbeidet, spesielt med Sudasunasenteret som han grunnla i 1978, og som ble det største mediesenteret i den katolske kirke i Asia. På Filippinene var han en stor tilhenger av Radio Veritas.[2]
I 2006 ble hans alderbetingede avskjedssøknad innvilget av pave Benedikt XVI.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Willem Marinus van Rossum, C.SS.R. (1833-1903) *1871
- Erkebiskop Leo Peter Kierkels, C.P. (1882-1957) *1931
- Kardinal Thomas Benjamin Cooray, O.M.I. (1901-1988) *1946
- Erkebiskop Frank Marcus Fernando (1931-2009) *1986[4]
Referanser rediger
- ^ www.ucanews.com, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Death of Mgr. Fernando, “voice of the voiceless” in Sri Lanka. AsiaNews, 25. august 2009.
- ^ a b Klaus, Mary (25. august 2009). «Chilaw bishop eulogized for defending people's rights». Union of Catholic Asian News. Arkivert fra originalen 29. juli 2010. Besøkt 29. august 2009.
- ^ fernfm, lest 10. juli 2022