Wikipedia

Stephen Hawking

britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter

Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge[16][17]) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter. Han var forskningsleder ved senteret for teoretisk kosmologi ved Universitetet i Cambridge. Fra 1979 til 2009 hadde han det lucasianske matematikkprofessoratet i Cambridge. Han er særlig kjent for sin forskning på sorte hull og beregning av stråling fra sorte hull kalt Hawking-stråling. Han forsket også på hvordan den generelle relativitetsteorien kan forbindes med kvantemekanikk. Han var talsmann for «mange-verdener tolkningen» av kvantemekanikken.

Stephen Hawking
Stephen Hawking.StarChild.jpg
Født8. jan. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oxford[5]Rediger på Wikidata
Død14. mars 2018[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Cambridge[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teoretisk fysiker, kosmolog, skribent[7][8]Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Bachelorgrad (1962), doktorgrad (1966)Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
University College (1959–1962), Trinity Hall (1962–1966)[9], St Albans School (1952–), University of Cambridge[10], St Albans High School for Girls, Byron House SchoolRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder		 Dennis W. SciamaRediger på Wikidata
Ektefelle Jane Wilde Hawking (1965–1991)[11], Elaine Mason (1995–2006)Rediger på Wikidata
Far Frank Hawking[12]Rediger på Wikidata
Mor Isobel Eileen Hawking[12]Rediger på Wikidata
Barn Lucy Hawking, Robert Hawking, Tim HawkingRediger på Wikidata
Parti ingenRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Westminster Abbey[13]Rediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society of Arts (1974–), Det pavelige vitenskapsakademi (1986–), American Philosophical Society (1984–), National Academy of Sciences (1992–), Royal Society (1974), American Academy of Arts and Sciences, STARMUS-festivalenRediger på Wikidata
Utmerkelser Albert Einstein-medaljen (1979)[14], Presidentens frihetsmedalje (2009)[15], Member of the National Academy of Sciences of the United States (1992)Rediger på Wikidata
ArbeidsstedGonville and Caius College (1965–1969), Matematikkfakultetet ved universitetet i Cambridge (1962–1965), Perimeter-instituttet for teoretisk fysikk (2008–2018), University of Cambridge (–2018)Rediger på Wikidata
FagfeltDen generelle relativitetsteorien, kvantegravitasjon, teoretisk fysikk, kosmologi
Doktorgrads-
studenter
42 oppføringer
Don Page, Wu Zhongchao, Marika Taylor, Fay Dowker, Bruce Allen, Raphael Bousso, Bernard Carr, Christophe Galfard, Malcolm Perry, Raymond Laflamme, Thomas Hertog, Gary Gibbons, Jonathan Halliwell, Christopher Pope, Ian Gordon Moss, Andrew Chamblin, Peter David D'Eath, Nicholas P. Warner, Alan Loddon Yuille, James D. E. Grant, Harvey Reall, Simon Frederick Ross, Friedel Epple, James Sparks, Mike Cassidy, Paul Davis, Mike Fawcett, Justin D. Hayward, Christopher J. Hunter, Alan Lapedes, Julian Luttrell, Oisin MacConamhna, Tim Prestidge, Chris Prior, Paul Shellard, Brian Whitt, Zhong Chao Wu, Daksh Lohiya, Stephen Theodore Siklos, Ricardo Monteiro, GianPaolo Procopio, Glenn LyonsRediger på Wikidata
Kjent for
7 oppføringer
A Brief History of Time, Black Holes and Baby Universes and Other Essays, The Universe in a Nutshell, On the Shoulders of Giants, God Created the Integers, The Dreams That Stuff Is Made of: The Most Astounding Papers of Quantum Physics and How They Shook the Scientific World, My Brief HistoryRediger på Wikidata
Signatur
Stephen Hawkings signatur
Stephen Hawking på Commons

Hawking var særlig kjent for sin formidling av moderne fysikk, relativitetsteori og kosmologi gjennom populærvitenskaplige bøker.

Liv og karriereRediger

 
Stephen Hawking i vektløs tilstand ombord i en modifisert Boeing 727

Stephen Hawking var sønn av tropelegen Frank Hawking og Isobel Walker.[18]

Foreldrene bodde i London, men under blitzen i andre verdenskrig flyttet de til Oxford for å sikre sønnen en tryggere oppvekst. Da han var åtte år gammel, flyttet familien til St. Albans i Hertfordshire, rundt 30 kilometer nord for London, der han gikk på St. Albans School.

Kort tid etter at Hawking fylte 21 ble han diagnostisert med en uspesifisert uhelbredelig sykdom, senere identifisert som den degenerative motonevronsykdommen amyotrofisk lateralsklerose.[18] Lidelsen bandt ham til rullestolen og tok senere fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeidet derfor med en spesiell språkdatamaskin som ble styrt av øynene og enkelte muskler i ansiktet. Dette satte ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer.

Som elev ved St Albans school vant Hawking et studiestipend i fysikk ved University College Oxford der han ble uteksaminert i 1962. Deretter begynte han å studere kosmologi ved Trinity Hall i Cambridge. Førstevalget hans som veileder, Fred Hoyle, var så ettertraktet blant studentene at Hawking valgte den for ham ukjente Dennis Sciama. Valget viste seg å være heldig da Hoyle var tilhenger av den tidsriktige, men ufruktbare steady-state-teorien, stilte Sciama seg positiv til teorien om at universet har sitt utspring i et enkelt, voldsomt utbrudd av energi og masse.[19]

Etter å ha fått tittelen ph.d., ble Hawking først Research Fellow og senere Professorial Fellow ved Gonville and Caius College.

