Thomas Jacobsen (offiser)

norsk offiser

Thomas Jacobsen (født 3. mai 1909 i Moss, død 26. juni 1971) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han havnefogd i Kristiansand og havnesjef i Oslo.

Thomas Jacobsen
Født3. mai 1909Rediger på Wikidata
Moss
Død26. juni 1971Rediger på Wikidata (62 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen
Krigsmedaljen
Distinguished Service Cross
Krigskorset

Utenriksfart rediger

Jacobsen utdannet seg til sjøoffiser i Horten.[1] I 1931 ble han vernepliktig offiser og året etter tok han radioskole.[2] Fra 1932 til 1939 seilte han som styrmann.[2] Han var ansatt i Fred. Olsen og seilte i passasjertrafikk på Newcastle.

Andre verdenskrig rediger

Under andre verdenskrig tjenestegjorde Jacobsen som offiser i de norske styrkene i Storbritannia, hovedsakelig som sjef for minesveipere og korvetter. Norge overtok 23. oktober 1941 den britiske korvetten «Rose», som var stasjonert i Renfrew i Skottland.[3] Jacobsen var sjef på «Rose» fra oktober 1941 til mai 1943.[4] «Rose» tjenestegjorde som eskorte for Atlanterhavskonvoier og Jacobsen ledet fartøyet i kamp.[5] Han var deretter sjef på «Potentilla»[6] før han fra april til desember 1944 var han sjef på korvetten «Tunsberg Castle».[7] Med disse skipene deltok Jacobsen også i operasjoner på norskekysten.

Havnefogd og havnesjef rediger

Etter krigen gikk Jacobsen over i sivil skipsfart. I 1946 ble han havefogd i Kristiansand, der han var til 1955. Som havnefogd sto Jacobsen i spissen for moderniserings- og utbyggingsarbeider i Kristiansand havn.[8] I 1955 ble Jacobsen utnevnt til havnesjef i Oslo og også her ledet han arbeidet med å bygge ut og modernisere havnen.[1]

Jacobsen beholdt tilknytningen til Sjøforsvaret og var i 1949 sjef for jageren KNM Oslo.[2] Han ledet i 1952 kommisjonen for overtakelse av orlogsfartøyer fra USA.[2]

Fra 1955 var han også medlem av Kristiansand bystyre. Jacobsen var også formann i styret for skoleskipet «Christian Radich».[2]

Utmerkelser rediger

Kapteinløytnant Jacobsen ble i statsråd 13. mai 1943 tildelt Krigskorset med sverd «for tapperhet og fremrakende [sic] ledelse av sitt fartøy, korvetten «Rose», under mange vellykkede angrep på ubåter under eskortetjeneste i Atlanterhavet i 1942.»[9] «Rose» hadde da hatt 175 døgn i sjøen under eskortering av åtte konvoier over Atlanterhavet. Fartøyet hadde i 1942 gjort angrep mot 17 fiendtlige ubåter, med en ubåt antagelig senket og andre sterkt skadet. Jacobsen var for innsatsen tidligere hedret med den norske Krigsmedaljen og den britiske Distinguished Service Cross.[10]

 
Jacobsen mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Jacobsen ble for sin krigsinnsats også hedret med Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[2] Av britene ble han også tildelt 1939–1945 Star, Atlantic Star og France and Germany Star.[2] Jacobsen ble også dekorert med den britiske Victoriaordenen, ble utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden og til kommandør av den thailandske Den hvite elefants orden.[2]

Utmerkelser
 
Krigskorset med sverd
 
Krigsmedaljen
 
Deltagermedaljen
 
Haakon VIIs 70-årsmedalje
 
Royal Victorian Order
 
Distinguished Service Cross
 
1939–1945 Star
 
Atlantic Star
 
France and Germany Star
 
Den islandske falkeorden
 
Den hvite elefants orden

Referanser rediger

  1. ^ a b Aftenposten, 28. januar 1992, s. 8.
  2. ^ a b c d e f g h Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1964, Oslo: Aschehoug, 1964, s. 299.
  3. ^ Arne Hartmark: Atlanterhavsslaget og de norske korvettene, Oslo: Norsk maritimt forlag, 1990, s. 21.
  4. ^ Atlanterhavsslaget og de norske korvettene, s. 125.
  5. ^ Se eksempelvis Atlanterhavsslaget og de norske korvettene, s. 63ff.
  6. ^ Atlanterhavsslaget og de norske korvettene, s. 132.
  7. ^ Atlanterhavsslaget og de norske korvettene, s. 129.
  8. ^ Verdens Gang, 28. januar 1955, s. 8.
  9. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 99.
  10. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 100.