Theopompos
Theopompos (gresk: Θεόπομπος; født ca. 380, død ca. 315 f.Kr.),[1] ifølge en kort bysantinsk biografi født i 378/77 f.Kr. som sønn av Damasistratos, var en gresk historiker og retoriker.[2]
| Theopompos | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. århundre f.Kr. Khios | ||
| Død | ca. 320 f.Kr. Alexandria | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, historiker, orator | ||
| Far | Damasistratus of Chios | ||
Biografi rediger
Han ble født på Khíos i en tid da bystatene Sparta og akamenidene dominerte området rundt Egeerhavet. Hans far Damasistratos stod på spartansk side, noe som straffet seg da Sparta led et fryktelig nederlag i slaget ved Leuktra i 371 f.Kr., og Theopompos' familie ble forvist fra Khios. I Athen studerte han under Isokrates og gjorde store framskritt i retorikk. Ved én anledning holdt han en tale ved olympiske leker. Han «lakoniske tale» må ha dreid seg om Sparta. Talen «til Euagoras» vet vi ingenting om, utover at en konge på Kypros het slik. Hans hovedverk var Hellenika (= «Hellas' historie») og Philippika (= «Om kong Filip»). Hellenika var Hellas' historie fra 411 f.Kr. (der Thukydid avbryter sin Peloponneserkrigen) frem til 394 f.Kr. (Xenofon skrev en bok med samme tittel og samme emne.) Av Theopompos' Hellenika er bare nitten bruddstykker bevart. Philippika var ferdigskrevet i 324 f.Kr. på Khios. Theopompus var kommet hjem til sin barndoms øy i 333 f.Kr. da Aleksander den store beordret de khianske forviste kalt hjem. Men etter Aleksanders død falt de pro-makedonske grekerne i unåde, og Theopompus måtte igjen flykte fra Khios. Denne gang slo han seg ned i Egypt, ved hoffet til Ptolemaios I Soter. Trolig døde han kort tid etter 320 f.Kr.[3]
I Alexandria skal han ha skrevet en beretning om krigene mellom egyptere og persere. Den er tapt, men beskrev hendelsene fra Artaxerxes Is vellykte invasjon, til Artaxerxes II Mnemons feilslåtte felttog.[4] Theopompus brukte moralske forklaringer, typiske for datidens greske tenkemåte, som forklaring på historiske endringer.[5]
Forfatterskap rediger
Theopompos var muligvis forfatter til et sammendrag av Herodots Historie.[6] Teksten «Angrep på Platon» og avhandlingen «Om fromhet», som er kjent i fragmenter og sitater, er tidvis referert til som adskilte verker, men var kanskje bare to av mange digresjoner i historien om Filip II av Makedonia (360‑36 f.Kr.), hans mest omfattende verk. Herfra er mer enn 370 bruddstykker identifisert. Theopompos trodde på monarki og anså Filip II som en ideell konge, selv om han kritiserte kongens alkoholisme. I tillegg er dette en omfattende beskrivelse av samtiden, med omtale av ulike historiske skikkelser og etnografiske beskrivelser av fremmede land og folkeslag. Siden han levde i forvisning i mange år, var Theopompus mye på reisefot. Han forsøkte å være objektiv, og inspirerte senere greske historikere til det samme. Ikke minst bemerket de hans retoriske grep og fokus på drama, en kombinasjon kjent som «retorisk historie».[7] Det var herfra den romerske historikeren Pompeius Trogus[8] skaffet det meste av stoffet til Historiæ Philippicæ.
Referanser rediger
- ^ Colby, Frank Moore; Williams, Talcott (1905): The New International Encyclopædia, 9, s. 233
- ^ «Theopompus», livius.org
- ^ «Theopompus», livius.org
- ^ S. Rappoport: Egypts historie
- ^ Michael Flower: Theopompus of Chios
- ^ Christ, M. R. 81993): «Theopompus and Herodotus: A Reassessment» i: The Classical Quarterly, New Series, s. 47–52
- ^ «Theopompus», livius.org
- ^ «Pompeius Trogus», Britannica
Eksterne lenker rediger
- «Theopompus of Chios» Arkivert 17. februar 2014 hos Wayback Machine., av Jona Lendering, Livius.org