I 1973 forlot Hawking Institute of Astronomy og kom til Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics hvor han i 1979 ble den 17. Lucasian Professor of Mathematics, den samme tittelen som Isaac Newton fikk i 1669.[18]

Hawking var gift med Jane Wilde fra 1965 til 1995 og fikk tre barn med henne, Robert, Lucy og Timothy. Mellom 1995 og 2007 var han gift med Elaine Mason, en av hans tidligere pleiere.[18]

VirkeRediger

Hawkings gjennombrudd som kosmolog kom i 1970. Bakgrunnen var et matematisk teorem utarbeidet av Roger Penrose, som ved hjelp av noen forutsetninger viser at den generelle relativitetsteorien innebærer at når svært massive stjerner kollapser fører det til en singularitet, et område der tidrommet har uendelig kurvatur. I samarbeid med Penrose forsto Hawking at det samme matematiske teoremet kunne brukes på universet som hele, dvs. at universet kan ha oppstått av en singularitet der de kjente fysiske lovene er brutt sammen.

I 1974 anvendte Hawking kvantemekanikk for å vise at svarte hull må avgi energi og tilslutt forsvinne, og hevdet at all informasjon som det svarte hullet inneholdt med det ville være borte for alltid. Synspunktet strider mot kvantemekanikkens mest grunnleggende lover og møtte atskillig motbør. Seinere kom Hawkings til at informasjonen er lagret i det svarte hullets hendelseshorisont og blir kodet tilbake i strålingen som det svarte hullet avgir.[18][20]

Ifølge teorien om kosmisk inflasjon gikk det unge universet gjennom en periode med rask ekspansjon, og i 1982 var Hawking blant de første som viste hvordan kvantefluktuasjoner, dvs små variasjoner i massedistribusjonen, kunne lede til ansamlinger av galakser i universet. I disse små krusningene ligger spiren til stjerner, planeter og livet slik vi kjenner det.[20]

Gjennom flere tiår forsøkte Hawking å forene relativitetsteori og kvantemekanikk i den hensikt å presentere en storforent teori (grand unified theory eller GUT) som omfatter og beskriver hele universet, fra mikro- til makrokosmos.[21]

Hawking skrev flere populærvitenskapelige bøker om moderne fysikk, den mest kjente er Univers uten grenser,[22] engelsk originaltittel A Brief History of Time, som kom ut i år 1988. Boka forklarer relativitetsteori og kosmologi. Boka solgte 10 millioner eksemplarer globalt og er regnet som er en av tidenes mest suksessfulle populærvitenskaplige bøker.[23] Hawking fikk også bred mediedekning og nådde fram til et stort publikum utenfor fagverdenen. De siste årene av sitt liv advarte Hawking om at menneskeheten trues av roboter, klimaendringer, atomkrig og virus framstilt ved hjelp av genteknikk. Budskapet hans var at menneskeheten må ha planene klare for å håndtere disse truslene.[21]

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

I 1982 ble Hawking utnevnt til kommandør av Order of the British Empire, han ble tildelt Wolf-prisen i fysikk i 1988 og i 1989 mottok han Order of the Companions of Honour.

I andre mediaRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BBC, BBC News Online, «Stephen Hawking dies aged 76», utgitt 14. mars 2018, besøkt 14. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Stephen William Hawking, Munzinger IBA 00000019246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 27706, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Guardian, TheGuardian.com, «Stephen Hawking, modern cosmology's brightest star, dies aged 76», utgitt 14. mars 2018, besøkt 14. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ bleacherreport.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Guardian emne-ID books/belief/audio/2010/sep/10/booker-shortlist-seamus-heaney-stephen-hawking[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Properties of expanding universes[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ science.howstuffworks.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.francetvinfo.fr[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.einstein-bern.ch[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.senate.gov[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Siri Eggen (14. mars 2018). «Stephen Hawking er død». VG. Besøkt 14. mars 2018. 
  17. ^ «Physicist Stephen Hawking dies aged 76» (engelsk). BBC. 14. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  18. ^ a b c d e Roger Penrose: «Mind over matter»: Stephen Hawking, nekrolog i The Guardian 14. mars 2018
  19. ^ Stuart Clark (14. mars 2018). «A brief history of Stephen Hawking: A legacy of paradox» (engelsk). New Scientist. Besøkt 16. mars 2018. 
  20. ^ a b Ian Sample: Stephen Hawking, science's brightest star, dies aged 76 , The Guardian 14. mars 2018
  21. ^ a b Britischer Astrophysiker Stephen Hawking mit 76 Jahren gestorben, Berliner Zeitung 14. mars 2018
  22. ^ Univers uten grenser. Cappelen. 1988. ISBN 8202161568. 
  23. ^ Leane, Elizabeth (4. januar 2017). «Publishing: A brief history of Stephen Hawking's blockbuster». Nature. 7635 (engelsk). 541: 28–29. doi:10.1038/nature16881. Besøkt 14. januar 2018. 
  24. ^ MacAskill, Ewen (13. august 2009). «Obama presents presidential medal of freedom to 16 recipients». guardian.co.uk. Guardian News and Media. Besøkt 5. mars 2012. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stephen_Hawking&oldid=22939193»