The Division Bell

The Division Bell er et album av Pink Floyd, utgitt i 1994. Dette er det nest siste studioalbumet fra Pink Floyd og det andre studioalbumet som er gitt ut etter at Roger Waters forlot bandet. Det er også det mest selgende Pink Floyd-albumet siden The Wall. Albumet inntok førsteplass på hitlistene over store deler av verden, inkludert USA og Norge. I USA ble det solgt hele 465 000 album den første uken etter utgivelsen. Albumet fikk variable anmeldelser da det kom ut.

The Division Bell
Expo Pink Floyd - Division Bell.jpg
Studioalbum med Pink Floyd
FormatCD
Kassett
LP
Minidisc[1]
Utgitt30. mars 1994
InnspiltAstoria
Britannia Row
Abbey Road Studios
Metropolis
The Creek 19931994
SjangerProgressiv rock
Lengde66:32
SpråkEngelsk
PlateselskapEMI Records (Storbritannia)
Columbia Records (USA)
Produsent(er)David Gilmour
Bob Ezrin
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Delicate Sound of Thunder
(1987)
The Division Bell
(1994)
P•U•L•S•E
(1995)
Singler fra The Division Bell
«Take It Back»
  • Utgitt: 16. mai 1994
  • «High Hopes»/«Keep Talking»

    • Utgitt: 17. oktober 1994

    «High Hopes»

    • Utgitt: 1994
    Fra utstillingen Pink Floyd: Their Mortal Remains, 2017

    Richard Wright kom tilbake som fullverdig medlem av bandet for første gang siden han forlot Pink Floyd under innspillingen av The Wall. Han medvirker som komponist på fem av sangene, og er vokalist på «Wearing the Inside Out». Likevel er det bandets gitarist David Gilmour som er det dominerende medlemmet på dette albumet. Tekstene skrev han for en stor del i sammenheng med sin daværende kjæreste Polly Samson, som han senere giftet seg med. Den røde tråden i albumets tekster er mangel på evnen til å kommunisere. Flere av tekstene er blitt tolket som kritikk av Roger Waters, som etter at han forlot Pink Floyd i 1985 hadde vært i konstant konflikt med Gilmour, Mason og Wright. Samson har erkjent at teksten på det andre verset av «Poles Apart» omhandler Waters, mens det første verset er dedisert til Pink Floyds første leder, Syd Barrett.

    Musikalsk gjør ikke Pink Floyd de store eksperimentelle endringene og lydbildet minner mer om enkelte av Pink Floyds album fra første halvdel av 1970-tallet. David Gilmours gitarlyd kan best beskrives som lyrisk, mens Richard Wrights tangenter og spesielle akkordsammensetninger er mer fremtredende enn på nesten 20 år. Bandet benytter også på dette albumet en rekke lydeffekter. Den britiske matematikeren Stephen Hawking høres på «Keep Talking». Hawking mistet taleevnen på grunn av amyotrofisk lateralsklerose, og snakket gjennom en talesynthesizer.

    Douglas Adams, forfatteren av blant annet «Haikerens guide til galaksen», var en personlig venn av David Gilmour og ble på sin 42-årsdag invitert til å opptre som gjesteartist på en av bandets konserter i London i 1994. Han spilte venstrehendt rytmegitar på låtene «Brain Damage» og «Eclipse». Det sies at Adams fikk velge tittelen på dette albumet ved å velge ord fra sangtekstene på albumet.

    Med låten «Marooned» vant Pink Floyd en Grammy-pris for beste instrumentallåt, bandets første Grammy-pris. Som eneste sted i verden ble låten også fremført live på Pink Floyds to konserter på Valle Hovin stadion i Oslo i 1994.

    SporlisteRediger

    1. «Cluster One» (Wright/Gilmour) – 5:58
      • Instrumental
    2. «What Do You Want from Me» (Gilmour/Wright/Samson) – 4:21
      • Hovedvokal: David Gilmour
    3. «Poles Apart» (Gilmour/Wright/Samson/Laird-Clowes) – 7:04
      • Hovedvokal: David Gilmour
    4. «Marooned» (Wright/Gilmour) – 5:29
      • Instrumental
    5. «A Great Day for Freedom» (Gilmour/Samson) – 4:17
      • Hovedvokal: David Gilmour
    6. «Wearing the Inside Out» (Wright/Moore) – 6:49
      • Hovedvokal: Richard Wright og David Gilmour
    7. «Take It Back» (Gilmour/Ezrin/Samson/Laird-Clowes) – 6:12
      • Hovedvokal: David Gilmour
    8. «Coming Back to Life» (Gilmour) – 6:19
      • Hovedvokal: David Gilmour
    9. «Keep Talking» (Wright/Gilmour/Samson) – 6:11
      • Hovedvokal: David Gilmour
    10. «Lost for Words» (Gilmour/Samson) – 5:14
      • Hovedvokal: David Gilmour
    11. «High Hopes» (Gilmour/Samson) – 8:32
      • Hovedvokal: David Gilmour

    BesetningRediger

    Andre medvirkende

    David Gilmours lydstudio i husbåten «Astoria».  
    Guy Pratt medvirket på bass, Nick Mason på trommer i bakgrunnen, foto fra en konsert i 2005.  
    Carol Kenyon bidro med backingvokal. Foto fra Roger Waters' konsert under Roskildefestivalen 2006.  

    ReferanserRediger

    Eksterne lenkerRediger