Taxman
«Taxman» er en sang skrevet av George Harrison og spilt inn av The Beatles på deres Revolver-album som ble utgitt i august 1966. Det er en ironisk sang som legger ord i munnen på en mann fra skatteetaten.
| «Taxman» | |||
|---|---|---|---|
| Album | Revolver | ||
| Artist, band | The Beatles | ||
| Utgitt | 5. august 1966 | ||
| Innspilt | Abbey Road Studios 20.–22. april 1966 16. mai og 21. juni 1966 | ||
| Sjanger | rock | ||
| Lengde | 2:39 | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Parlophone | ||
| Komponist(er) | George Harrison | ||
| Låtskriver(e) | George Harrison | ||
| Produsent(er) | George Martin | ||
Inspirert av selvangivelsen rediger
George Harrison ble inspirert til å skrive sangen Taxman da han oppdaget hvor mye eller lite han hadde tjent etter at ligningskontoret hadde gjort opp selvangivelsen hans. Tilsynelatende beholdt hvert medlem i The Beatles kun 6 prosent av hva de hadde tjent. Som Harrison selv har sagt: «Taxman skrev jeg etter at jeg ble klar over at selv om vi hadde begynt å tjente penger ga vi egentlig bort det meste av det i skatt. Det var og er fortsatt typisk.» Grunnen for dette var at The Beatles lå i den høyeste skatteklassen i Storbritannia. I et intervju i Playboy i 1984 sa Paul McCartney seg enig med George Harrisons skildring av omstendighetene i sangen Taxman: «George skrev den og jeg spilte gitar på den. Han skrev den i raseri over å oppdage hva ligningskontoret hadde gjort. Han hadde ikke tidligere visst hva de gjør med pengene dine.»
En krøll i teksten oppsto da Harrison kastet inn navn på den daværende britiske statsministeren, Harold Wilson, foruten den framtidige statsministeren Edward Heath. Harrison skilte ikke mellom de to partiene og ga dem begge inn.
I 1987 uttalte Harrison at han hadde vært svært fornøyd at McCartney gikk med på å spille gitar på sangen. Taxman er en av de få sangene hvor han selv ikke håndterte gitaren, og den gnistrende gitarinnledningen gjør ære på Paul McCartneys multitalent på ulike instrumenter. I referanse til McCartneys frenetiske gitarsolo har Harrison sagt «Jeg var glad for å Paul spille på Taxman. Om du legger merke til det, så gjorde han en liten indisk sak på den for meg.»
Utgivelsen og etter rediger
Sangen ble utgitt på albumet Revolver som den første og innledende sangen. Selv om John Lennon og Paul McCartney alltid hadde vært mer profilerte låtskribenter i gruppa gjorde de ofte plass for noen få Harrison-sanger på hvert album – på samme måte som de forsøkte å få til minst en sang som trommeslageren Ringo Starr kunne synge. Ettersom Taxman var det første sporet, ble det lagt til en falsk nedtelling helt i begynnelsen. En meget forvrengt stemme teller ned sammen med Harrison, og om man lytter svært nøye kan man høre McCartney rope den egentlig nedtellingen under den forvrengte stemmen.
I sangen synger Harrison som om han er ligningsmannen. Denne blir fremstilt som en ondskapsfull person som ser etter kreative muligheter for stjele pengene til folk: «If you try to sit, I’ll tax your seat» (Om du forsøker å sitte vil jeg skattelegge stolsetet). Ligningsmannen ber tilhøreren å være takknemlig for at han ikke går tomhendt unna: «Should five percent appear too small / Be thankful I don't take it all» (Om fem prosent synes å være for lite/ hver takknemlig for at jeg ikke tar alt sammen) og «one for you, nineteen for me» (ett for deg, nitten for meg) i en kjølig referanse til den britiske toppskatten på 95 prosent på den tiden. Han går så langt som å anbefale de som dør å oppgi i ligningen de myntene som tradisjonelt blir lagt på øynene til den avdøde: «declare the pennies on your eyes». Sangen avsluttes med å erklære at tilhøreren jobber for ingen andre enn ham: «And you're working for no one but me».
Taxman ble en del av Harrisons konsertrepertoar selv etter at The Beatles hadde blitt oppløst: på hans turne i Japan i 1991 sammen med Eric Clapton var Taxman en del av settet: «Det er en sang som gjelder fortsatt uansett på det sekstitallet, syttitallet, åttitallet eller nittitallet,» erklærte Harrison. «Det er alltid en ligningsfunksjonær.»
I USA ble sangen spilt i radioen hver eneste år rett før selvangivelsen skulle innleveres 15. april (eller en til tre dager etter den 15. om det var helg eller feriedager). Noen postmenn var kjent for noe ondskapsfullt å spille sangen på postkontorets interne lydanlegg de aller siste minuttene hvor selvangivelsen skulle leveres av etternølerne.
Personell rediger
- John Lennon: kor
- Paul McCartney: bass, gitarsolo og kor
- George Harrison: vokal og rytme gitar
- Ringo Starr: trommer, tamburin og kubjelle
Andre versjoner rediger
Sangen har også blitt spilt og innspilt av blant annet Junior Parker, Tom Petty and the Heartbreakers, Stevie Ray Vaughan, og Nickel Creek.
Litteratur rediger
- Fricke, David (Dec. 5, 2001). George's Greatest Moments[død lenke]. Rolling Stone.