Stephen Hawking
| Stephen Hawking | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Stephen William Hawking 8. januar 1942 Oxford | ||
| Død | 14. mars 2018 (76 år) Cambridge | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Ektefelle | Jane Wilde Hawking, Elaine Mason | ||
| Barn | Lucy Hawking, Robert Hawking, Tim Hawking | ||
| Utdannet ved | University College (1959–1962), Trinity Hall (1962–1966), St Albans School (1952–), St Albans High School for Girls (1950) | ||
| Doktorgradsveileder | Dennis W. Sciama | ||
| Beskjeftigelse | teoretisk fysiker, kosmolog, astrofysiker, matematiker, pedagog, vitenskapsskribent, universitetslærer, skribent, fysiker, faglitterær forfatter, astronom, forsker, fjernsynsskuespiller, forsker | ||
| Parti | ingen | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Medlem av | Royal Society of Arts Order of the Companions of Honour Det pavelige vitenskapsakademi American Philosophical Society National Academy of Sciences Royal Society American Academy of Arts and Sciences STARMUS-festivalen |
||
| Utmerkelser | 41 oppføringer
Albert Einstein-medaljen (1979), Wolfprisen i fysikk (1988), Copleymedaljen (2006), Presidentens frihetsmedalje (2009), Special Breakthrough Prize in Fundamental Physics (2013), Order of the Companions of Honour (1989), Eddingtonmedaljen (1975), Royal Astronomical Societys gullmedalje (1985), kommandør i den britiske imperieorden (1982), Naylorprisen (1999), Oskar Klein-medaljen (2003), Hughesmedaljen (1976), Royal Society Science Books Prize (2002), Albert-medaljen (1999), Michelson–Morley Award (2003), Fonseca Prize (2008), Pius XI Medal (1975), Maxwell Medal and Prize (1976), Dirac-medaljen (1987), Adams Prize (1966), Andrew Gemant Award (1998), The James Smithson Bicentennial Medal (2005), NSS Robert A. Heinlein Memorial Award (2012), Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1989), æresdoktor ved Harvard University (1990), æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1978), Marcel Grossmann Award (1991), Franklinmedaljen (1981), BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2015), Bodleymedaljen (2015), Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989), Albert Einstein Award (1978), Fellow of the Royal Society of Arts, æresdoktor ved Princeton University, æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1989), Dannie Heineman Prize for Mathematical Physics (1976), Lilienfeld Prize (1999), Fyrsten av Asturias-prisene, Fundamental Physics-prisen, Order of the British Empire, Fellow of the Royal Society (1974)
|
||
| Institusjoner | Gonville and Caius College Matematikkfakultetet ved universitetet i Cambridge Perimeter-instituttet for teoretisk fysikk University of Cambridge | ||
| Fagfelt | den generelle relativitetsteorien, kvantegravitasjon, teoretisk fysikk, kosmologi | ||
| Doktorgradsavhandling | Properties of expanding universes | ||
| Kjent for | A Brief History of Time, Black Holes and Baby Universes and Other Essays, The Universe in a Nutshell, On the Shoulders of Giants, God Created the Integers, The Dreams That Stuff Is Made of: The Most Astounding Papers of Quantum Physics and How They Shook the Scientific World, My Brief History | ||
| Akademisk grad | bachelorgrad, doktorgrad | ||
| Signatur | |||
 | |||
Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge[1][2]) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter. Han var forskningsleder ved senteret for teoretisk kosmologi ved Universitetet i Cambridge. Fra 1979 til 2009 hadde han det lucasianske matematikkprofessoratet i Cambridge. Han er særlig kjent for sin forskning på sorte hull og beregning av stråling fra sorte hull kalt Hawking-stråling. Han forsket også på hvordan den generelle relativitetsteorien kan forbindes med kvantemekanikk. Han var talsmann for «mange-verdener tolkningen» av kvantemekanikken.
Hawking var særlig kjent for sin formidling av moderne fysikk, relativitetsteori og kosmologi gjennom populærvitenskaplige bøker.
Innhold
Liv og karriereRediger
Stephen Hawking var sønn av tropelegen Frank Hawking og Isobel Walker.[3]
Foreldrene bodde i London, men under blitzen i andre verdenskrig flyttet de til Oxford for å sikre sønnen en tryggere oppvekst. Da han var åtte år gammel, flyttet familien til St Albans i Hertfordshire, rundt 30 kilometer nord for London, der han gikk på St. Albans School.
Kort tid etter at Hawking fylte 21 ble han diagnostisert med en uspesifisert uhelbredelig sykdom, senere identifisert som den degenerative motonevronsykdommen amyotrofisk lateralsklerose.[3] Lidelsen bandt ham til rullestolen og tok senere fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeidet derfor med en spesiell språkdatamaskin som ble styrt av øynene og enkelte muskler i ansiktet. Dette satte ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer.
Som elev ved St Albans school vant Hawking et studiestipend i fysikk ved University College Oxford der han ble uteksaminert i 1962. Deretter begynte han å studere kosmologi ved Trinity Hall i Cambridge. Førstevalget hans som veileder, Fred Hoyle, var så ettertraktet blant studentene at Hawking valgte den for ham ukjente Dennis Sciama. Valget viste seg å være heldig, for mens Hoyle var tilhenger av den tidsriktige men ufruktbare steady-state-teorien, stilte Sciama seg positiv til teorien om at universet har sitt utspring i et enkelt, voldsomt utbrudd av energi og masse.[4]
Etter å ha fått tittelen ph.d., ble Hawking først Research Fellow og senere Professorial Fellow ved Gonville and Caius College.
I 1973 forlot Hawking Institute of Astronomy og kom til Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics hvor han i 1979 ble den 17. Lucasian Professor of Mathematics, den samme tittelen som Isaac Newton fikk i 1669.[3]
Hawking var gift med Jane Wilde fra 1965 til 1995 og fikk tre barn med henne, Robert, Lucy og Timothy. Mellom 1995 og 2007 var han gift med Elaine Mason, en av hans tidligere pleiere.[3]
VirkeRediger
Hawkings gjennombrudd som kosmolog kom i 1970. Bakgrunnen var et matematisk teorem utarbeidet av Roger Penrose, som ved hjelp av noen forutsetninger viser at den generelle relativitetsteorien innebærer at når svært massive stjerner kollapser fører det til en singularitet, et område der tidrommet har uendelig kurvatur. I samarbeid med Penrose forsto Hawking at det samme matematiske teoremet kunne brukes på universet som hele, dvs. at universet kan ha oppstått av en singularitet der de kjente fysiske lovene er brutt sammen.
I 1974 anvendte Hawking kvantemekanikk for å vise at svarte hull må avgi energi og tilslutt forsvinne, og hevdet at all informasjon som det svarte hullet inneholdt med det ville være borte for alltid. Synspunktet strider mot kvantemekanikkens mest grunnleggende lover og møtte atskillig motbør. Seinere kom Hawkings til at informasjonen er lagret i det svarte hullets hendelseshorisont og blir kodet tilbake i strålingen som det svarte hullet avgir.[3][5]
Ifølge teorien om kosmisk inflasjon gikk det unge universet gjennom en periode med rask ekspansjon, og i 1982 var Hawking blant de første som viste hvordan kvantefluktuasjoner, dvs små variasjoner i massedistribusjonen, kunne lede til ansamlinger av galakser i universet. I disse små krusningene ligger spiren til stjerner, planeter og livet slik vi kjenner det.[5]
Gjennom flere tiår forsøkte Hawking å forene relativitetsteori og kvantemekanikk i den hensikt å presentere en storforent teori (grand unified theory eller GUT) som omfatter og beskriver hele universet, fra mikro- til makrokosmos.[6]
Hawking skrev flere populærvitenskapelige bøker om moderne fysikk, den mest kjente er Univers uten grenser,[7] engelsk originaltittel A Brief History of Time, som kom ut i 1988. Boka forklarer relativitetsteori og kosmologi. Boka solgte 10 millioner eksemplarer globalt og er regnet som er en av tidenes mest suksessfulle populærvitenskaplige bøker.[8] Hawking fikk også bred mediedekning og nådde fram til et stort publikum utenfor fagverdenen. De siste årene av sitt liv advarte Hawking om at menneskeheten trues av roboter, klimaendringer, atomkrig og virus framstilt ved hjelp av genteknikk. Budskapet hans var at menneskeheten må ha planene klare for å håndtere disse truslene.[6]
Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger
I 1982 ble Hawking utnevnt til kommandør av Order of the British Empire, han ble tildelt Wolf-prisen i fysikk i 1988 og i 1989 mottok han Order of the Companions of Honour.
I andre mediaRediger
- I filmen The Theory of Everything fra 2014 ble Hawking fremstilt av Eddie Redmayne.
ReferanserRediger
- ^ Siri Eggen (14. mars 2018). «Stephen Hawking er død». VG. Besøkt 14. mars 2018.
- ^ «Physicist Stephen Hawking dies aged 76» (engelsk). BBC. 14. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018.
- ^ a b c d e Roger Penrose: «Mind over matter»: Stephen Hawking, nekrolog i The Guardian 14. mars 2018
- ^ Stuart Clark (14. mars 2018). «A brief history of Stephen Hawking: A legacy of paradox» (engelsk). New Scientist. Besøkt 16. mars 2018.
- ^ a b Ian Sample: Stephen Hawking, science's brightest star, dies aged 76 , The Guardian 14. mars 2018
- ^ a b Britischer Astrophysiker Stephen Hawking mit 76 Jahren gestorben, Berliner Zeitung 14. mars 2018
- ^ Univers uten grenser. Cappelen. 1988. ISBN 8202161568.
- ^ Leane, Elizabeth (4. januar 2017). «Publishing: A brief history of Stephen Hawking's blockbuster». Nature. 7635 (engelsk). 541: 28–29. doi:10.1038/nature16881. Besøkt 14. januar 2018.
- ^ MacAskill, Ewen (13. august 2009). «Obama presents presidential medal of freedom to 16 recipients». guardian.co.uk. Guardian News and Media. Besøkt 5. mars 2012.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Stephen Hawking – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Stephen Hawking – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Stjerneprofessorens teori om Gud og evigheten – intervju i Aftenposten 26. februar 2006
