Klokkestøper

Klokkestøper er et håndverksfag for støping og produksjon av klokker, bjeller, håndklokker, gonggong, skipsklokker, dombjeller, rørklokker, gårdsklokker, carillon, større og mindre klokkespill, klokker til tårn, offentlige bygg og kirker, o.l.

Tysk klokkestøperi i 1568.

Klokkestøp i mosaikk i Gloucester.

Klokker støpes i ulike materialer, typisk metaller fra jern til aluminium, men keramikk, porselen, glass og annet er også brukt. Klokkegodset må være svært hardt og tåle de slagene som hamrene påfører klokken. Jern ruster, som endrer klangen til klokken over tid, derfor foretrekkes bronse (kobberlegering). Skipsklokker støpes ofte i messing som lar seg polere. Siden antikken har det vært kjent at om tinninnholdet i bronselegeringen økes til like over 20 %, bedres klangen. Metall var verdifullt og måtte ofte fraktes over store avstander.

Da kanonen ble oppfunnet, benyttet europeiske herskere seg av klokkestøpernes kyndighet. Teknikkene er grunnleggende like, og snart var klokkestøpere opptatt med å gjøre kanonene sterkere, men også mindre, lettere og dermed mer bevegelige. Klokkestøperfaget er over tusen år eldre enn oppfinnelsen av kanoner, men mange klokkestøpere gikk over til kanonstøperi ved krigsutbrudd. Ved krig ble klokker ofte konfiskert for å gjenbruke metallet. Når krigen var over, måtte kirkeklokkene som var stjålet, revet ned eller smeltet om, erstattes og nye klokker støpes. Flere klokker i Østlands-området ble støpt i Oslos kanonstøperi på 1600- og 1700-tallet.

Biskop Forkernus (St Forchern) av Trim (Irland, 400-tallet) regnes som klokkestøpernes skytshelgen, og minnes 17. februar.

Metallurgi. Klokkestøp viser en «rippe» (sjablong) som roteres vertikalt rundt innvendig form og kappe over.

Klokkeformen ligger under bakken og pakkes med jord for ikke å sprekke under avkjøling.

Klokkestøpeform med innvendig og utvendig sjablong («rippe») som roteres rundt voksoriginalen (cire perdue-teknikk).

Klokkebronse

Den første detaljerte beskrivelsen av klokkestøping i middelalderen er av Theophilus Presbyter. Bronselegeringen som brukes i klokkestøping har høyere tinnhold (20-24 %) og resten kobber, nesten dobbelt så høyt som i vanlig bronse (12 % tinn). Derfor vil metallrester lett kunne angi om det dreier seg om klokkebronse (rester av klokkestøping) eller bronse til annet bruk. Spor av jern eller bly kan skyldes forurensing. Funn av sølv- eller gullmynter i klokkens støp har med overtro å gjøre og bidrar ikke til klokkens klang.^{[trenger referanse]}

Romersk bjelle funnet i Leeds, Storbritannia (FindID 617108), umulig å datere, men fra romertiden, 43-400 e.Kr.

Klokkestøpere

I Norge har vi opp gjennom tidene hatt et førtitalls klokkestøpere. Ofte står støperens navn eller støpemerke på klokkegodset, slik at det er mulig å identifisere personen.

Av klokkestøpere som rimeligvis var norske, kan nevnes den Stephanus som har støpt en klokke i den nå forsvundne Skedsmo kirke på Romerike, og Jon som støpte den gamle klokken i Bønsnes kirke i Hole på Ringerike (omstøpt i Holland 1753). På Holmen kirke i Sigdals senere omstøpte klokke var det en runeinnskrift som professor Sophus Bugge tolket slik:

Denne klokke lot støpe Alv Prest i Sigdal og Thord, bonde på Havik (i Sigdal hovedsogn) og støpte Tore Thordsson.

Her er navnene både på giver og klokkestøperen bevart. På en messeklokke i Åmotsdal kirke i Seljord i Telemark skal ha stått «Unnulf gjorde denne klokke». En av klokkene i Jondal kirke er merkert BENEDIKTVS med gotiserende majuskler, og på samme klokke er anbragt et mestermerke - tre klokker i rad - omgitt av ornamenter og omskriften Sigillum Bendicti Campanini - «Benedikt klokkestøpers merke». På Hafslo kirkes klokke som nå er i Bergens museum nevnes klokkestøperen Erlendvs (Erlend), og videre forteller Schiøning at det i 1773 i Børseskogen kirke fantes en (senere omstøpt klokke) med følgende omskrift i majuskler:

OLWS FUSOR CONTVLIT FACTURAM MEI SANCTO OLAVO PRO ANIMA STEPHANI PATRIS SUI:

oversatt: «Olav støper lot mig gjøre til hellig Olavs ære for sin far Steinfinns sjel.» Denne Olav støper kan antas å ha vært bosatt i Trondheim.

I Fitjar kirke i Hordaland står en bikubeklokke som kan være nærmere 1.000 år gammel og støpt av Absalon.

I Hove kirke i Selje prestegjeld var det tidligere en klokke som blev omstøpt i 1844. Den var utstyrt med følgende innskrift:

Jon Bjørnson lot mig gjøre. Jacob Jacobsen gjorde mig.

Dr Fett har pekt på at denne klokkestøper rimeligvis er en sønn av den mester Jacob som i 1315 støpte klokken i Gjerde kirke i Etne i Sunnhordland. Den samme støper har også gjort Fana kirkes klokker. Det er grunn til å tro at denne klokkestøper var bosatt i Bergen. Også utenlandske klokkestøperes arbeider kjennes i Norge, av disse har forholdsvis få vært på besøk eller bosatt her i landet. Oftest ble ferdige klokker sendt hit på bestilling. Fett viser til at biskop Olav av Bergen i 1443 sammen med erkebiskop Aslak Bolt søkte å få en dyktig klokkestøper over fra England for å støpe tre samstemte klokker til Nidaros og tre lignende til Bergen domkirke.

En annen er Giert «Skyttegytter», år 1575-93, i Oslo.

Engelske klokkestøpere i Norge

På en kirkeklokke i Heddal kirke i Valdres står det Nicholavs Angellvs me fecit: "Nicolaus engelskmann gjorde meg". Dette er imidlertid den eneste innskrift hvor en engelskmann uttrykkelig nevnes. På en klokke i Siljan kirke i Telemark står Edmund de Lenne me fecit. I dette tilfelle er det en mulighet for at støperen kan være en engelskmann og at det er Lynn det siktes til. Edmund var jo engelsk helgen. Men Lenne kan også gå tilbake på en av de byer av dette navn som kjennes fra Westfalen og Hannover.

Tyske klokkestøpere i Norge

Klokkene i Saude og Solum kirke i Telemark er støpt av en klokkestøper som het Paulus. Klokken i Saude er fra 1441, og i dens latinske innskrift forekommer hodet help. Av dette har man sluttet at den nevnte Paul var en tysker. Tysk er rimeligvis også den Henric Brunsvic som støpte Stavanger domkirkes klokke, og den Matties Benninck som i 1530 støpte Vardø kirkes klokke. I nordnorske kirker har det kommet en del tysk kirkeinventar, innført via Bergen. En tysker eller nederlender er nok også den Jasper Moer som i 1527 støpte Tyldal kirkes klokke, som bærer navnet Matheus.

Nederlandske klokkestøpere i Norge

Nederlandske klokkestøpere finner vi nevnt på flere av våre senmiddelalderske kirkeklokker, særlig da nordpå. På en nu forsvunnet klokke i Vik kirke i Sunnfjord var omtalt en Jacob Johannesson og årstallet 1537. Det samme støpernavn gjenfinner vi sammen med årstallet 1508 på en liten klokke Tromsøysundets kirke utenfor Tromsø, men der kalles han Jacobus Johannis de Campis. Altså er han fra Kampen i Nederlandene. Kampen stod i livlig handelsforbindelse med Bergen, så det er ganske naturlig at man har fått kirkeklokker til norske kirker derfra. På en klokke i Trondenes kirke nevnes enn videre Dankers klokkestøperi i Amsterdam.

