Terma A/S er en dansk teknologivirksomhet med hovedsete i Lystrup ved Aarhus.

Terma
Org.formAktieselskab
CVR‑nummer41881828
Etablert1949
HovedkontorAarhus kommune
LandDanmark
Nettstedwww.terma.com
Kart
Terma
56°13′46″N 10°14′49″Ø

Produkter rediger

Terma har utviklet seg fra lokal fabrikasjon av termometre til en verdensomspennende produsent av højteknologisk utstyr som:

Blant kundene er Søværnet og Flyvevåbnet i Danmark, de hollandske og amerikanske flyvåpen samt virksomheten Northrop Grumman.

Eksempler på utstyr rediger

European Space Agency (ESA) anvender Termas PCU (power conditioning unit) til å fordele elektrisk energi fra solcellepanelene til utstyret på romsondene Rosetta, Mars Express og Venus Express. Huygens-sonden, som landet på Saturn-månen Titan i 2004, hadde en tidtager fra Terma for å spare på batteriene.

Terma har også deltatt i ESAs ExoMars-ferd, hvortil Terma har utviklet en remote terminal and power unit (RTPU) for landingsmodulen Schiaparelli.[1]

Anlegg rediger

I Danmark har Terma anlegg i Lystrup, Grenaa, Herlev og Skive. Internasjonalt har Terma anlegg i Leiden, Holland, Darmstadt ved Frankfurt i Tyskland, Singapore, i Washington og Georgia i USA.

Historikk rediger

Terma ble grunnlagt i 1944 av Orla og Svend Aage Jørgensen og fremstilte termometre og manometre. Navnet Terma oppsto av Termometer og Manometer. Terma A/S overtok Terma i 1949 og i løpet av 1950-årene begynte selskapet å bevege seg inn på radarmarkedet, primært med Forsvaret og den danske stat som kunder. Deretter har selskapet fulgt en naturlig utvikling av produkter og representerer nå Danmark som en høyteknologisk virksomhet på det internasjonale markedet. Terma eies i dag av Thomas B. Thriges fond gjennom Thrige Holding A/S.

Referanser rediger

  1. ^ «Terma-dk pressemeddelelse om bidraget til Schiaparelli.». Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 4. juli 2017.