St. Jørgensveita

St. Jørgensveita (2–9) er en 202 meter lang veit i Midtbyen i Trondheim som strekker seg nordover fra Bispegata og Domkirkegården ved Nidaros domkirke til Vår Frue Strete og Vår Frue kirke. Navnet er gammelt og kommer fra den milde stiftelsen St. Jørgens hus, som ble stiftet i 1607 og som lå i dagens St. Jørgensveita 2. Veita ble tidligere kalt Det Gamle Kirkestrede eller bare Kirkestredet og følger det opprinnelige løpet til middelaldergaten Langstrete. Denne gikk gjennom området hvor kannikene hadde sine boliger.

St. Jørgensveita
St. Jørgensveita sett nordover mot Vår Frue kirke (med spir i bakgrunnen).
Basisdata
Navn		St. Jørgensveita (2–9)
Bydel		Midtbyen
Kommune		Trondheim
Kommunenr		1601
Navngivning		1768
Navnebakgrunn		Oppkalt etter stiftelsen St. Jørgens hus.
Tilstøtende		Bispegata Kannikestrete Erling Skakkes gate Munkhaugveita Vår Frue Strete
St. Jørgensveita 63°25′43″N 10°23′53″Ø
St. Jørgensveita på Commons

Veita har en godt bevart trehusbebyggelse som ble oppført etter bybrannen i 1846, og disse er regnet som et yndet motiv for både malere, tegnere og fotografer. Sørøst for veita ligger Thomas Angells hus og i sørvest ligger Archidiaconi plass.

Historie

Veita ligger i et av middelalderbyens dominerende område, som var på begge sider av det opprinnelige torget. Veita gikk på vestsiden av dette torget, der hvor Munkhaugveita (Smidesgeilan) tok av fra veita i vestlig retning. Flere av byens geistlige bodde i dette området og veita ledet sørover opp til Domkirkegården under navnet Kirkestredet. Denne delen av veita inngikk i den vekterruten som er beskrevet i Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-årene. Sør i veita lå det i tidlig tid en eldre steinkirke, trolig Allehelgenskirken, som ble ødelagt i brann på 1300-tallet. Etter bybrannen i 1681 forsvant også det gamle torget, men St. Jørgensveita og øvrig gatenett ble i hovedsak bevart.

Veita har hatt flere navn gjennom tidene. Kirkestretet ble brukt om veita gjennom 1600-tallet, med ulike former av navnet. Domkirkeristen, Kirkeristen eller bare Risten var navnet på veitas øverste og sørligste del inn mot Domkirkegården. Bakgrunnen til disse navnene var en ferist som var lagt ved inngangen til kirkegården for å forhindre adkomst til dyr. Til tross for at St. Jørgens hus ble flyttet til veita allerede i 1691 kom ikke navnet St. Jørgensveita i bruk før i 1768. I denne perioden ble også St. Jørgens-huus gade brukt om veita.

Bygninger og annet langs St. Jørgensveita

• 2: St. Jørgens hus, stiftelse opprettet i 1607.
• 7: Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim.

Bildegalleri

• 

  Bispegata og Collingården ved nåværende Archidiaconi plass, med St. Jørgensveita til høyre (1895)

• 

  St. Jørgensveita med Vår Frue kirke mot nord (1942)

• 

  St. Jørgensveita ved krysset mot Bruveita (ca 1955)

• 

  Krysset mellom St. Jørgensveita og Erling Skakkes gate, med St. Jørgens hus til høyre (ca 1970)

• 

  St. Jørgensveita sett mot sør ved krysset mot Munkhaugveita (1996)

Litteratur

• Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 463. ISBN 978-82-573-1762-1. 
• Christiansen, Per (2004). I Veita. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. s. 185. ISBN 82-519-1966-5. 
• Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.