Thomas Angells hus

Thomas Angells hus er et leilighetskompleks i Midtbyen i Trondheim som er eid av Thomas Angells stiftelser og som driver utleie av leiligheter for eldre. Det opprinnelige bygget ble oppført i perioden 1770–1772 og var tiltenkt som hjem for eldre kvinner fra byens velstående befolkning, i tråd med testamentet etter Thomas Angell (1692–1767). Tilsvarende bygg for byens fattige kvinner var Thomas Angells stuer oppført i Kongens gate i 1770.

Thomas Angells hus
Thomas Angells hus.jpg
Thomas Angells hus sett fra Bispegata
Beliggenhet
AdresseBispegata 4
Land NorgeRediger på Wikidata
StrøkMidtbyen
KommuneTrondheim
Historiske fakta
FormålLeilighetsbygg og administrasjon for Thomas Angells stiftelser
Arkitekt Johan Christian Neumann (1772) m. fl.
Ferdigstilt1772
Kart

Thomas Angells hus
63°25′41″N 10°23′56″Ø

Komplekset består i dag av flere sammenføyde bygninger som tar opp hele kvartalet mellom gatene Bispegata, Kjøpmannsgata, St. Jørgensveita og Kannikestrete. Mot vest ligger Archidiaconi plass og mot sør ligger Domkirkegården. Thomas Angells hus har 50 utleieleiligheter av varierende størrelse og inneholder også festsal, kapell, bibliotek og kontorer for administrasjonen til Thomas Angells stiftelser.

HistorieRediger

Byggegrunnen langs Bispegata hvor Thomas Angells hus ble oppført var eid av Thomas Angell. Området var tilholdssted for et dominikanerkloster før reformasjonen og bygget fikk dermed kallenavnet Klosteret.[1] Ved Angells død i 1767 begynte man å forvalte hans arv gjennom Thomas Angells stiftelser, og i mars 1770 ble det vedtatt å oppføre et bygg for formålet han hadde stipulert i sitt testament fra 1762. Opprinnelig var planen å reise et bygg i tre, med Heinrich Kühnemann som arkitekt, men stiftelsens styre vedtok å heller bygge i mur. Dermed var det Johan Christian Neumann som til slutt fikk oppdraget.[2]

Bygget stod ferdig oppført i september 1772, som et frittstående murbygg på to etasjer med rene linjer og mansardtak samt en sidefløy mot St. Jørgensveita. Etter en omfattende brann i 1835 ble rehabiliteringsarbeidet ledet av arkitekt Ole Peter Riis Høegh, og i 1840 ble bygningen bygd om etter tegninger av Fritz Meinhardt hvor vestfløyen var forlenget. En ny rehabilitering av bygget tok deretter til i 1863.

Den store ombyggingen og utvidelsen skjedde i årene 1902–1904, hvor Kjøpmannsgata 2, Bispegata 2 og Bruveita 1–3–5–7 ble kjøpt opp og bygd inn i eksisterende bygg slik at Thomas Angells hus deretter tok opp hele kvartalet mellom Kjøpmannsgata, Bispegata, St. Jørgensveita og Bruveita (Kannikestrete).[3] Dette arbeidet var ledet av arkitekt Axel Guldahl og hele bygningmassen fikk en stil av berlinerbarokk.[4] Ved det opprinnelig bygget mot Bispegata ble hjørnene løftet én etasje og det ble satt inn arker med vinduer på taket. Samtidig ble det også bygget tre trappetårn i bakgården med kobbertekte løkkupler. Etter denne siste utbyggingen økte antall leiligheter fra 28 til 50.[5][6]

I 1962 ble det oppført et nybygg i regi av Thomas Angells stiftelser ved Kjøpmannsgata 6 i tilknytting til resten av komplekset som deler samme gårdsrom som Thomas Angells hus. Denne bygningen ligger rett ovenfor Brovakten samt Gamle Bybro og består av 26 leiligheter. Den var opprinnelig tiltenkt som et tillegg til Thomas Angells hus og skulle også benyttes til beboere ved Thomas Angells stuer.[7]

BildegalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Thomas Angells hus» s. 329
  2. ^ Per Christensen. Hus med hedersmerke. «Thomas Angells Hus». s. 38
  3. ^ Terje Bratsberg. Trondheim byleksikon. «Thomas Angells Hus» s. 538
  4. ^ Adressa.no – En hemmelighet midt i byen (Av Guro Kulset Merakerås. Publisert 5. september 2021, besøkt 28. juni 2022)
  5. ^ Per Christensen. Hus med hedersmerke. «Thomas Angells Hus». s. 39
  6. ^ ThomasAngell.no – Thomas Angells Hus (Besøkt 28. juni 2022)
  7. ^ Terje Bratsberg. Trondheim byleksikon. «Thomas Angells Hus» s. 539

LitteraturRediger

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 538–539. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Christiansen, Per R. (2009). Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 38–39. ISBN 978-82-519247-5-7. 
  • Nissen, Gunnar Brun (1967). Thomas Angells stiftelser: 1767-1967. Trondheim: Stiftelsen. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 328–329. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenkerRediger