Tel Arad
Tel Arad (hebraisk תל ערד), eller 'gamle' Arad, er lokalisert vest for Dødehavet, omtrent 10 km vest for dagens Arad i et område som er omgitt av fjellrygger kjent som Arad Becken. Stedet er delt inn i en lavere by og en åshøyde som har den eneste noensinne «Huset til Jahve» som er funnet i landet Israel.[1]
Den lavere byen og åshøyden rediger
Det lavereliggende området har først blitt bosatt så langt tilbake som kobberalderen, en gang for rundt 4000 år f.Kr. Utgravninger på stedet har avdekket en omfattende kanaanittisk bosetning som var i bruk fram til rundt år 2650 f.Kr. Stedet synes deretter å ha vært forlatt i over 1500 år inntil det ble bosatt på nytt i den israelittiske tiden fra 1000-tallet f.Kr. og framover (se Jødisk historie), opprinnelig som en stykke land som ikke var innmuret, men anmerket som et offisielt eller hellig besittelse på åsryggen, og senere som en garnisonsby kjent som «citadellet» eller «festningen».
Festningen og helligdommen ble reist på omtrent den tiden da kong David og kong Salomo regjerte i de forente kongedømmene Israel og Judea. Gjenstander som er funnet innenfor helligdommen i festningen er hovedsakelig rester av ofringer som olje, vin, hvete, og lignende som har blitt brakt dit av tallrike mennesker under Davids og Salomos tid og i årene under de senere jødiske kongene inntil kongedømmene ble veltet av babylonernes invasjon på slutten av 500-tallet f.Kr. I persisk, makkabensk tid, romersk og tidlig muslimsk tid fortsatte de lokale bosetterne å frakte gjenstander og ofringer til de hellige stedet på åshøyden. Markører av disse religiøse oldtidstjenestene fra jødene har blitt værende inntil våre dager ved at det ble avdekket knust keramikk over hele området.
I løpet av regimene til kongene av Judea var festningen i perioder befestet, omgjort og bygget ut inntil den ble endelig ødelagt en gang mellom år 597 f.Kr. og 577 f.Kr. da Jerusalem var under beleiring av den babylonske hersker Nebukadnesar II. Blant de mest fascinerende gjenstandene som er blitt avdekket fra denne tiden er ostraca, keramikk med inskripsjoner, fra midten av 600-tallet f.Kr. som viser til denne citadellet som «Huset til Jahve» (bibelsk begrep, se eksempelvis Andre Mosebok 20:22-24[død lenke]).
Beboelse av Tel Arad og den øvre festningen ble ikke avsluttet med den babylonske beleiringen. Faktisk i løpet av den persiske tiden på 400- og 300-tallet f.Kr. har bortimot et hundre ostraca og annen keramikk blitt skrevet på i arameisk og var hovedsakelig redegjørelser og meddelelser fra de lokale som brakte med seg olje, vin, hvete og lignende til helligdommen. Således har flere citadeller blitt bygget på hverandre og eksisterte inn i hellenistisk og romersk tid. Herodes den store bygget ut den nedre byen med den hensikt å få bygget et større brødbakeri der. Stedet varte fram til romerne ødela Jerusalem og mange jøder flyktet fra det landet som deres hellige skrifter hadde fortalt at Gud hadde gitt dem. Beboerne ved stedet synes helt fordrevet ved år 135 e.Kr. Tel Arad lå deretter i ruiner i rundt 500 år inntil den islamske perioden hvor det tidligere citadellet ble bygget om og omformet av noen muslimske klanfolk i området. Denne perioden varte i rundt 200 år fram til rundt år 861 da den sentrale autoriteten brøt sammen, noe som førte til en tid med utstrakt uro og opprør. Citadellet ble ødelagt og siden ble det ikke bygget nye strukturer på stedet.
Helligdommen på Arad rediger
Tempelet ved Arad ble avdekket av arkeologen Yohanan Aharoni i 1962 som tilbrakte resten av sitt liv på å undersøke og gruble over stedets mysterier, og døde her på midten av 1970-tallet.
Det imponerende tempelet er det eneste jødiske tempelet som hittil er avdekket av arkeologene. Røkelsealterne og to «stående steiner» kan ha vært dedikert til Jahve og Asjera,[2] sistnevnte er en eldre semittisk modergudinne som blir nevnt flere steder i Bibelen, blant annet i Jeremias bok. En inskripsjon funnet ved stedet av Aharoni nevner et «hus for Jahve», noe som den amerikanske arkeologen William G. Dever mener kan vise til tempelet ved Arad eller tempelet i Jerusalem.[3]
Den nedre bosetningen og det øvre israelittiske citadellet er i dag en del av Tel Arads nasjonalpark som har begynt prosjekter for å restituere murene på begge steder.
Referanser rediger
- ^ Aharoni, Yohanan (1981): Arad Inscriptions. University of Virginia: Israel Exploration Society.
- ^ Mazar, Amihai: «The Divided Monarchy: Comments on Some Archaeological Issues». Sidene 159–80 i The Quest for the Historical Israel: Debating Archaeology and the History of Early Israel (Archaeology and Biblical Studies) Society of Biblical Literature (Sep 2007) ISBN 978-1589832770, s.176
- ^ Dever, William G.: What Did the Biblical Writers Know and When Did They Know It?: What Archaeology Can Tell Us About the Reality of Ancient Israel, Wm. B. Eerdmans Publishing Company (Juni 2002) ISBN 978-0802821263, side 212
Eksterne lenker rediger
- Israel National Parks Authority
- Arad; Stephen Langfur (2003), Near Eastern Tourist Agency
- The Citadel of David and the House of Yahweh at Tel Arad
- The History of the Citadel at Tel Arad, stedets historie
- Fotogalleri av Tel Arad
- Fotogalleri av Tel Arad
- Fotogalleri av Tel arad