Åpne hovedmenyen
Theodor Eicke
Bundesarchiv Bild 146-1974-160-13A, Theodor Eicke.jpg
Født17. oktober 1892[1]
Hampont
Død26. februar 1943[1] (50 år)
Kharkov
Beskjeftigelse Politiker, offiser, torturist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2]
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sturmabteilung, Schutzstaffel
Utmerkelser
6 oppføringer
Æreskorset (1934), Jernkorsets ridderkors med eikeløv (1942), Jernkorset (1914), SS-Ehrendegen, NSDAPs partimerke i gull, Østfrontmedaljen

Theodor Eicke (født 17. oktober 1892 i Hudingen i Elsass-Lothringen, død 26. februar 1943 i Mikhajlovka sør for Kharkov i Sovjetunionen var en tysk SS-Obergruppenführer og general i Waffen-SS. Theodor Eicke var lenge lederen for den SS-avdelingen som hadde ansvar for konsentrasjonsleirene, og er også kjent for å ha vært en av de to SS-offiserer som de lange knivers natt den 1. juli 1934 skjøt SA-sjefen Ernst Röhm.

BiografiRediger

Eicke, som var blitt avskjediget fra politiet og en tid hadde vært innlagt på Würzburgs psykiatriske klinikk,[3] ble i juni 1933 kommandant for konsentrasjonsleiren Dachau. Han ble senere inspektør for samtlige konsentrasjonsleirer og innførte etterhvert samme reglement i disse som i Dachau og byttet ut SA-personalet med SS-personal.

Natten mellom den 30. juni og 1. juli 1934 foretok Adolf Hitler med støtte fra SS en utrensking innen SA, hvis leder Ernst Röhm ble påstått å forberede et statskupp. Eicke og hans adjutant, SS-Standartenführer Michel Lippert, var de to SS-offiserene som i fengselet Stadelheim i München skjøt den internerte Röhm; dette for å vise sin lojalitet til Hitler og Reichsführer-SS Heinrich Himmler.[4] Den samme natten beordret Eicke også mordet på den tidligere bayerske ministerpresidenten Gustav von Kahr. Senere samme år ble Eicke sjef for den nye avdelingen Inspektoratet for konsentrasjonsleirene (IKL, tysk: Inspektion der Konzentrationslager). Avdelingen ble opprettet av Heinrich Himmler for forvaltning og kontroll av SS-leirer.[5]

Eicke grunnla Waffen-SS-divisjonen Totenkopf i 1939 og ledet den 1939-1943, blant annet ved invasjonen av Polen; han ble erstattet av Richard Glücks som sjef for IKL. Etter at Eicke falt på østfronten i forbindelse med en flyvning i et rekognoseringsfly av typen Fieseler Storch, slo en gruppe frivillige fra hans divisjon seg gjennom de sovjetiske linjene for å hente hans levninger.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12497267h
  2. ^ Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936
  3. ^ Weale 2013, s. 105
  4. ^ Gritschneder 1993, s. 32-36
  5. ^ Weale 2013, s. 112
  6. ^ Mitcham & Mueller 2000, s. 271

LitteraturRediger

  • ”Der Führer hat Sie zum Tode verurteilt...”: Hitlers "Röhm-Putsch"-Morde vor Gericht (tyska). München: C.H. Beck. 2008. ISBN 3-406-37651-7. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Hitler's Commanders: Officers of the Wehrmacht, the Luftwaffe, the Kriegsmarine, and the Waffen-SS (engelsk). London: Cassell. 2000. ISBN 0-304-35315-9. 
  • SS: en ny historia. Stockholm: Fischer & Co. 2013. ISBN 978-91-86597-41-2. 
  • SS-division Totenkopf: historien om dödskalledivisionen 1939-1945. Hallstavik: Svenskt militärhistoriskt bibliotek. 2007. ISBN 9789185789047. 

Eksterne lenkerRediger