Av særlig interesse er det at vi på Vestlandet og i Nord-Norge kjenner klokker av den kjente klokkestøper Gert van Wou (Gerhardus de Wou) av hvem det kjennes klokker fra årene 1474-1523, og som var borger i Kampen i Nederland. Mester Gert har støpt klokkene både til Hamburgs domkirke i 1487 og Sct Petri kirke i Hamburg. Videre støpte han i 1490 en klokke til landsbykirken i Krusenach, i 1497 middelalderens største klokke med innskriften «Maria Gloriosa» til domkirken i Erfurt og i 1502 en klokke til Braunschweigs domkirke. Til norske kirker har han støpt Haram kirkes klokke (på Møre) i 1484 og klokken til Verøy kirke, hvis støpeår er usiikert, men som under ingen omstendigheter kan være fra 1540 som tidligere antatt.

Gert van Wous arvinger var sønnen Willem van Wou og datteren Mette Bonge. Sønnen overtok farens verksted, for han nevnes i 1506 på en klokke i Flosta kirke i Dyvåg i Aust-Agder med innskriften:

Til ære for Laurentius martyr og tapper kriger, gjorde Wilhelm av Wou mig i det Herrens år 1506

Norges handelsforbindelser med Nederlandene i senmiddelalderen er også kjent fra arkeologiske kilder.

Gamle stedsnavn kan vitne til klokkestøpning. Ofte ble klokker støpt nær det tårn de skulle henge i. Middelalderens dårlige transportmuligheter gjorde det egentlig umulig å etablere sentralt beliggende klokkestøperi. Fra Danmark kjenner vi stedsnavn som Klangshøj, og Klokkehøj i Jylland, Klokke(r)bakke, Klokkebjerg, Klokpyt, Klokkegrav, Klokkehul, og ved flere av disse er det også spor av aktivitet fra klokkestøping (det har vært utgravinger ved Jelstrup). De er spredt over det meste av Danmark. Noen steder har det vært støpevirksomhet inne i kirkebygget.

Klokkestøp

Innvendig og utvendig form til klokkestøp ble laget av en blanding av leire ispedd hestemøkk, kuhår, eggehvite, melk, gjær, melasse og bokkøl. Så ble klokken dreid i voks med ornamenter og bokstaver montert speilvendt utenpå. De eldste klokkene ble dreiet på et spyd (horisontalt), mens etter 1300 ble det vanligere å dreie klokkens form på en vertikal kjegle. Tilgangen på voks kunne, liksom på metall, begrense klokkens størrelse. Deler av produksjonen foregår fortsatt etter gamle oppskrifter og voktes som bedriftshemmeligheter.

Trinnene i klokkestøp fra klokkemuseet i Gerscher viser kjerne som dreies med sjablong og kappe.

I dag er klokkestøperfaget representert i Norge med ett firma, Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg, fra 1844.

Klokkene måtte støpes med krone for oppheng og øye (hengjern) til innvendig kolve, fordi metallet var så hardt at det var vanskelig å bearbeide (som å borre) etter det var støpt. Kolven er vanligvis av jern og mykere enn selve klokkebronsen. Kolven slites derfor, slik at vedlikehold av klokken kan omfatte sliping eller utskiftning av kolven.

Et av de eldste motivene som viser klokkestøp, henger i glassvinduene til York domkirke (ca 1330).

Klokkestøperfaget må ikke forveksles med klokkemakerfaget. Klokkemakeren er en eldre betegnelse for urmakeren, som laget mekaniske urverk.

Kjente klokkestøpere

• Geert van Wou (1440, Hintham — desember 1527, Kampen)
• Peter van den Gheyn (1500-1561)
• Francois (1609-67) og Pieter Hemeny (1619-80)
• John Taylor, Loughborough
• Grassmayr, Innsbruck

Eksterne lenker

• Om klokkestøperen Jakob Jørgen Rendler i Kristiansand
• https://klokkestoperi.no