Vitenskapsåret 1985
Vitenskapsåret 1985 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1985.
| Vitenskapsåret 1985 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1983 | 1984 | 1985 | 1986 | 1987 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Innhold
HendelserRediger
Astronomi og romfartRediger
- 27. november – Halleys komet passerer jorden.
FysikkRediger
MedisinRediger
- 19. februar –William Schroeder, en pasient med kunstig hjerte blir den første pasienten av dette slaget til å forlate sykehuset.
- 4. mars – USAs Food and Drug Administration godkjenner en blodtest for å påvise aids-infeksjon og den er benyttet til dags dato ved blodbanker.
- En klassifisert bibliografi over 3500 rapporter om kontrollerte studier innen graviditetsmedisin siden 1940 kommer ut.[1]
- DNA begynner å bli benyttet i rettssaker.[2]
MeteorologiRediger
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1985
MiljøRediger
UtforskingRediger
- 1. september – En felles amerikansk-fransk ekspedisjon lokaliserer vraket av RMS «Titanic».
PrisvinnereRediger
- Bigsbymedaljen: Stephen Sparks[6]
- Brinellmedaljen: Mats Hillert
- Copleymedaljen: Aaron Klug
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Tore Gullstrand
- Nobelprisen:[7]
- Polhemsprisen: Kåre Hannerz
- Steeleprisen: Hassler Whitney, Michael Spivak, Robert Steinberg
- Sylvestermedaljen: John Griggs Thompson
- Turingprisen: Richard Karp
- Wollastonmedaljen: Gerald Joseph Wasserburg[8]
FødslerRediger
DødsfallRediger
- 19. januar – Svein Rosseland, norsk astrofysiker (født 1894)
- 10. mars – C. B. van Niel, nederlandskamerikansk mikrobiolog (født 1897)
- 20. april – Charles Richter, geofysikk og oppfinnere (født 1900)
- 20. juli – Bruno de Finetti, italiensk statistiker (født 1906)
- 7. august - Gábor Szegö, ungarskfødt matematiker (født 1895)
- 7. september – George Pólya, ungarsk matematiker (født 1887)
- 10. september – Ernst Öpik, estisk astronom og astrofysiker (født 1893)
- 22. oktober – Thomas Townsend Brown, amerikansk fysiker (født 1905)
- 24. november – László Bíró, ungarsk oppfinner (født 1899)
ReferanserRediger
- ^ «About the Cochrane Library». The Cochrane Library. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. januar 2011.
- ^ Gaines, Larry (2006). Criminal Justice In Action: The Core. Thomson/Wadsworth. ISBN 0-495-00305-0.
- ^ Penguin Pocket On This Day. Penguin Reference Library. 2006. ISBN 0-14-102715-0.
- ^ Farman, J. C.; Gardiner, B. G.; Shanklin, J. D. (1985). «Large losses of total ozone in Antarctica reveal seasonal ClOx/NOx interaction» (PDF). Nature. 315 (6016): 207–10. Bibcode:1985Natur.315..207F. doi:10.1038/315207a0.
- ^ Zehr, Stephen C. (1994). «Accounting for the Ozone Hole: Scientific Representations of an Anomaly and Prior Incorrect Claims in Public Settings». The Sociological Quarterly. 35: 603–19. doi:10.1111/j.1533-8525.1994.tb00419.x.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.