Theophilus Presbyter

Theophilus Presbyter (fl. c. 1070-1125) er forfatteren(e) som under pseudonym samlet og utga en latinsk tekst med detaljerte beskrivelser av ulike middelaldererske kunsthåndverk. Teksten kalles Schedula diversarum artium ("Liste av ulike kunstarter") eller De diversis artibus ("om ulike kunsthåndverk"), og ble trolig først samlet mellom 1100 og 1120. Det eldste manuskript (kopi) av verket finnes i Wien (det østerrikske nasjonalbiblioteket, Codex 2527) og i Wolfenbüttel (Herzog-August-Bibliothek, Torsk. Guelf. Gud. Lat. 69 2°). Gotthold Ephraim Lessing gjenoppdaget dokumentet da han jobbet som bibliotekar i Wolfenbüttel, og fikk utgitt utdrag i 1774. Disse vekket stor interesse blant annet fordi de avkreftet Vasari's myte om hvordan Jan van Eyck utviklet olje maleri teknikken i begynnelsen av det 15. århundret, og som var trukket i tvil.[1]

Theophilus' Schedula gir detaljert innsikt i teknikker som brukes til brukskunst i høymiddelalderen. Verket er delt inn i tre bøker. Den første dekker produksjon og bruk av maleri og tegnematerialer (maleteknikker, maling og blekk), spesielt illuminering av tekster og maling av vegger. Den andre omhandler produksjon av farget glass og teknikker for glass maleri, mens den siste omhandler ulike teknikker for gullsmed, klokkestøper og andre metallarbeid. Det omfatter også en innføring i bygging av orgler. Theophilus verk er kanskje det tidligste omtale av oljemaling. Arbeidet har blitt oversatt til engelsk, fransk, polsk, portugisisk, spansk, ungarsk, tysk, italiensk, Japansk, bulgarsk, russisk, for det meste i det 19. og 20. århundre.

Det er mulig 'Theophilus' var Benediktiner munk. Det har vært foreslått (særlig ved Eckhard Freise) at Theophilus kunne være munken Roger av Helmarshausen. Roger synes å ha kommet fra Stavelot Abbey i Maas regionen, var aktiv som kunstner og forfatter mellom 1100 og 1107 i St. Pantaleon's kirke i Köln, og flyttet til Helmarshausen Abbey i 1107. Identiteten til disse to mennene har vært diskutert blant forskere noen tid, men Freise's konklusjon er ennå ikke har blitt akseptert av alle forskere. Andre forslag har også vært lagt frem, og i dag kan det ikke sies å være en konsensus.[2]

Theophilus, som forfatter av en "håndbok", har blitt beskrevet som en ren teoretiker, et synes som synes å være i mindretall. Den første boken, om malerikunsten, er ikke særlig godt opplyst, men tilstrekkelig pålitelig. Den andre, om glassarbeide, er bedre, mens det er tydelig av den Tredje Boken at arbeidet er skrevet av en praktiserende metallarbeider. Det har nylig blitt foreslått at de motstridende elementene angående datering, praktisk erfaring, og utgivelsen av 'Theophilus" kan best forstås dersom Schedula sees på som en kompilasjon av ulike tekster.[3]

VerkRediger

  • De diversis artibus eller Schedula diversarum artium (i tre bøker, dato omdiskutert, men ca. 1125)

To utgaver av Theophilus arbeid med engelske oversettelser:

  • Dodwell, C. R. The Various Arts De Diversis Artibus. Oxford: Clarendon Press, 1961, ny utgave 1986
  • Hendrie R. An Essay upon Various Arts in three Books av Theophilus kalles også Rugerus. London, 1847, 1961
  • Hawthorne, J. G. og C. S. Smith Theophilus: On Divers Arts. University of Chicago Press, 1963; gjengitt i New York: Dover Publications 1979; ISBN 0-486-23784-2

Referanser på engelsk:

  • Hvit, Lynn Theophilus redivivus. Technology and Culture 5, 1964, 224-233; gjenutgitt i Middelaldersk Religion and Technology, University of California Press, 1978.
  • Thompson, Daniel V., 'Theophilus Presbyter, words and meanings in technical translation". I Speculum 42/2 1967, 313-339.

Følgende referanser er på tysk:

  • Brepohl, E. Theophilus Presbyter und das mittelalterliche Kunsthandwerk. Köln, 1999 (2 bind).
  • Freise, E. "Roger von Helmarshausen i seiner monastischen Umwelt". I Frühmittelalterliche Studien, 15, 1981.
  • Ilg, A. (Redaktør). "Theophilus Presbyter. Schedula diversarum artium". I Quellenschriften für Kunstgeschichte, volum 7. Wien, 1874.
  • Lessing, Gotthold Ephraim. Vom Alter der Ölmalerey aus dem Theophilus Presbyter. Berlin, i 1774.
  • Theobald, W. Technik des Kunsthandwerks chat-10. Jh. Des T. Schedula Diversarum Artium, Berlin, 1933, 1953 og 1983 (omfatter oversettelser og forklaringer av deler av verket).

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gotlieb, Marc, "The Painter's Secret: Invention and Rivalry from Vasari to Balzac", p. 473, The Art Bulletin, Vol. 84, No. 3 (Sep., 2002), pp. 469–490, JSTOR
  2. ^ [1], "Around Theophilus": expert meeting, Wolfenbüttel 2010.
  3. ^ Clarke, M. (2011) Mediaeval Painters’ Materials and Techniques: The Montpellier ‘Liber diversarum arcium’. London: Archetype Publications: 56–7